Trilobitt
Fossil av trilobitt fra ordovicium, Tsjekkia.
Trilobitt
Av /Shutterstock.

Ordovicium er en periode i geologisk tidsregning, fra 485,5 til 444,8 millioner år tilbake i tid.

Faktaboks

Uttale
ordovˈisium
Etymologi

Perioden er oppkalt etter en gammel keltisk folkegruppe, av romerne kalt Ordovices.

Plassering i geologisk tidsregning

Ordovicium var perioden etter kambrium og før silur. Perioden ordovicium kan deles i tre epoker: Undre, midtre og øvre ordovicium (også kalt tidlig, midtre og sen).

Bergartene som ble dannet i den ordoviciske perioden, utgjør det ordoviciske system eller ordoviciumsystemet, først definert i 1879 fra Arenigfjellene mellom England og Wales av den engelske geologen Charles Lapworth.

Bergarter og endringer i jordoverflaten

Fra ordovicium finnes det fossilrike bergarter på alle kontinenter, hvorav mange ble avsatt i eller ved grunne hav. Den baltiske jordplaten med Norge var til å begynne med atskilt fra Den laurentiske jordplaten (med dagens Nord-Amerika og Grønland) av Iapetushavet.

Begge områdene lå langt i sør, og i løpet av perioden skrumpet Iapetushavet inn. Landområdene på hver side støtte sammen, slik at en fjellkjede begynte å danne seg mellom dem. Det ble betydelig vulkansk virksomhet langs øybuer, og store deler av havbunnen ble skjøvet på land og innkapslet i en sammenklemt sone, som i Nord-Europa er kjent som den kaledonske fjellkjede.

Langt i sør drev et stort landområde med dagens Sør-Amerika, Afrika, India og Australia inn over det som var den tids sydpol og ble nediset. Den ordoviciske istiden varte her i 10–15 millioner år og førte til at havnivået ellers i verden ble senket med omtrent 100 meter.

Dyr og planter

Fossil av Rhabdinopora, en type graptolitter fra tidlig ordovicium (488 millioner år gammel), funnet ved Slemmestad i Norge.
.
Lisens: Begrenset gjenbruk

De første landplantene oppstod i ordovicium.

I havet skjedde det en stor oppblomstring av livet i ordovicium, med mange nye ordener, familier, slekter og arter, noe som kalles Great Ordovician Biodiversification Event (GOBE). Det ble en rikere variasjon av dyr med kalkskall i ordovicium enn i kambrium. Foruten trilobitter fantes det et rikt utvalg med graptolitter, brachiopoder og koraller, sjøliljer (krinoider), blekkspruter (nautiloideer). Bryozoene oppstod antakelig i ordovicium.

Ved slutten av ordovicium skjedde det en masseutryddelse av livet i havet (ordovicium-silur-utryddelsen), som utryddet omtrent 86 prosent av alle arter.

Ordovicium i Norge

I vårt land finnes to serier av ordoviciske bergarter:

  • Bergarter dannet av sedimenter avsatt på en grunn plattform. Sedimentene er omdannet til svarte og grå skifre, siltstein, knolleskifer, knollekalk, kalkstein og sandstein og finnes særlig i Oslofeltet og langs randen av fjellkjeden mellom Stavanger og Finnmark. De ble avleiret i et grunt hav som strakk seg over Sverige mot de baltiske statene. Området lå dengang på den sørlige halvkule, noe sør for ekvator. Oslofeltet er svært rikt på fossiler fra ordovicium.
  • Bergarter dannet i det tidligere Iapetushavet nordvest for den nåværende kysten og senere skjøvet inn i den kaledonske fjellkjede. Fjellkjedens ordoviciske bergarter finnes vest i landet, hele veien mellom Stavanger og Finnmark. Her er det tale om både omdannede avleiringer, magmatiske bergarter og gammel havbunn som ble stuvet sammen og transportert i sørøstlig retning som skyvedekker. I noen av de omdannede sedimentene finnes mer eller mindre godt bevarte fossiler. Omvandlet havbunn finnes i de såkalte ofiolitt-kompleksene, som omfatter sekvenser med gabbro, tettstilte diabasganger, putelava og omvandlede dyphavsedimenter. Noen av våre viktigste kisforekomster finnes i slike bergarter.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg