Meland. Det karakteristiske kulturlandskapet på Holsnøya har flere spor etter tidlig bosetning, bl.a. rester av steinhus, terrassemurer og setegårder. Bildet er fra Espetveit. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Meland av Billedbyrået/NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Meland, kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland, omfatter Holsnøy (88,8 km2), Flatøy (2,2 km2) og noen mindre øyer mellom Radfjorden og Herdlefjorden nord for Byfjorden, Bergen.

Kommunen ble opprettet i 1923 ved utskilling fra daværende Alversund kommune. Den fikk sine nåværende grenser i 1964 da Hanevikområdet på østsiden av Askøyna ble overført til Askøy, samtidig som Meland ble tillagt Flatøy fra den tidligere Hamre kommune og nordre del av Holsenøya fra de tidligere kommunene Herdla og Sæbø.

Meland, Lindås og Radøy har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen i hele kommunen hører til Bergensfeltet som her har strøkretning nordvest–sørøst. Lendet skifter mellom høyderygger og myrlendte dalsøkk. Høyeste punkt er Eldsfjellet (324 moh.) på nordre del av Holsnøy.

Bosetningen er jevnt spredt, med konsentrasjon i og omkring administrasjonssenteret Frekhaug (2645 innbyggere 2016) i sørenden av Holsnøy der en stor del av bolig- og næringsutbyggingen foregår. Meland har fem andre tettsteder, tre andre sør på Holsnøy (Holme, Dalemarka og Moldekleiv), ett lenger nord på øya (Vikevåg) og ett på Flatøy (Krossneset; dels også på Holsnøy). I alt 67 prosent av Melands befolkning bor i tettsteder (2016) mot 83 prosent i fylket som helhet.

Meland har siden slutten av 1960-tallet hatt økende folketall, med særlig sterkt vekst etter åpningen av Nordhordlandsbrua i 1994. I tiårsperioden 2007-17 økte folketallet med gjennomsnittlig 2,9 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet. Meland hadde i den perioden størst prosentvis tilvekst av alle fylkets kommuner.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industrien viktigste næring etter sysselsetting med 26 prosent av arbeidsplassene i 2015, 33 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning. Viktigste industribransjer er verkstedindustri og trelast-/trevareindustri med henholdsvis 88 og ni prosent av industriens sysselsatte (2014).

Meland har stor utpendling, noe som ikke minst skyldes nærheten til Bergen. I alt 67 prosent av kommunens bosatte yrkestakere hadde i 2015 arbeid utenfor kommunen, 38 prosent i Bergen og 19 prosent i de øvrige nordhordlandskommunene, hvorav 17 prosent i Lindås alene.

Jordbruket i kommunen relativt beskjedent og i overveiende grad basert på storfe- og sauehold; noe hagebruk. Det drives lite fiske i kommunen.

Meland har fastlandsforbindelse med Lindåshalvøya i nordøst og Åsane i Bergen i sørøst, begge ved Fv. 564 via Flatøy og E 39. Fv. 564 går vestover langs sørsiden av Holsnøy.

Nordhordland folkehøgskole er landets største og ligger på Frekhaug. Den eies av Nordhordland Indremisjon.

Meland hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulenLindåsMasfjordenModalenOsterøy og Radøy.

Meland kommune tilsvarer soknet Meland i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Meland til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Meland kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 17 grunnkretser:

  • Meland nord: Husebø, Landsvik, Rossland, Io, Ryland, Brakstad, Bjørndal, Holme
  • Meland sør: Gaustad, Grasdal, Moldekleiv, Flatøy, Fosse, Frekhaug, Mjåtveit, Sagstad, Meland

Det særpregede kulturlandskapet på Holsnøya har flere spor etter tidlig bosetning, bl.a. rester av steinhus, terrassemurer og setegårder. Holmeknappen sjøbu (fra 1700-tallet) restaurert 1992, med utstyr fra tønneproduksjon og sildesalting. Holmestova, en av de eldste røykstuene i Nordhordland, trolig fra 1551.

Gården Meland har vært kirkested siden midten av 1200-tallet. Stavkirken som stod her, var i bruk frem til 1616 da det ble bygd en ny tømmerkirke på samme sted. Denne ble revet i 1816. Ny Meland kirke, en langkirke i tre, ble reist 1866; den ble restaurert 1955.

Kommunevåpenet (godkjent 1987) har en sølv nedvendt navarspiss mot en rød bakgrunn; viser til den tradisjonelle produksjonen av navarbor i kommunen.

Navnet kommer av norrønt Meðalland, 'gården som ligger i midten', dvs. mellom gårdene Bjørnestad og Erstad.

  • Flatøy, Olav: Meland kommune gjennom 50 år, 1973, isbn 82-990268-0-6, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

4. august 2009 skrev Haakon Aase

Hei!

Det står i artikkelen om Meland at den siste kyrkja vart reist i 1816. Det meiner eg bestemt må vera feil. Eg trur det rette årstalet er enten 1865 eller 1866.

Beste helsing
Haakon Aase

12. august 2014 svarte Sverre Olav Lundal

Etter den seinaste oppdateringa står det framleis at kyrkja vart reist i 1816. I Våre Kirker og på Kirkebyggdatabasen Kirkesøk står det 1866. Arkitekten var Johannes A. Øvsthus, som også teikna Modalen kyrkje, reist i 1883.

13. august 2014 svarte Geir Thorsnæs

Mine kilder sier også 1866, og den manglende oppdateringen var en ren forglemmelse. Takk for påminnelsen!
Geir Thorsnæs

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.