Fylkesvåpen

. Begrenset gjenbruk

Vest-Agder er Norges sørligste fylke. Det omfatter kyststrekningen fra Kvåsefjorden øst for Kristiansand til Åna-Sira, den nedre del av Otras dalføre (Torridalen) og de nord–sørgående dalene Mandalen, Audnedalen, Lyngdalen, Kvinesdalen og Sirdalen med omliggende skogs-, hei- og fjellområder. Fylket grenser i øst og nord til Aust-Agder og i vest til Rogaland. I Vest-Agder ligger Norges sørligste punkt, øya Pysen, sørøst for Mandal. Lindesnes er sørligst på fastlandet.

Vest-Agder ble opprettet som fylke i 1685 ved deling av daværende Agdesiden (Christiansand) amt, etablert i 1662, i to: Nedenes (nåværende Aust-Agder) og Lister og Mandal amt (nåværende Vest-Agder). Åseral kommune ble i 1880 overført fra Nedenes til Lister og Mandal amt. Vest-Agder fikk sitt nåværende navn i 1919.

Om navnet, se Agder.

Fylkesvåpenet, som ble godkjent i 1958, har et gull eiketre mot en grønn bakgrunn, og gjenspeiler natur, næringsliv og historie.

Vest-Agder ligger i sin helhet innenfor det sørnorske grunnfjellsområdet. I sørøst består berggrunnen for det meste av gneis, lenger vest og nord er innslaget av granitt større. Strøkretningen er hovedsakelig nord–sør, noe vassdragene bærer tydelig preg av. Ved Knaben øverst i Kvinesdalen er det en betydelig molybdenforekomst som frem til 1974, da driften ble nedlagt, var blant Europas viktigste molybdenbrudd. Ved kysten finnes kvarts- og feltspatforekomster som tidvis har vært drevet.

Løsavsetningene i fylket er beskjedne, noe som avspeiles i begrensede arealer til jordbruk. Etter istiden ble bare små områder oversvømmet av havet. Den marine grensen ligger på om lag 50 meters høyde i fylkets østlige områder, noe lavere mot grensen til Rogaland. Tvers over de nord–sørgående dalene ligger en morene etter et opphold i isens tilbaketrekning. Denne demmer opp blant annet Lygna i Lyngdalen og Sirdalsvatnet.

Jordsmonnet består de fleste steder av en oftest tynn bunnmorene fra istiden, og i de nedre delene av dalene har man marine avsetninger. Ytre del av Lista har mer betydelige løsavsetninger. Disse er brakt med isen og avsatt under istiden. De danner en lav, flat kystbrem utenfor det bakenforliggende heilandskapet.

Landskapet er småkupert ved kysten med for det meste lave, skogløse koller og trebevokste smådaler innimellom. Høydeforskjellene i kyststrøkene er tydelig større vest for Lindesnes, og fjordene er her gjennomgående betydelig lengre enn i øst. Fra øya Hidra og vestover til fylkesgrensen er kysten svært lite innskåret av fjorder. Utenfor kysten ligger en vakker skjærgård. Denne mangler imidlertid vest for Hidra og utenfor Lindesnes og Lista.

Fra kysten strekker flere nord–sørgående daler seg nordover med heiområder imellom. Dalene går jevnt over i de bakenforliggende hei- og fjellområdene. Skoggrensen når opp i 600 meter over havet i øst og 400 meter i de vestlige delene av fylket. Heiene er således skogkledde inntil 60–70 kilometer fra kysten i øst og 25–30 km i vest. Omkring de øvre deler av Kvinesdalen og Sirdalen ligger fjellområdene ca. 1000 meter over havet. Lengst nord, mot grensen til Valle i Aust-Agder, ligger fylkets høyeste topp, Urddalsknuten på 1433 meter.

Jordbruksarealet er gått ned siden 1950-årene, fra 224 000 dekar i 1959 til 183 600 dekar i 2014. Det er 2,5 prosent av fylkets areal mot 3,0 prosent i hele landet. Brukene er gjennomgående små, i 2014 166 dekar i gjennomsnitt mot 230 dekar i landet som helhet. Den lave bruksstørrelsen henger særlig sammen med topografien i fylket.

Bare 31 prosent av brukene med over fem dekar jordbruksareal var i 2014 på over 200 dekar, mot 42 prosent for hele landet. Av jordbruksarealet ble bare tre prosent brukt til korn i 2013, mens 96 prosent ble brukt til slått og beite. Melkeproduksjon betyr mest i jordbruket. I nord blir store områder benyttet som beite for sau, men disse kommer vesentlig fra Rogaland. Saueholdet utgjorde i 2015 25 300 vinterforede dyr. Jordbruket betyr relativt sett mest i indre strøk, men fylkets viktigste jordbruksarealer finnes i de nedre deler av dalene og på Lista. I de vestre og indre bygdene er saueholdet størst.

Det meste av skogen finnes i de nedre dalene og i heiene mellom disse. Helt ute ved kysten er det mer sparsomt med skog. Det produktive skogarealet er på om lag 2473 kvadratkilometer og utgjør 37 prosent av arealet i fylket. Samlet skogavvirkning til salg og industriell produksjon var i 2013 ca. 258 500 kubikkmeter.

I 2013 ilandførte fiskerne hjemmehørende i Vest-Agder om lag 25 809 tonn fisk til en samlet førstehåndsverdi av 207,5 millioner kroner. Etter verdi er skalldyrfisket, i vesentlig grad reker, viktigst og stod dette året for 41 prosent av fangsten.

Bare en mindre del av fangsten blir ilandført i fylket. I 2013 ble det således ilandført bare 3849 tonn til en førstehåndsverdi på 128,0 millioner kroner til mottakene i Vest-Agder. Skalldyr har med 66 prosent en større andel av førstehåndsverdien av den ilandførte fangsten i fylket.

Elektrisitetsforsyningen formidles gjennom distribusjonsnett opprinnelig eid av Kristiansand Energiverk AS og Vest-Agder Energiverk, senere sammensluttet i Agder Energi AS. Overføringsnettet og hovedfordelingsnettet i fylket eies av Statnett SF og Agder Energi.

I Vest-Agder var produksjonen av elektrisk energi i 2011 8204 gigawatt-timer, GWh, mens nettoforbruket var 5892 GWh. Basert på midlere årsproduksjon stod Vest-Agder med 9813 gigawatt-timer i 2012 for omlag 7,5 prosent av vannkraftverkenes årlige produksjon her i landet.

Det aller meste av produksjonen foregikk per 2012 i vassdragene (midlere årsproduksjon 2012): Otra med 847, Mandalselva med 1679 og Sira inkludert overføringer fra Kvina 6475 GWh. Gjenværende utbyggbar vannkraft i fylket er beregnet til cirka 1021 gigawatt-timer i midlere årsproduksjon. Dette er 3,6 prosent av landets totale gjenværende potensial. 1050 GWh er per 2012 vernet.

Vinterturismen er i vekst, med turistsentre og alpinanlegg blant annet i Sirdal, Kvinesdal og Åseral, men fortsatt er Agderfylkene sommerferiefylkene fremfor noen. Skjærgården i Vest-Agder er tett bebygd med hytter og ferieanlegg. I 2014 hadde fylkets hoteller, gjestgiverier med videre til sammen 582 000 gjestedøgn, som var 3,3 prosent av landets gjestedøgn. Hele 86 prosent var norske turister.

Av fylkets mange turistattraksjoner kan nevnes Lindesnes med fyrtårn (vedrørende Norges sørligste punkt på fastlandet, se Lindesnes halvøy), Christiansholm fort og Dyreparken i Kristiansand, de gamle bygningsmiljøene i Ny-Hellesund, Loshavn og Svinør og de nedlagte gruvene i Knaben. Også Tonstad kraftverk er et godt besøkt turistmål, likeledes veteranjernbanen som trafikkerer den sørligste delen av Setesdalsbanen i Vennesla, Grovane–Røyknes.

Sørlandsbanen går øst–vest gjennom fylket et stykke innenfor kysten. De mange nord–sørgående dalene har nødvendiggjort en rekke lange tunneler mellom Kristiansand og grensen mot Rogaland, blant annet landets fjerde og femte lengste jernbanetunneler, Kvinesheitunnelen på 9065 meter og Hægebostadtunnelen på 8474 meter. Fra 2015 har Kristiansand ti daglige forbindelser med Stavanger og ni med Oslo.

E 18/E 39 (E 18 øst for Kristiansand) går gjennom fylket like innenfor kysten. Veien passerer alle de største tettstedene unntatt Farsund og Vennesla. I nord går fylkesvei 42 ArendalEgersund gjennom fylket, på tvers av de nord-sørgående dalførene. I flere av disse dalene går riks- og fylkesveier som binder de indre strøkene sammen med kystområdene. Viktigst er Setesdalsveien (riksvei 9, Kristiansand–Haukeligrend) og riksvei 41 (Kristiansand–Brunkeberg) som begge forbinder E18/E 39 med E 134 over Haukeli.

Ellers merkes en del viktige lokalforbindelser mellom kyststrøkene og fylkesvei 42 i nord: fylkesvei 466 fra Flekkefjord, fylkesvei 465 fra Liknes i Kvinesdal, fylkesvei 43 fra Farsund og Lyngdal, fylkesvei 460 fra Lindesnes, fylkesvei 455 fra Mandal og fylkesvei 405 fra Kristiansand og Vennesla.

Vest-Agder hadde i 2013 3980 kilometer offentlige veier, 4,2 prosent av landets veinett. Av dette er 237 km riks- og europaveier. Kristiansand har fergeforbindelse til Danmark. Kjevik flyplass ved Kristiansand har i tillegg til en rekke innenlandske forbindelser også internasjonal trafikk. Flyplassen på Lista har bare charter- og godstrafikk.

Areal (km²) Innbyggere 2015
Kristiansand 277 87 446
Mandal 223 15 437
Farsund 263 9 596
Flekkefjord 544 9 069
Vennesla 384 14 095
Songdalen 216 6 354
Søgne 151 11 217
Marnardal 395 2 294
Åseral 888 925
Audnedal 251 1 750
Lindesnes 316 4 880
Lyngdal 391 8 335
Hægebostad 462 1 693
Kvinesdal 962 5 948
Sirdal 1 555 1 838
I alt 7 277 180 877
Innbyggere 2014
Kristiansand 59 681
Korsvik 16 335
Vennesla 12 242
Mandal 10 644
Søgne 8 907
Flekkefjord 5 954
Lyngdal 4 718
Skålevik 3 308
Farsund 3 248
Liknes 2 405
Nodeland 2 137
Vanse 1 981
Vigeland 1 461
Strai 1 332
Nodelandsheia 1 152
Vestbygda 1 105

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.