Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Kommune i Hordaland fylke, i Nordhordland, nordvest for Bergen. Kommunen omfatter størstedelen av selve øya Radøy (Radøyni; 110,7 km2) samt 268 andre øyer, holmer og skjær sørvest for Lindåshalvøya. Radøy kommune ligger mellom Holsnøy (Meland kommune) i sørvest og Lindåshalvøya og øyene utenfor (Lindås og Austrheim kommuner) i nordøst og nord).

Radøy ble opprettet i 1964 ved sammenslåing av de tidligere kommunene Hordabø, Manger og Sæbø (unntatt Titland krets).  Samtidig ble Radøy tillagt Sletta-gårdene fra Lindås, Straume krets med Fesøyna fra Austrheim og øya Bongno fra den tidligere kommunen Herdla.

Meland, Lindås og Radøy har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen tilhører Bergensbuene som i kommunen har en fremherskende nordvest–sørøstlig strøksretning og vekslende soner bestående av anortositt, mangeritt, gabbro og gneis.

Landskapet preges av langstrakte, lave rygger, mange steder lyngkledder heier, i strøksretningen. Mellom ryggene finner en lavereliggende, stedvis skogkledde, senkninger, ofte med myrer og vann. Strøksretningen preger viker, strender og øyer over hele kommunen. Høyeste punkt, Morkefjellet, 217 moh., ligger sentralt på Radøyni.

Bosetningen er jevnt fordelt på Radøyni. Her ligger kommunens tre tettsteder (innbyggertall 2016): Austmarka (392) på østsiden av øya og administrasjonssenteret Manger (1095) og Haugland (Bøvågen; 438) på vestsiden av øya. I alt 38 prosent av folkemengden i Radøy kommune bodde i 2016 i tettsteder; til sammenligning var andelen i Hordaland dette året 83 prosent.

I tiårsperioden 2007-17 hadde Radøy en årlig befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,0 prosent mot 1,5 prosent for Nordhordlands-kommunene samlet og 1,3 prosent for Hordaland fylke i samme periode.

Industrien er etter offentlig administrasjon og tjenesteyting Radøys viktigste næring med 17 prosent av arbeidsplassene, 25 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning (2015). Industrien er variert med hovedvekt på verkstedindustri som i 2015 hadde 54 prosent av industriens sysselsetting, det aller meste i bygging av skip og oljeplattformer. Denne industrien består av en rekke bedrifter som arbeider innen rammen av samarbeidsorganet Subsea Island. Andre viktige industribransjer er (andel av industriens sysselsetting 2015): næringsmiddelindustri (14 prosent),  tekstilindustri (15 prosent), blant annet produksjon av garn, nøter og oppdrettsmærer (AS Fiskenett)) og trevareindustri (ni prosent, blant annet Natre Vinduer AS). Det meste av industrien ligger i eller ved de tre tettstedene.

Primærnæringen omfatter knapt seks prosent av arbeidsplassene i Radøy. Jordbruket er basert på husdyrhold; praktisk talt hele jordbruksarealet er eng og beite. Det holdes særlig storfe, sau og høns. Fiskeoppdrett er blitt en viktig næring, de fleste anleggene ligger ved Bøvågen i nordvest.

Rundt 54 prosent av de bosatte yrkesaktive i Radøy har arbeid utenfor kommunen (2015) hvorav 17 prosent i Bergen og i alt 28 prosent i de øvrige nordhordlandskommunene (19 prosent i Lindås alene).

Fv. 565 knytter Radøy til fastlandet ved bro over Alverstraumen til Lindåshalvøya i sør, og ved bro over Fosenstraumen til Austrheim i nord. Radøy har et relativt tett nett av fylkesveier og kommunale veier, og bro- og veiforbindelser til øyene Toska og Floen i sørvest.

I kommunen ligger Manger Folkehøgskule drevet av Hordaland fylkeskommune.

Radøy hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulenLindåsMasfjordenMelandModalen og Osterøy.

Radøy kommune utgjør ett sokn i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Radøy til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Radøy kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 29 grunnkretser:

  • Radøy nord: Marøy, Risnes, Straume, Nordanger, Haugland, Kvalheim, Vågenes, Hella, Grindheim, Sætre, Sletta, Ystebø
  • Radøy sør: Toska, Birkeland, Mangervåg, Manger, Solend, Lie, Marås, Askeland/Taule, Dale, Austmarka, Kalnes, Vetås, Tjore, Sæbø/Hole, Kolstad, Kviste, Bogno

Verdifullt steinalderfunn ved gården Straume lengst nord i kommunen; en mengde redskaper og keramikkskår ble funnet på boplassen, som ble utgravd i begynnelsen av 1960-årene. Funnet er blant de rikeste steinalderfunnene på Vestlandet.

Bogatunet, der deler av huset er fra 1500-tallet, er vernet. Huset bærer preg av middelaldersk byggeskikk. På Marøy nordvest for hovedøya finnes krigsminner (bunkers og fjelldepot) fra den annen verdenskrig. På Sletta rundt fem km nord for kommunesenteret ligger Vestnorsk Utvandringssenter med blant annet bygninger fra de norske immigrantområdene i USA.

Kommunevåpenet (godkjent 1991) har to svarte årekeiper mot en gull bakgrunn; viser til arkeologiske funn i kommunen.

Navnet var i norrøn til Rǫð, her brukt om 'morene, grusrygg', samme ord som 'rad, rekke'.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.