fruktdyrking

Fruktdyrking i Lofthus, ved Sørfjorden

Fruktdyrking vil i Norge si dyrking av epler og pærer (kjernefrukt), plommer og kirsebær (steinfrukt). Fruktdyrking er en viktig næringsvei i mange strøk av landet. De fylkene som har mest fruktdyrking er i rekkefølge: Hordaland, Sogn og Fjordane, Telemark, Buskerud, Vestfold og Rogaland. Hordaland har mest epler, plommer og moreller, mens Sogn og Fjordane har mest pæredyrking. I 2018 var det totale arealet med fruktdyrking i Norge cirka 21 400 dekar. Arealet er vært konstant de siste åra.

Vilkårene for fruktdyrking i Norge er svært varierende. Skal frukten utvikles tilfredsstillende, kreves godt grøftet, varm og dyp jord på en solrik og lun vokseplass. Skredjord, morenejord og forvitringsjord (i silurstrøkene) er best. Stiv leirjord og tørr sandjord er lite skikket. Norges fruktproduksjon er forholdsvis liten, og det innføres mye frukt, både frisk og konservert.

Historikk

I mange land i Asia og Afrika stod fruktdyrking høyt allerede 4000–3000 før vår tidsregning. Kontakt med kulturfolkene i Asia og Egypt førte til at dyrkingen vant innpass også i Europa, først i Hellas og siden også i Italia. Romerske jordbruksforfattere forteller om fruktdyrking. En av dem nevner ca. år 50 hele 29 sorter eple, 43 sorter pære og 8 sorter kirsebær. Etter hvert spredte fruktdyrking seg til alle europeiske land.

I Norge har epler vært dyrket siden vikingtiden. Osebergfunnet har blant annet bevist dette. 54 godt bevarte epler, trolig villepler, ble funnet ved utgravingen. Etter at Norge ble kristnet, tok fruktdyrkingen seg opp, og klostrene ble sentre også for hagebrukets utvikling.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg