Bryggen i Bergen

Bryggen i Bergen, (1857–1945 kalt Tyskebryggen) omfatter den gamle trebebyggelsen på østsiden av Vågen med byggeplan og hustyper fra så vel førhanseatisk som hanseatisk tid. Til Bryggen regnes i dag et område på ca. 13 dekar med 61 fredede bygninger.

I middelalderen omfattet Bryggen all bebyggelse mellom Stretet (Øvregaten) og sjøen fra Holmen i nord til Vågsbunnen i sør. Det var innen dette området byen omkring år 1070 ble grunnlagt av Olav Kyrre, ifølge sagatradisjonen. Som møtested for utveksling av hjemlige varer – først og fremst fisk og fiskeprodukter og varer fra jord-, skog- og februk – med utenlandske varer som korn, malt, mel, øl m.m. vokste Bergen raskt og ble tidlig den viktigste byen i det gamle norske riket.

Fra midten av 1200-tallet fikk utlendingene sitte vinteren over i byen, og de kom etter hvert i stadig større antall – engelskmenn, hollendere, gotlendinger o.a., men særlig tyskere. De sistnevnte slo seg ned på Bryggen, som fra ca. 1350 til 1754 var sete for Det tyske kontor og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomhet i Norge.

Bryggen har opp gjennom århundrene vært rammet av brann en rekke ganger, bl.a. 1248, 1476 og 1702. Brannene har ført til en del endringer i forhold til den middelalderske byggeplanen, men hovedtrekkene i byggeskikk og gateløp var bevart frem til omkring år 1900, da den sørligste delen av trehusbebyggelsen ble revet og erstattet av murgårder i historiserende stil. 1955 brant halvdelen av det som var igjen av de gamle trehusene (oppført etter brannen 1702), og frem til 1979 pågikk arkeologiske undersøkelser i den brente delen. 2002 ble det klarlagt at Bryggen synker med anslagsvis 4 mm i året.

De arkeologiske undersøkelsene har brakt for dagen et rikt materiale til belysning av byens eldste historie. Man har kunnet følge bosetningen fra dens eldste stadier langs stranden, trinn for trinn ut gjennom havneområdet og frem til vår tid med kaianlegg som løper ca. 140 meter ute i det opprinnelige havnebassenget. Et av de tidligste kaianleggene, fra kong Sverres tid omkring 1200, er utgravd i ca. 55 meters lengde. Rester av flere hundre bygninger er utgravd. De eldste er enkle stavbygninger og reisverkshus, senere dominerer laftebygde hus. De aller fleste er lagerbygninger, i de bakre deler undertiden ildhus og forsamlingsrom (schøtstuer). Av mer monumentale bygg som det er gravd frem rester av, er Lavranskirken, nevnt første gang 1206, og Maria gildeskåle, nevnt som møtested for lagtinget 1276. De øvrige funn består for det meste av husgeråd i form av importert keramikk og glass, gjenstander av tre, ben og stein, personlig utstyr, sko og tekstiler, redskaper, skipsdeler, måltidsrester osv. og til sammen 597 runeinnskrifter, for det meste skåret på trepinner. Innskriftene gir oss glimt inn i hverdagslivet til en hjemlig befolkning som i betydelig grad var engasjert i handelsvirksomhet på det lavere plan. En stor del av funnene er import fra de fleste nordeuropeiske land, enkelte funn viser endog til fjernere land som Italia og Grønland.

Det arkeologiske materialet fra utgravningene på Bryggen fikk 1976 sitt eget museum, Bryggens Museum, Erling Dekke Næss' Institutt for Middelalder-arkeologi.