Bryggen i Bergen

I middelalderen omfattet Bryggen all bebyggelse mellom Stretet (Øvregaten) og sjøen fra Holmen i nord til Vågsbunnen i sør. Ifølge sagatradisjonen var det innenfor dette området byen omkring år 1070 ble grunnlagt av Olav Kyrre. Som møtested for utveksling av hjemlige varer – først og fremst fisk og fiskeprodukter og varer fra jord-, skog- og februk – med utenlandske varer som korn, malt, mel, øl med mer, vokste Bergen raskt og ble tidlig den viktigste byen i det gamle norske riket.

Fra midten av 1200-tallet fikk utlendingene sitte vinteren over i byen, og de kom etter hvert i stadig større antall – engelskmenn, hollendere, gotlendinger og andre, men særlig tyskere. De sistnevnte slo seg ned på Bryggen, som fra rundt 1350 til 1754 var sete for Det tyske kontor og dermed knutepunkt for den hanseatiske handelsvirksomheten i Norge.

Bryggen har opp gjennom århundrene vært rammet av brann en rekke ganger, blant annet i 1248, 1476 og 1702. Brannene har ført til en del endringer i forhold til den middelalderske byggeplanen, men hovedtrekkene i byggeskikk og gateløp var bevart frem til omkring år 1900, da den sørligste delen av trehusbebyggelsen ble revet og erstattet av murgårder i historiserende stil. I 1955 brant halvdelen av det som var igjen av de gamle trehusene (oppført etter brannen i 1702), og frem til 1979 pågikk arkeologiske undersøkelser i den brente delen. I 2002 ble det klarlagt at Bryggen synker med anslagsvis fire millimeter i året.

De arkeologiske undersøkelsene har brakt for dagen et rikt materiale til belysning av byens eldste historie. Man har kunnet følge bosetningen fra dens eldste stadier langs stranden, trinn for trinn ut gjennom havneområdet og frem til vår tid med kaianlegg som løper rundt 140 meter ute i det opprinnelige havnebassenget. Et av de tidligste kaianleggene, fra kong Sverres tid omkring 1200, er utgravd i om lag 55 meters lengde.

Rester av flere hundre bygninger er utgravd. De eldste er enkle stavbygninger og reisverkshus, senere dominerer laftebygde hus. De aller fleste er lagerbygninger, i de bakre deler også noen ildhus og forsamlingsrom (schøtstuer). Av mer monumentale bygg som det er gravd frem rester av, er Lavranskirken, nevnt første gang i 1206, og Maria Gildeskåle, nevnt som møtested for lagtinget i 1276.

De øvrige funnene består for det meste av husgeråd i form av importert keramikk og glass, gjenstander av tre, ben og stein, personlig utstyr, sko og tekstiler, redskaper, skipsdeler, måltidsrester og til sammen 597 runeinnskrifter, for det meste skåret på trepinner. Innskriftene gir oss glimt inn i hverdagslivet til en hjemlig befolkning som i betydelig grad var engasjert i handelsvirksomhet på et lavere plan. En stor del av funnene er import fra de fleste nordeuropeiske land, men enkelte funn viser også til fjernere land som Italia og Grønland.

Det arkeologiske materialet fra utgravningene på Bryggen fikk i 1976 sitt eget museum, Bryggens Museum, Erling Dekke Næss' Institutt for middelalderarkeologi.

Den gjenstående delen av Bryggen er fredet og sikret mot brann. I regi av Stiftelsen Bryggen og foreningen Bryggens Venner har den gjennomgått omfattende restaureringsarbeider (arkitekt Hans Jacob Hansteen, som i 1983 ble tildelt Houens diplom). Virksomheter som hører naturlig til i miljøet søkes innpasset i de restaurerte bygningene. Arbeidet er finansiert ved betydelige bidrag fra stat, fylke, kommune og private. På branntomten fra 1955 ble Bryggens Museum og Radisson SAS Hotel i Bergen reist. Bryggen i Bergen er opptatt på UNESCOs verdensarvliste.

• Hansaforbundet
• Det tyske kontor
• Bryggens Museum
• Det Hanseatiske Museum
• Bergen – historie
• Norge i senmiddelalderen

• Anker, Leif (1997): Vår nordiske verdensarv
• Fossen, Anders Bjarne med flere (1979–1985): Bergen bys historie, fire bind
• Helle, Knut med flere (1981): Bryggen: hanseatenes kontor i Bergen, (Det Hanseatiske museums skrifter, 23)
• Herteig, Asbjørn Edmund (1961): Bryggen i Bergen
• Herteig, Asbjørn Edmund (1969): Kongers havn og handels sete : Fra de arkeologiske undersøkelser på Bryggen i Bergen 1955–1968
• Herteig, Asbjørn Edmund (1990–1991): The buildings at Bryggen : Their topographical and chronological development, to bind
• Koren-Wiberg, Christian (1899): Det tyske Kontor i Bergen : Tegninger med Beskrivelse
• Trebbi, Marco (1997): Bryggen i Bergen