Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Bømlo, kommune i ytre Hordaland, lengst sørvest i fylket, på nordsiden av Bømlafjorden, Hardangerfjordens ytterste del. Kommunen ligger i sin helhet på øyer og omfatter Bømlo (Bømmeløy, 171 km2), Goddo (16 km2) og Moster (12 km2) samt ca. 1000 andre øyer, holmer og skjær.

Kommunen ble opprettet i 1916 ved at den daværende Finnås kommune ble delt i tre: Moster, Bømlo og Bremnes. I 1963 ble de tre nevnte kommunene igjen slått sammen, nå under navnet Bømlo. Kommunen fikk sine nåværende grenser i 1995 da den ble utvidet med ca. 16 km2 ved at øyene Aga og Agasøster i nordøst og Vikøy, Selsøy og Gisøy i nord ble overført fra Fitjar kommune.

Bømlo grenser i sørøst til Sveio, i øst til Stord og Fitjar og i nord til Austevoll. Alle grensene i sjøen.

Bømlo ligger i sin helhet innen den kaledonske foldesonen, men berggrunnen varierer atskillig med hensyn til karakter og opprinnelse. Nord for Hiskosen-Finnåsvika, som nesten deler øya Bømlo i to, dominerer dyperuptiver, vesentlig gabbro nordover til en linje Økland-Folderøy og granitt lenger nord. I sør er berggrunnen mer sammensatt med vekslende sørvest-nordøstgående belter av dels omdannede kambrosiluriske avsetninger (fyllitt, glimmerskifer, konglomerater, mv.), dels bergarter av vulkansk opprinnelse som har trengt gjennom disse avsetningene (grønnstein, dioritt, mv.).

Bømlo har en svært varierende natur, fra nakent skogbart landskap ut mot havet i vest til frodige og lune partier mot øst. Landskapet er stort sett småkupert og lavt, men hever seg i fjellet Siggjo, et kjent seilingsmerke sentralt på Bømlo, til 474 moh.

Bømlo har en jevnt fordelt bosetning. Kommunen hadde i 2012 i alt seks tettsteder, SvortlandRubbestadnesetMelandsvågen og Folderøy sentralt i kommunen, Mosterhamn i sørøst og Langevåg i sør. Disse tettstedene hadde dette året i alt 54 prosent av kommunens befolkning. Administrasjonssenteret er Svortland med postadresse Bremnes.

Bømlo (med dagens grenser) har hatt vekst i folkemengden i hele etterkrigstiden. I tiårsperioden 2004-14 økte folketallet med gjennomsnittlig 0,8 prosent årlig mot 1,3 prosent i Hordaland som helhet.

Jordbruk og fiske er viktige næringer, men sysselsettingsmessig betyr industrien mer. Jordbruket er basert på husdyrhold, særlig sau og storfe. Regnet etter ilandført kvantum er Bømlo fylkets viktigste fiskerikommune etter Bergen, Askøy og Austevoll. Fiskeoppdrett er en viktig næring, og Bømlo har flere matfisk- og settefiskanlegg.

Største industribransje er produksjon av maskiner og utstyr med 62 prosent av industriens ansatte (2011), verkstedindustrien i alt 76 prosent; største bedrift er den tidligere motorfabrikken på Rubbestadneset, Wärtsilä Norway A/S. Wärtsilä Norway AS produserer alle gear og vribare propeller til det finske konsernet Wärtsilä. Av andre store selskap på Bømlo nevnes Eidesvik Offshore ASA. Produksjon av næringsmidler og drikkevarer, særlig fiskeforedling, hadde 20 prosent av industriens sysselsetting i 2011. 

Avisa Bømlo-nytt kommer ut hver tirsdag, torsdag og lørdag. 

Veinettet er tett, og alle øyene der det bor folk har broforbindelse, unntatt Espevær og Geitung, begge vest for øya Bømlo. Bømlo har forbindelse til Stord og Haugalandet via Trekantsambandet; E 39/Fv. 542).

Småbåtkanaler midt på Bømlo: Røyksundkanalen og Kulleseidkanalen. Hurtigbåtforbindelse fra Rubbestadneset til det øvrige Sunnhordland, Austevoll og Bergen. Fergeforbindelsen Langevåg–Buavågen (Fv. 541) gir korteste vei med bil til Haugesund. 

Bømlo har videregående skoler på Svortland og på Rubbestadneset. På Finnås ligger Bømlo Folkehøgskule. Bømlo sjukeheim på Svortland.

Bømlo hører til Sør-Vest politidistrikt, Sunnhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Samarbeidsrådet for Sunnhordland sammen med AustevollEtneFitjarKvinnheradStordSveio og Tysnes.

Bømlo kommune tilsvarer de fire soknene Bremnes, Bømlo, Lykling og Moster i Sunnhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Bømlo til Søndhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Bømlo kommune (per 2016) inndelt i fem delområder med til sammen 37 grunnkretser:

  • Søre Bømlo: Espevær, Kallevåg, Hovland, Vorland, Tjong
  • Finnås: Stokvik, Hidle, Lykling, Vornes, Sakseid, Oldereid, Ersland
  • Moster: Totland, Grindheim, Notland, Mosterhamn, Eikeland, Håvik
  • Rubbestadneset: Folderøy, Innvær, Rubbestadnes, Solhøgda, Stongarvåg, Rolvsnes, Aga
  • Bremnes: Hiskjo, Mehus, Alvsvåg, Gilje, Meling, Stavland, Svortland, Brekke, Steinsbø, Hollund, Goddo, Brandasund

Steinkirken ved Mosterhamn er antakelig bygd ca. 1150, på tuftene av den opprinnelige kirken, som etter tradisjonen skal være bygd av Olav Tryggvason i slutten av 990-årene. På Moster grunnla Olav Haraldsson det norske kirkesamfunnet ved den kristenretten han satte på rikstinget her i 1024. Mostraspelet, årlig skuespill om disse hendelsene, vises i Moster Amfi utendørs. Stor markering i 1995 av 1000-årsjubileet for innføringen av kristendommen. Minnesteiner over Olav Tryggvason, Olav den hellige og biskop Grimkjell.

På Moster i sørøst har det vært brutt marmor og kalkstein. På Hespriholmen nordvest for Espevær var det en regulær steinindustri i steinalderen, der grønnstein i store mengder ble brutt til våpen og redskap. På Lykling på vestsiden av øya Bømlo var det drift etter gull av tre gruveselskaper i perioden 1884-1910. På det meste var nesten 500 mann i arbeid her, og resultatet ble i alt noe over 200 kg rent gull.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.