Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Lindås, kommune i Hordaland fylke, omfatter det meste av Lindåshalvøya med tilliggende øyer, blant annet sørligste del av Radøy. Øst for Lindåshalvøya omfatter kommunen nordbredden av Osterfjorden/Romarheimsfjorden med fjellstrøkene nordover.

Lindås ble opprettet som kommune i 1837 ved innføringen av det lokale selvstyret. Fra denne kommunen ble først Masfjorden utskilt i 1879 og siden Austrheim i 1910 (som 1947 ble delt i Austrheim og Fedje). Lindås fikk sine nåværende grenser i 1964 ved at det meste av daværende Lindås ble slått sammen med Alversund, likeledes deler av de tidligere kommunene Hosanger og Hamre (områdene nord for Osterfjorden), samt mindre deler av Modalen og Sæbø kommuner.

Lindås grenser i nord til Gulen i Sogn og Fjordane og til Masfjorden, førstnevnte grense går i Fensfjorden. Kommunen grenser i nordøst til Modalen, i sørøst til Vaksdal og Osterøy i Osterfjorden/Romarheimsfjorden, i sør til Bergen, også i Osterfjorden og i sørvest til Meland i Kvernafjorden. I vest grenser Lindås til Radøy på øya av samme navn og i Radsundet/Grunnesundet og i nordvest til Austrheim i Lurefjorden/Bakkasundet og ved Mongstad ytterst på Lindåshalvøya.

Meland, Lindås og Radøy har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Lindåshalvøya hører til Bergensbuene, hvis hovedretning her (nordvest–sørøst) preger fjorder, øyer og høydedrag. Kysten er sterkt oppskåret med en rekke øyer, holmer og skjær.

I øst, innenfor Ostereidet, består berggrunnen hovedsakelig av gneiser. Mens Lindåshalvøya har et småkupert relativt lavt land (opp til vel 400 moh.), er strøkene i øst atskillig mer berglendte og når på grensen til Modalen helt i nordøst 957 moh. (Sørdalsnuten).

Det meste av dyrkingsjorden og bosetningen finnes på Lindåshalvøya, der 91 prosent av folkemengden i kommunen bor (2017). Her ligger kommunens fire tettsteder (innbyggertall 2016): administrasjonssenteret Knarvik (5619; tettstedet omfatter også et område på sørspissen av Radøy), Lindås (1346), Leknes (1033) og Seim (417). Av kommunens befolkning bodde i alt 54 prosent i tettsteder i 2016 mot 83 prosent i fylket som helhet.

Lindås hadde (med dagens grenser) nedgang i folketallet frem til omkring 1970, men har, som følge av bedre kommunikasjoner mot Bergen og fremfor alt petroleumsaktiviteten, siden hatt kontinuerlig og til dels betydelig vekst. I tiårsperioden 2007-17 hadde kommunen en befolkningsvekst på gjennomsnittlig 1,5 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet.

Etter offentlig administrasjon og tjenesteyting er industri viktigste næring med 19 prosent av arbeidsplassene i kommunen, 29 prosent inkludert bygge- og anleggsvirksomhet, kraft- og vannforsyning. Industrien er sterkt preget av oljeraffineriet på Mongstad (Statoil) helt nord i kommunen, noe som har gitt bransjen oljeraffinering, kjemisk og farmasøytisk industri 63 prosent av arbeidsplassene i industri (2014). Ellers har verkstedindustrien i alt 22 prosent av de sysselsatte i industrien. Gasskraftverk på Mongstad som bare er sporadisk i drift.

Jordbruket er mest utbredt på Lindåshalvøya, der så vel dyrkingsjorden som topografien ligger best til rette. Storfehold dominerer, men det holdes også atskillig sau. Også hønseholdet er av en viss betydning. Fiske betyr relativt lite som selvstendig næring; fiskeoppdrett i Osterfjorden og Austfjorden. Lindås har sammen med Osterøy størst avvirkning av skog blant kommunene i Nordhordland.

Det er svært lite vannkraftproduksjon i Lindås. Midlere  årsproduksjon i kommunens tre kraftverk er på 7 gigawattimer (GWh) per 2016.

I 2015 hadde 47 prosent av den bosatte yrkesbefolkningen i Lindås arbeid utenfor kommunen, hvorav 25 prosent i Bergen og 11 prosent i de øvrige åtte nordhordlandskommunene. Kommunen har for øvrig, ikke minst på grunn av petroleumumsaktiviteten, også stor innpendling. Således bor i alt 37 prosent av alle med arbeid i Lindås i de øvrige nordhordlandskommunene eller Bergen (2015).

I Knarvik kommer avisene Strilen og Nordhordland ut henholdsvis tre og to ganger ukentlig.

Fra Knarvik går to hovedveier nordover til Sogn, E 39 langs Osterfjorden/Romarheimsfjorden nordover til Oppedal ved Sognefjorden, og Fv. 57 som fra Knarvik på E 39 fører over Lindåshalvøya til Leirvåg ved Fensfjorden med fergeforbindelse til Sløvåg i Gulen. På ytre del av Lindåshalvøya fører Fv. 565 fra Fv. 57  via kommunene Austrheim og Radøy tilbake til Fv. 57 ved Isdalstø like nord for Knarvik. Det meget sterkt trafikkerte bilfergesambandet på E 39 fra Knarvik over Salhusfjorden til Steinestø på Bergenshalvøya ble i 1994 avløst av Nordhordlandsbrua.

Fylkeskommunen driver videregående skole på Isdalstø (Knarvik videregåande skule).

Lindås hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Regionrådet Nordhordland sammen med AustrheimFedjeGulenMasfjordenMelandModalenOsterøy og Radøy.

Lindås kommune tilsvarer de sju soknene Alversund, Hundvin, Lindås, Lygra, Myking, Osterfjorden og Seim i Nordhordland prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Lindås til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Lindås kommune (per 2016) inndelt i fire delområder med til sammen 42 grunnkretser:

  • Lindås: Åsheim, Lauvås, Verås, Lindås, Fanebust, Fjellanger, Skodvin, Hundvin, Myking, Natås
  • Alversund: Lygra, Festo, Titland, Fosse, Soltveit, Kvamme, Alver, Alvermarka
  • Knarvik: Øksnes, Spurkeland, Vest Vassbygd, Hopland, Kroken, Isdal, Knarvik K, Knarvik senter, Knarvik H, Gjervik, Øvstegård, Hjelmås, Leiknes
  • Ostereidet: Kløve, Øvre Eikanger, Nedre Eikanger, Åsgard, Vatshelle, Stranda, Eide, Austfjorden, Bjørsvik, Urdal, Romarheim

Ved Seim kirke ligger Kongshaugen, der Håkon den gode skal være gravlagt. Seim var kongsgård i Harald Hårfagres dager. Ved Vollom verdens nordligste bøkeskog, antakelig «innført» for ca. 1000 år siden. Ved Myking står en bautastein over en av Karl 12s mulige banemenn, Jo Vedlo Hodne, som var med det Nordhordlandske kompani ved Fredriksten 1718.

Ny hovedkirke i Knarvik vigslet 2014.

Lyngheisenteret ved Lygra fikk 2001 en UNESCO-pris for sitt arbeid med vern av det gamle kulturlandskapet langs kysten.

Kommunevåpenet (godkjent 1979) har et sølv lindetre mot en rød bakgrunn; henspiller på kommunenavnet.

Navnet er opprinnelig navn på prestegården, av lind og ås.

  • Toft, Martin & Olav Ones: Bygdebok for Lindås, 1981-, 4 b., Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.