Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Fusa, kommune i Hordaland fylke, sørøst for Bergen, på halvøya mellom Hardangerfjorden og dens nordgående arm Fusafjorden/Samnangerfjorden. Fusa grenser i nord til Samnanger, i øst til Kvam og i sør til Kvinnherad.

Kommunen ble opprettet i 1856 ved utskilling fra Os. Den ble i 1903 delt i tre, Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Disse tre kommunene ble slått sammen igjen i 1964, samtidig med at Bogstrand, som ligger på vestsiden av Samnangerfjorden, ble overført til Os kommune.

Os og Fusa har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform.

Berggrunnen i det meste av Fusa preget av den kaledonske fjellkjedefoldingen, og kommunen ligger i utkanten av de såkalte bergensbuene som her har en strøksretning fra sørvest mot nordøst.

Sør for Henangervatnet/Skogseidvatnet består berggrunnen hovedsakelig av sedimentære bergarter av kambrosilurisk alder, noe omdannet i kaledonsk tid. Nord for Ådland, lengst nordvest i kommunen, er berggrunnen også av kambrosilurisk alder, men her er den betydelig mer omdannet (fylitt og glimmerskifer). I øst, bl.a. øst for Gjønavatnet og Hålandsvatnet, likeledes langs grensen til Kvinnherad i sørøst opptrer også noe grønnstein fra samme tidsperiode.

De kambrosiluriske avsetningene er i den nordøstlige og midtre delen av kommunen er dekket av yngre, overskjøvne bergarter, bl.a. gneis og kvartsitt, harde bergarter som danner de høyeste toppene i kommunen. Høyest når Tveitakvitingen (1299 moh.) på grensen mot Samnanger i nordøst.

Ved Koldal innenfor Eikelandsosen finnes store jettegryter.

Mer enn 2/3 av bosetningen ligger langs strendene i midtre og nordre del av kommunen. Bebyggelse av betydning i de indre strøk finnes vesentlig i Hålandsdal og dalføret innenfor administrasjonssenteret Eikelandsosen, kommunens eneste tettsted. Dette hadde 477 innb. 2013, 13 prosent av kommunens folketall.

Fusa hadde frem til sist på 1990-tallet synkende folketall, men har siden hatt vekst, i tiåret 2004-14 med gjennomsnittlig 0,3 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet.

Utenom offentlig administrasjon er industri og primærnæringene  viktigste næringer med henholdsvis 29 prosent (41 prosent inkl. bygge-og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) og 9 prosent av arbeidsplassene (2012). Viktigste industribransjer er verksted- og trevareindustrien med henholdsvis 85 og 11 prosent av industriens sysselsatte (2011).

Havbruk er viktig næringsvei med oppdrettsanlegg både i fjorden og i ferskvann. Jordbruket er særlig basert på husdyrhold (storfe og sau).

Fusa er er en liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 152 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er åtte kraftverk i kommunen, høyeste fallhøyde er 510 meter.

Fv. 48 går fra Fv. 7 i Tysse i Samnanger nord–sør gjennom kommunen, bl.a. gjennom Eikelandsosen, til Gjermundshamn i Kvinnherad. Fra Eikelandsosen fører Fv. 552 langs sørsiden av Eikelandsfjorden til Venjaneset hvorfra bilferge til Hatvik i Os. Fv. 549 går sørvestover fra Kilen ved Fv. 48 til Sævareid; veien fører videre til de søndre delene av kommunen og til Fv. 49 i Kvinnherad.

Fusa hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Fusa er del av Bergen næringsregion sammen med AskøyBergenFjellOsSamnangerSund og Øygarden.

Fusa kommune tilsvarer soknet Fusa i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fusa til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Fusa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Fusa nord: Bogøy, Holmefjord, Havsgård, Helland, Eikeland, Bergegrend, Fusa, Skjørsand, Vinnes, Strandvik, Holdhus, Øvre Hålandsdal, Skogseid
  • Fusa sør: Sævareid, Engjavik, Baldersheim, Nordtveit, Sundvord, Sundfjord

Holdhus kirke, langkirke i tre, opprinnelig stavkirke fra først på 1300-tallet, ombygd 1725 og 1836. Madonnastatue i kalkstein fra 1306, altertavle fra 1590 og prekestol i tre fra 1570. Rosemalt kirkeskip i romansk stil med søyler og rundbuer. Ved kirken skolemuseum.

Engjavik Gaard, offisersgård ved Sævareidsfjorden fra første del av 1700-tallet, drives fortsatt; gårdsturisme med vekt på lokale mattradisjoner. I Eidegrend ved enden av Gjønavatn er bevart et typisk vestlandsk klyngetun. Helleristninger på Bogøy. Her er også Tønnegården, formidlingssenter for bøkkerhåndverket.

Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store sjøene i kommunen har godt fiske.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.