Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Fusa, kommune i Hordaland fylke, sørøst for Bergen, på halvøya mellom Hardangerfjorden og dens nordgående arm Fusafjorden/Samnangerfjorden. Fusa grenser i nord til Samnanger, i øst til Kvam og i sør til Kvinnherad.

Kommunen ble opprettet i 1856 ved utskilling fra Os. Den ble i 1903 delt i tre, Fusa, Strandvik og Hålandsdal. Disse tre kommunene ble slått sammen igjen i 1964, samtidig med at Bogstrand, som ligger på vestsiden av Samnangerfjorden, ble overført til Os kommune.

Os og Fusa har vedtatt å slå seg sammen i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Fusa ligger i utkanten av Bergensbuene som her har en strøksretning sørvest-nordøst. Berggrunnen består av sedimentære bergart fra kambrosilurtiden. Nord for Ådland, lengst nordvest i kommunen, er sedimentene omdannet til fyllitt og glimmerskifer. Øst for Gjønavatnet og Hålandsvatnet, likeledes langs grensen til Kvinnherad i sørøst opptrer også noe grønnstein.

I den nordøstlige og midtre delen av kommunen finnes overskjøvne bergarter av gneis og kvartsitt, som danner de høyeste toppene. Høyest når Tveitakvitingen (1299 moh.) på grensen mot Samnanger i nordøst. Ved Koldal innenfor Eikelandsosen finnes store jettegryter.

Mer enn 2/3 av bosetningen ligger langs strendene i midtre og nordre del av kommunen. Bebyggelse av betydning i de indre strøk finnes vesentlig i Hålandsdal og dalføret innenfor administrasjonssenteret Eikelandsosen, kommunens eneste tettsted. Dette hadde 523 innbyggere 2016, 13 prosent av kommunens folketall.

Fusa hadde frem til sist på 1990-tallet synkende folketall, men har siden hatt vekst, i tiåret 2007-17 med gjennomsnittlig 0,4 prosent årlig mot 1,3 prosent i fylket som helhet.

Utenom offentlig administrasjon er industri og primærnæringene  viktigste næringer med henholdsvis 25 prosent (37 prosent inkludert bygge-og anleggsvirksomhet/kraft- og vannforsyning) og åtte prosent av arbeidsplassene (2015). Viktigste industribransjer er verksted- og trevareindustrien med henholdsvis 85 og 12 prosent av industriens sysselsatte (2014).

Havbruk er viktig næringsvei med oppdrettsanlegg både i fjorden og i ferskvann. Jordbruket er særlig basert på husdyrhold (storfe og sau).

Fusa er er relativt beskjeden som kraftkommune, med en samlet maskininstallasjon på 47,5 MW og en midlere årsproduksjon på 152 gigawattimer (GWh) per 2016. Det er i alt åtte kraftverk i kommunen, størst produksjon har Eikelandsosen (96 GWh), høyeste fallhøyde har Eitro med 510 meter.

Av de bosaate yrkestakernei Fusa  har 31 prosent arbeid utenfor kommunen, 11 prosent i Bergen og til sammen ni prosent i nabokommunene Os, Samnanger, Kvam og Kvinnherad.

Fv. 48 går fra Fv. 7 i Tysse i Samnanger nord–sør gjennom kommunen, bl.a. gjennom Eikelandsosen, til Gjermundshamn i Kvinnherad. Fra Eikelandsosen fører Fv. 552 langs sørsiden av Eikelandsfjorden til Venjaneset hvorfra bilferge til Hatvik i Os. Fv. 549 går sørvestover fra Kilen ved Fv. 48 til Sævareid; veien fører videre til de søndre delene av kommunen og til Fv. 49 i Kvinnherad.

Fusa hører til Vest politidistrikt, Nordhordland tingrett og Gulating lagmannsrett.

Fusa er del av Bergen næringsregion sammen med AskøyBergenFjellOsSamnangerSund og Øygarden.

Fusa kommune tilsvarer soknet Fusa i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Fusa til Nordhordland fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Fusa kommune (per 2016) inndelt i to delområder med til sammen 19 grunnkretser:

  • Fusa nord: Bogøy, Holmefjord, Havsgård, Helland, Eikeland, Bergegrend, Fusa, Skjørsand, Vinnes, Strandvik, Holdhus, Øvre Hålandsdal, Skogseid
  • Fusa sør: Sævareid, Engjavik, Baldersheim, Nordtveit, Sundvord, Sundfjord

Holdhus kirke, langkirke i tre, opprinnelig stavkirke fra først på 1300-tallet, ombygd 1725 og 1836. Madonnastatue i kalkstein fra 1306, altertavle fra 1590 og prekestol i tre fra 1570. Rosemalt kirkeskip i romansk stil med søyler og rundbuer. Ved kirken skolemuseum.

Engjavik Gaard, offisersgård ved Sævareidsfjorden fra første del av 1700-tallet, drives fortsatt; gårdsturisme med vekt på lokale mattradisjoner. I Eidegrend ved enden av Gjønavatn er bevart et typisk vestlandsk klyngetun. Helleristninger på Bogøy. Her er også Tønnegården, formidlingssenter for bøkkerhåndverket.

Fusa har økende turisttrafikk. Flere av de store sjøene i kommunen har godt fiske.

Kommunevåpenet (godkjent 1991) har tre blå spiraler stilt i trepass mot en blå bakgrunn; henspiller på kommunenavnet og på de mange jettegrytene i kommunen.

Navnet er opprinnelig et fjordnavn, Fúsi, samme ord som i verbet fuse, 'strømme sterkt og susende frem'.

  • Skaathun, O.B.: Soga for Fusa, Hålandsdal og Strandvik, 1961-67, 4 b., Finn boken
  • Vangsnes, Ella Marie Brekke: Heilt andre tider : Fusa 1900-2000, 2003-, 3 b., isbn 82-419-0298-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.