Kommunevåpen

. Begrenset gjenbruk

Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Granvin, kommune i HardangerHordaland fylke, omfatter begge sider av den trange, ti km lange Granvinfjorden, en nordgående arm av Hardangerfjorden, med dalen innenfor og fjelltraktene omkring.

Granvin utgjorde fra innføringen av det lokale selvstyret i 1837 en kommune bestående av de nåværende kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Denne skiftet i 1859 navn til Ulvik, og i 1891 ble den nåværende kommunen skilt ut fra denne. Den nye kommunen fikk navnet Graven, men navnet ble endret til Granvin i 1898. Granvin fikk sine nåværende grenser i 1964 da området Lussand/Kvanndal utenfor Granvinfjordens munning ble overført fra daværende Kinsarvik.

Granvin grenser til Kvam i sørvest, til Voss i vest og nord, til Ulvik i øst og til Ullensvang i Hardangerfjorden i sør. Granvin og Voss kommuner vedtok sammenslåing i forbindelse med regjeringen Solbergs kommunereform. Dette ble godkjent i Stortinget juni 2017.

Berggrunnen tilhører Kaledonidene. Granvinfjorden skjærer seg mot nordøst inn i steile fjell av gneis av grunnfjellsopprinnelse. I et belte langs kommunegrensen i nordvest er gneisen dekket av fyllitt som blir bredere i det åpne partiet rundt Granvinvatnet (24 moh.) og videre mot nordøst til kommunegrensen mot Ulvik. Mot nord og vest er skiferen dekket av overskjøvne plater av gneis. Skyvedekkets øst–vest-front reiser seg i en stupbratt vegg nord for Granvinvatnet, og berggrunnen når i nord opp til 1576 moh. (Olsskavlen) på grensen mot Vossi nordøst. Langs foten av skyvedekkets brattkant fører Espelandsdalen østover til Ulvik.

Flere dalfører skjærer seg dypt ned i skyvedekket, særlig merkes Granvinelvas dalføre ovenfor Granvinvatnet som danner den 120 meter høye Skjervsfossen. Granvindalen fører gjennom et trangt skar, 262 moh., over til Voss. Også mot Ulvik er det relativt lav passhøyde, 343 moh.

Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Eide (Granvin) ved botnen av fjorden med 458 innbyggere (2016). Dette utgjør 50 prosent av kommunens samlede befolkning. Hovedtyngden av bosettingen finner en fra tettstedet og nordover på begge sider av Granvinvatnet. For øvrig spredt bosetning.

Granvin har stort sett hatt nedgang i folketallet siden krigen; i tiårsperioden 2007–2017 utgjorde nedgangen gjennomsnittlig 0,5 prosent årlig. I samme periode hadde Hardanger som helhet en stabil befolkning mens Hordaland fylke hadde en vekst på gjennomsnittlig 1,3 prosent årlig.

Granvin er en jordbruksbygd preget av husdyrhold, hovedsakelig sau som utnytter de rike fjellbeitene, og storfe. Granvin har i enkelte år atskillig skogavvirkning sammenlignet med de andre kommunene i Hardanger. Av kommunens arbeidsplasser er i alt ti prosent i primærnæringene (2015).

Industrien i Granvin er svært beskjeden, og den domineres av trelast- og trevareindustri som 2015 hadde 83 prosent av industriens sysselsetting (Moelven Granvin Bruk). For øvrig finnes bare noen småbedrifter innen maskin-, næringsmiddel- og grafisk industri. Kommunen har atskillig turisttrafikk, sommer og vinter.

Rundt 49 prosent av de bosatte yrkestakerne i Granvin hadde i 2015 arbeid utenfor kommunen; 26 prosent av de bosatte yrkestakerne har arbeid i Voss, sju prosent i de øvrige Hardanger-kommunene til sammen og seks prosent i Bergen.

Granvin er en svært liten kraftkommune, med en midlere årsproduksjon på 33 gigawattimer (GWh) fra seks kraftverk per 2016. Dette gir kommunen minst utbygd vannkraft av Hardanger-kommunene. Største enkeltverk er Folkedal i Folkedalselva vest i kommunen og Bulko i Granvinvassdraget med henholdsvis 24,8 og 7,6 GWh i midlere årsproduksjon.

Hovedveinettet gjennom Granvin preges av de to gjennomgående veiene Fv. 7 (Bergen)-Trengereid-Hønefoss-(Oslo) og Rv. 13, den indre stamveien på Vestlandet som krysser hverandre i Granvin. Fv. 7 fører gjennom tettstedet Granvin og møter Rv. 13 ved sørenden av Granvinvatnet. Herfra har de to veiene felles trasé via Vallaviktunnelen til Vallavik i Ulvik og Hardangerbrua der de deler seg igjen. På Rv. 13 til Voss er den gamle slyngveien gjennom Skjervet erstattet av den 4,1 km lange Tunsbergtunnelen.

Fra Trå ved Granvinvatnet fører Fv. 572 gjennom Espelandsdalen østover til Ulvik.

Hardangerbana mellom Granvin og Voss ble nedlagt 1988; persontrafikken opphørte allerede i 1985.

Granvin hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med EidfjordJondalKvamOddaUllensvang og Ulvik.

Granvin kommune tilsvarer soknet Granvin i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Granvin til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Granvin kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen åtte grunnkretser: Lussand/Kvandal, Folkedal, Hamre, Eide, Selland/Kjerland, Kyrkjestrandi, Seim/Nesheim og Spildo.

Deler av den tidligere jernbanetraseen på Hardangerbanen er i dag sykkel- og gangvei, fra Kollanes til tidligere Nesheim stasjon på vestsiden av Granvinvatnet. Opp til Skjervefossen går det laks og sjøørret. Granvin kirke, som ligger på østsiden av Granvinvatnet, er en langkirke i tre, bygd 1726, med blant annet døpefont i kleberstein fra middelalderen.

Kommunevåpenet (godkjent 1988) har en gull hardingfele, skråstilt venstre mot høyre, mot en grønn bakgrunn; symboliserer hardingfeletradisjonene i kommunen og bunnfargen kommunens grønne preg.

Navnet kommer av trenavnet gran, og vin, 'naturlig eng'.

Granvin er en av fire kommuner i Norge som bruker benevnelsen herad: Granvin, Kvam, Ullensvang og Ulvik. Herad kommer fra norrønt herað som betyr 'bygd, grend'. Imidlertid finnes det siden 1995 formelt sett ikke lenger noen herredsbetegnelse i lokalforvaltningen, se artikkelen herredskommune.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.