Kommunevåpen

. begrenset

Plassering

KF-bok. begrenset

Granvin, kommune i Hordaland fylke, i Hardanger, omfatter begge sider av den trange, 10 km lange Granvinfjorden, en nordgående arm av Hardangerfjorden, og landet innenfor.

Granvin utgjorde fra innføringen av det lokale selvstyret i 1837 en kommune bestående av de nåværende kommunene Granvin, Ulvik og Eidfjord. Denne skiftet i 1859 navn til Ulvik, og i 1891 ble den nåværende kommunen skilt ut fra denne. Den nye kommunen fikk navnet Graven, men navnet ble endret til Granvin i 1898. Granvin fikk sine nåværende grenser i 1964 da området Lussand/Kvanndal utenfor Granvinfjordens munning ble overført fra daværende Kinsarvik.

Granvin grenser til Kvam i sørvest, til Voss i vest og nord, til Ulvik i øst og til Ullensvang i sør.

Granvinfjorden skjærer seg mot nordøst inn i gneisfjell av grunnfjellsopprinnelse; disse faller bratt ned mot fjorden. Grunnfjellet er dekket av omdannete kambrosiluriske skifere (fyllitt) i et belte langs kommunegrensen mot Voss i nordvest. Fylittområdet blir bredere i det åpne partiet rundt Granvinvatnet (24 moh.) innenfor fjordbotnen og strekker seg videre mot nordøst til kommunegrensen mot Ulvik. Mot nord og vest er skiferen dekket av overskjøvne plater av sterkt deformerte, harde bergarter, også dette hovedsakelig gneis. Skyvedekkets øst–vest-front reiser seg i en stupbratt vegg nord for Granvinvatnet, og berggrunnen når i nord opp til 1576 moh. (Olsskavlen) på grensen mot Voss i nordøst. Langs foten av skyvedekkets brattkant fører Espelandsdalen østover til Ulvik.

Flere dalfører skjærer seg dypt ned i skyvedekket, særlig merkes Granvinelvas dalføre ovenfor Granvinvatnet. Granvinelva danner den 120 m høye Skjervefossen. Granvindalen fører gjennom et trangt skar, 262 moh., over til Voss. Også mot Ulvik er det relativt lav passhøyde, 343 moh.

Kommunen har ett tettsted, administrasjonssenteret Eide (Granvin) ved botnen av fjorden med 426 innb. (2013). Dette utgjør 47 prosent av kommunens samlede befolkning. Hovedtyngden av bosettingen finner en fra tettstedet og nordover på begge sider av Granvinvatnet. For øvrig spredt bosetning.

Granvin har stort sett hatt nedgang i folketallet siden krigen; i tiårsperioden 2004-14 utgjorde nedgangen gjennomsnittlig 1,1 prosent årlig. I samme periode hadde Hardanger som helhet en gjennomsnittlig årlig nedgang på 0,2 prosent og Hordaland fylke en tilsvarende vekst på 1,3 prosent årlig.

Granvin er en jordbruksbygd preget av husdyrhold, hovedsakelig sau som utnytter de rike fjellbeitene, og storfe. Granvin har etter Kvam størst skogavvirkning blant kommunene i Hardanger.

Industrien i Granvin er relativt beskjeden; den domineres av trelast- og trevareindustri, i første rekke av Moelven Granvin Bruk. For øvrig finnes bare noen småbedrifter innen maskin-, næringsmiddel- og grafisk industri. Betydelig turisttrafikk sommer og vinter.

Rundt 52 prosent av de bosatte yrkestakerne i Granvin hadde i 2012 arbeid innen kommunens grenser. De fleste utpendlerne hadde arbeid i Voss (26 prosent av de bosatte arbeidstakerne), i de øvrige Hardanger-kommunene (i alt 6 prosent) og i Bergen (4 prosent).

Granvin er er en svært liten kraftkommune, med en gjennomsnittlig årsproduksjon på 33 gigawattimer (GWh) fra seks kraftverk per 2016. Dette gir kommunen minst utbygd vannkraft av Hardanger-kommunene. Største enkeltverk er Folkedal i Folkedalselva vest i kommunen og Bulko i Granvinvassdraget med henholdsvis 1,2 og 2,35 MW i maks. ytelse.

Hovedveinettet gjennom Granvin preges av de to gjennomgående veiene Fv. 7 (Bergen)-Trengereid-Hønefoss-(Oslo) og Rv. 13, den indre stamveien på Vestlandet som krysser hverandre i Granvin. Fv. 7 fører gjennom tettstedet Granvin og møter Rv. 13 ved sørenden av Granvinvatnet. Herfra har de to veiene felles trasé via Vallaviktunnelen til Vallavik i Ulvik og Hardangerbrua der de deler seg igjen. På Rv. 13 til Voss er den gamle slyngveien gjennom Skjervet erstattet av den 4,1 km lange Tunsbergtunnelen.

Fra Trå ved Granvinvatnet fører Fv. 572 gjennom Espelandsdalen østover til Ulvik.

Hardangerbanen mellom Granvin og Voss ble nedlagt 1988; persontrafikken opphørte allerede i 1985.

Granvin hører til Vest politidistrikt, Hardanger tingrett og Gulating lagmannsrett.

Kommunen er med i regionrådet Hardangerrådet sammen med EidfjordJondalKvamOddaUllensvang og Ulvik.

Granvin kommune tilsvarer soknet Granvin i Hardanger og Voss prosti (Bjørgvin bispedømme) i Den norske kirke.

Mot slutten av 1800-tallet hørte Granvin til Hardanger og Voss fogderi i Søndre Bergenhus amt.

For statistiske formål er Granvin kommune (per 2016) inndelt i ett delområde med til sammen 8 grunnkretser: Lussand/Kvandal, Folkedal, Hamre, Eide, Selland/Kjerland, Kyrkjestrandi, Seim/Nesheim og Spildo.

Deler av den tidligere jernbanetraseen på Hardangerbanen er i dag sykkel- og gangvei, fra Kollanes til tidligere Nesheim stasjon på vestsiden av Granvinvatnet. Opp til Skjervefossen går det laks og sjøørret. Granvin kirke, som ligger på østsiden av Granvinvatnet, er en langkirke i tre, bygd 1726, med bl.a. døpefont i kleberstein fra middelalderen.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.