Portrett av pave Leo 10, med kardinalene Giulio de' Medici og Luigi de' Rossi, 1518–19, oljemaleri på trepanel. Galleria degli Uffizi, Firenze.

Fri. fri

Rafael. Et av Rafaels mest kjente bilder er Den sixtinske Madonna (Maria med den hellige Sixtus og Barbara), 1513–14, oljemaleri på lerret, Gemäldegalerie, Dresden. De to små englene nederst gjengis ofte på produkter som glansbilder, postkort, tekstiler og tapeter.

Fri. fri

Dette selvportrettet av Rafael fra 1506 henger i Galleria degli Uffizi i Firenze.

Fri. fri

Rafael, italiensk maler og arkitekt fra Urbino, en av høyrenessansens mest fremtredende kunstnere sammen med Leonardo, Michelangelo og Tizian. Sønn av maleren Giovanni Santi, antagelig elev av Timoteo Viti. Kom visstnok 1499 til Perugia, hvor han var Peruginos medhjelper til 1504. I denne tidligste perioden viste han ennå sterk avhengighet av den umbriske skole, spesielt av læreren Perugino. Av hans første arbeider kan nevnes Ridderens drøm og De tre gratier; hans eldste madonnabilde er sannsynligvis Solly-samlingens (ca. 1501, Berlin). I sine større komposisjoner nådde han snart opp ved siden av sin mester, f.eks. Marias kroning (Vatikanmuseet) og Marias trolovelse (1504, Vatikanmuseet).

Årene 1504–08 virket han i Firenze, der han ble påvirket av Leonardos maleri, men også av Michelangelo. Det er i det hele et karakteristisk trekk hos Rafael at han er i stand til å oppta og omforme så mange forskjellige inntrykk til et harmonisk resultat. I denne perioden malte han en rekke betydelige portretter, madonnabilder, men også et hovedverk som Kristus gravlegges (1507, Galleria Borghese). Komposisjon og linjeføring i disse arbeidene har en harmonisk balanse og rytme. Fra samme periode er også mange portretter.

I 1508 reiste Rafael til Roma og fikk av pave Julius 2 i oppdrag å utsmykke tre værelser i Vatikanet med fresker, «Rafaels stanzer». Dekorasjonen i det første værelset, Camera della Segnatura (1508–11), viser de «fire fakulteter»: teologien, poesien, rettskyndigheten og filosofien. Høyest nådde Rafael i fresken Skolen i Athen, hvor innflytelsen fra antikken er merkbar ( ill. se filosofi). Den preget i det hele hans siste periode, «romertiden» (1508–20). Det følgende rommet inneholder også storslåtte komposisjoner, Stanza d'Eliodoro (1511–14). Allerede i disse bildene brukte Rafael medhjelpere; dette gjør seg enda mer gjeldende i det tredje værelset, Stanza dell'Incendio (1514–17), en forherligelse av pavens makt og storhet. Utsmykningen i det fjerde rommet er i hovedsak hans elevers verk.

Av andre store oppgaver kan man nevne kartonger til en rekke tepper som skulle smykke veggene i Det sixtinske kapell, vevd i Brussel 1517–19 av Peter van Aelst. Videre en dekorasjon i stukk og maleri («Rafaels loggier») i en åpen gang i Vatikanet, utført av elever; her ble grotesker benyttet for første gang siden antikken. Allerede omkring 1511 fikk Rafael i oppdrag å utsmykke Villa Farnesina i Roma med fresker. Her utførte han den hedensk euforiske scenen med nakne guder, nymfer og tritoner i maleriet Galateas triumf (1514). Samtidig utførte han en rekke staffelibilder med religiøse motiver og atskillige madonnabilder, bl.a. Madonna della Sedia (1516, Palazzo Pitti, Firenze) og hans mest berømte verk Sixtinske madonna (1513–14, Dresden). I en rekke portretter gav han dyptgående karakteristikker av kjente personer i samtiden: Julius 2 (ca. 1512), Baldassare Castiglione, Leo 10 med to kardinaler, Johanna av Aragón og den såkalte Donna velata (Kvinnen med sløret). Hans siste verk er den store figurkomposisjonen Forklarelsen på berget (Vatikanmuseet), fullført etter hans død av Giulio Romano.

Som arkitekt gjorde Rafael utkast bl.a. til Palazzo Pandolfini i Firenze og Villa Madama ved Roma. Han stod fra 1514 som byggmester for Peterskirken, fra 1515 som leder av utgravningene av det antikke Roma. Han forsøkte seg også som billedhugger; Delfin med den døde gutt i Eremitasjen, St. Petersburg, er utført etter Rafaels modell. Man antar at han døde av overanstrengelse 37 år gammel.

  • Beck, James H.: Raphael, 1976, isbn 0-8109-0432-2, Finn boken
  • Ettlinger, Leopold D. & Helen S. Ettlinger: Raphael, 1987, isbn 0-7148-2303-1,Finn boken
  • Pope-Hennessy, John: Raphael, 1970, isbn 0-7148-1449-0, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.