Faktaboks

Rafael
Raphael
Raffaello Santi (Sanzio)
uttale:
rˈafael
født:
28. mars 1483, Hertugdømmet Urbino (nå i Italia)
død:
6. april 1520, Roma, Kirkestaten (nå i Italia)

Madonna del Belvedere, oljemaleri, 1506. Kunsthistorisches Museum, Wien. Bildet brukes ofte som illustrasjon på en klassisk renessansekomposisjon.

Av /KF-arkiv ※.

Et av Rafaels mest kjente bilder er Den sixtinske Madonna (Maria med den hellige Sixtus og Barbara), 1513–1514, oljemaleri på lerret, Gemäldegalerie, Dresden. De to små englene nederst gjengis ofte på produkter som glansbilder, postkort, tekstiler og tapeter.

.
Lisens: fri

Rafael var en italiensk maler og arkitekt fra Urbino og en av høyrenessansens mest fremtredende kunstnere sammen med Leonardo da Vinci, Michelangelo og Tizian. Han var sønn av maleren Giovanni Santi (1435–1494) og antagelig elev av Timoteo Viti (1469–1523).

Rafael kom visstnok til Perugia i 1499, hvor han var Peruginos medhjelper frem til 1504. I denne tidligste perioden viste han ennå sterk avhengighet av den umbriske skolen og spesielt av læreren Perugino. Av hans første arbeider kan nevnes Ridderens drøm og De tre gratier. Hans eldste madonnabilde er sannsynligvis Solly-samlingens fra cirka 1501 (Berlin). I sine større komposisjoner nådde han snart opp ved siden av sin mester, for eksempel med Marias kroning (Vatikanmuseet) og Marias trolovelse fra 1504 (Vatikanmuseet).

Fra 1504 til 1508 virket han i Firenze der han ble påvirket av da Vincis maleri, men også av Michelangelo. Det er i det hele et karakteristisk trekk hos Rafael at han er i stand til å oppta og omforme så mange forskjellige inntrykk til et harmonisk resultat. I denne perioden malte han en rekke betydelige portretter, madonnabilder, men også et hovedverk som Kristus gravlegges fra 1507 (Galleria Borghese). Komposisjon og linjeføring i disse arbeidene har en harmonisk balanse og rytme. Fra samme periode er også mange portretter.

I 1508 reiste Rafael til Roma og fikk i oppdrag av pave Julius 2 å utsmykke tre værelser i Vatikanet med fresker, «Rafaels stanzer». Dekorasjonen i det første værelset, Camera della Segnatura fra 1508–1511, viser de «fire fakulteter»: teologien, poesien, rettskyndigheten og filosofien. Høyest nådde Rafael i fresken Skolen i Athen, hvor innflytelsen fra antikken er merkbar (se illustrasjon i artikkelen om filosofi). Den preget i det hele hans siste periode, «romertiden», fra 1508–1520. Det følgende rommet, Stanza d'Eliodoro fra 1511–1514, inneholder også storslåtte komposisjoner. Allerede i disse bildene brukte Rafael medhjelpere. Dette gjør seg enda mer gjeldende i det tredje værelset, Stanza dell'Incendio fra 1514–1517, en forherligelse av pavens makt og storhet. Utsmykningen i det fjerde rommet er i hovedsak hans elevers verk.

Av andre store oppgaver kan man nevne kartonger til en rekke tepper som skulle smykke veggene i Det sixtinske kapell, vevd i Brussel i 1517–1519 av Peter van Aelst. Videre en dekorasjon i stukk og maleri («Rafaels loggier») i en åpen gang i Vatikanet, utført av elever. Her ble grotesker benyttet for første gang siden antikken. Allerede omkring 1511 fikk Rafael i oppdrag å utsmykke Villa Farnesina i Roma med fresker. Her utførte han den hedensk euforiske scenen med nakne guder, nymfer og tritoner i maleriet Galateas triumf fra 1514. Samtidig utførte han en rekke staffelibilder med religiøse motiver samt atskillige madonnabilder, blant annet Madonna della Sedia fra 1516 (Palazzo Pitti, Firenze) og hans mest berømte verk Sixtinske madonna fra 1513–1514 (Dresden). I en rekke portretter gav han dyptgående karakteristikker av kjente personer i samtiden: Julius 2 (cirka 1512), Baldassare Castiglione, Leo 10 med to kardinaler, Johanna av Aragón og den såkalte Donna velata (Kvinnen med sløret). Hans siste verk er den store figurkomposisjonen Forklarelsen på berget (Vatikanmuseet), fullført etter hans død av Giulio Romano.

Som arkitekt gjorde Rafael utkast blant annet til Palazzo Pandolfini i Firenze og Villa Madama ved Roma. Han stod fra 1514 som byggmester for Peterskirken, og fra 1515 som leder av utgravningene av det antikke Roma. Han forsøkte seg også som billedhugger; Delfin med den døde gutt (Eremitasjen, St. Petersburg) er utført etter Rafaels modell. Man antar at han døde av overanstrengelse 37 år gammel.

Litteratur

  • Beck, James H.: Raphael, 1976, ISBN 0-8109-0432-2, Finn boken
  • Ettlinger, Leopold D. & Helen S. Ettlinger: Raphael, 1987, ISBN 0-7148-2303-1, Finn boken
  • Pope-Hennessy, John: Raphael, 1970, ISBN 0-7148-1449-0, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg