Gjenfødelse, religiøs forestilling som betegner forvandling til nytt liv. Forestillingen om gjenfødelse er dominerende i de indiske religionene: hinduismen, buddhismen, sikhismen og jainismen.

I de indiske religionene er ikke døden en tilstand, men en overgang til et nytt liv. Død og ny fødsel følger etter hverandre, og denne kjeden har ingen første begynnelse, og har derfor heller ingen første årsak – verden bare er slik. Navnet på denne kjeden av fødsel-død-fødsel-død er samsara. Det betegner også verden som helhet, der alle er fanget i gjenfødelsens kretsløp. Samsara beskrives som et hav fult av farer, med døden som en alltid overhengende trussel, og målet er å bryte ut av samsara og bli fri. Kontrasten til gjenfødelse er moksha som betyr løsrivelse og frigjøring fra gjenfødelse, og nirvana som betyr utslukning eller opphør av det begjæret som forårsaker gjenfødelse.

I indiske religioner lever ikke de døde evig i en annen verden, for eksempel et dødsrike. De levende er de døde som er blitt gjenfødt, noen ganger direkte i verden, andre ganger etter opphold i himmelske verdener eller midlertidige helveter. Alt dette er ifølge de indiske religionene samsara. Gjenfødelse er ikke sirkulær og repeterende, men mer som en spiral der målet er å bevege seg oppover til bedre gjenfødelse. Det endelige målet er å bryte ut og unnslippe gjenfødelse.

Ideen om gjenfødelse preger også kosmologien, det vil si forståelsen av universet. Ifølge indiske religioner har også universet skapelsessykluser som er uten en første begynnelse og uten en endelig slutt.

I indisk tradisjon forstås gjenfødelse som en filosofisk forklaring på at alle blir født til forskjellige livsbetingelser og alle er forskjellige. At noe har hendt i menneskers tidligere liv forklarer denne ulikheten.

Ideen om gjenfødelse finnes ikke i de eldste vedatekstene, men kom inn i hinduismen i upanishadene. Denne religionsendringen kan skyldes møte med shramana-tradisjonen, et samlenavn på flere religiøse bevegelser som oppstod i Gangesdalen, som særlig fokuserte på målet om å unnslippe karma og gjenfødelse. Buddhismen og jainismen var en del av shramana-tradisjonen. I disse religionene er frihet fra gjenfødelse det ytterste målet, og asketene som prøver å oppnå dette, er hellighetsidealet.

Forestillingen om gjenfødelse henger sammen med ideen om karma. Karma betyr at handlinger et menneske har gjort i tidligere liv danner årsaker og betingelser for dette livet både i form av hendelser og tilbøyeligheter. Mennesket har formet seg selv gjennom mange liv, og denne prosessen fortsetter i dette livet, som legger betingelsen for det neste.

Karma betyr ikke at alt er forutbestemt siden mennesket har fri vilje, og til stadighet stilles overfor dilemmaer. Den berømte hinduistiske teksten Bhagavadgita handler nettopp om hovedpersonen Arjunas kvaler med å velge, fordi han er bevisst de karmiske konsekvensene av sine handlinger. I teksten forteller guden Krishna blant annet at gud kan sette en strek over karma, og føre mennesker ut av gjenfødelsens rike til sin verden.

Ifølge noen hinduistiske tradisjoner har levende vesener et uforanderlig selv, kalt atman eller purusha, som egentlig alltid er fri, men på grunn av uvitenhet identifiserer selvet seg med det dødelige kropp-sinn komplekset, og blir slik fanget inn i gjenfødelsens sirkel, samsara.

I buddhismen er det ikke noe selv, men karma og gjenfødelse er forstått som et system, et kompleks av årsaker og virkninger som bygger på at karma-årsaker alltid krever karma-virkninger.

Samsara er i indiske tradisjoner oftest knyttet til ideen om lidelse, duhkha. Fødsel leder alltid til død, ofte etter sykdom og alderdom, og siden dette er slik en gjenfødelse ender, er gjenfødelse i de fleste indiske tradisjoner sett på som uønsket. Lykke er alltid kortvarig, og uthules ved kunnskapen om at lykken når som helst kan ta slutt.

Kontrasten til gjenfødelse er moksha som betyr løsrivelse og frigjøring fra gjenfødelse, og nirvana som betyr utslukning eller opphør av det begjæret som forårsaker gjenfødelse. Målet er å unnslippe gjenfødelse og oppnå moksha eller gå inn i nirvana. Unntaket er i enkelte bhakti-retninger der målet er å bli gjenfødt fordi man bare i gjenfødelsens rike kan tilbe guddommen, og det å tilbe gud blir sett på som den mest meningsfulle form for eksistens.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.