Historiografi er en betegnelse på historikeres forhold til det historiske stoffet, og den grenen av historievitenskapen som behandler historiefagets egen utvikling. Historiografi kan derfor på mange måter kalles «historie om historie».

Historiografien tar for seg de grunnleggende kjennetegnene ved historieskriving. Den tar som utgangspunkt at ulike kulturer, så vel som den samme kulturen i ulike perioder, har spesielle kjennetegn. Historiografien spør så hvordan det er mulig for historikeren, som nødvendigvis må arbeide ut fra den kultur hun eller han er en del av, å gi en «objektiv» fremstilling av en annen kultur. Problemet ligger i den bevisste eller ubevisste overføringen av historikerens egne kulturelle forutsetninger på den kulturen som blir studert. Man er selvsagt påvirket av den kulturen man lever i, med fare for etnosentrisme. Men man er også preget av sitt ståsted innen den generelle kulturkrets, for eksempel av den sosiale gruppe forskeren er født i og av det (fag)miljøet hun eller han er blitt en del av. Dessuten vil forskeren kunne være påvirket av samfunnets mer dagsaktuelle politiske og samfunnsmessige spørsmål, slik for eksempel mange historikere i Norge har vurdert Dansketiden i lys av nasjonsbyggingen på 1800-tallet og selvstendigheten i 1905.

Eldre historiografisk forskning var særlig innrettet på å studere de store historikerne og deres arbeid, ut fra på hvilken måte de var preget av sin tids tanker eller politiske forhold. Etter hvert har man også analysert forskningsmiljøene og endringer i historikernes forskningsmønstre. Ut fra dette har man forsøkt å påvise ulike perioder i historieskrivingens og historieforskningens historie.

I nyere historiografi har man også lagt vekt på at forskningsinterne forhold påvirker forskningen. Det kan for eksempel være forhold som systemet for oppbyggingen av forskningsinstitusjoner (kamp mellom tradisjonelle universitetsinstitutter og nye høyskoler og frittstående institutter), danning av uformelle statushierarkier (fagets nestorer dominerer fagmiljøene), etablering av forskerorganisasjoner (profesjonsgrupper) og forskningstradisjonen.

  • Boyd, Kelly, red.: Encyclopedia of historians and historical writing, 1999, 2 b., isbn 1-884964-33-8, Finn boken
  • Burke, Peter, red.: New perspectives on historical writing, 2nd ed., 2001, isbn 0-7456-2427-8, Finn boken
  • Dahl, Ottar: Norsk historieforskning i det 19. og 20. århundre, 4. utg., 2007, isbn 978-82-13-02601-7, Finn boken
  • Iggers, Georg G.: Historiography in the twentieth century, 1997, isbn 0-8195-6306-4, Finn boken
  • Making a historical culture : historiography in Norway, 2001, isbn 82-13-01856-7, Finn boken
  • Munslow, Alaun: The Routledge companion to historical studies, 2000, isbn 0-415-18495-9, Finn boken

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.