Mekanikk, læren om bevegelse og likevekt. Lover og metoder fra mekanikken anvendes i alle grener av fysikken.

Fra gammelt av er likevektslæren blitt kalt statikk, mens den del av mekanikken som belyser sammenhengen mellom bevegelser og de krefter som er deres årsak, kalles dynamikk (av gr. 'kraft').

Den klassiske mekanikk omfatter bevegelser hvor hastigheten er liten i forhold til lyshastigheten, i den relativistiske mekanikk, som ble utformet på begynnelsen av 1900-tallet, er derimot hastigheten så stor at det må tas hensyn til relativitetsteorien. I kvantemekanikken behandles problemer innenfor atomfysikk.

Innenfor den eldste del, den tekniske mekanikk, var man allerede i oldtidens Egypt kommet langt, noe som vises ved tidens bygningskonstruksjoner, redskaper osv. Utviklingen senere skjedde langsomt, og noe virkelig nytt kom ikke før på 1500–1600-tallet. Da ble grunnlaget for den moderne mekanikk, ofte kalt den klassiske mekanikk, lagt av Galileo Galilei (1564–1642) ved hans treghetsbetraktninger og av Isaac Newton (1642–1727) ved hans tre grunnleggende bevegelseslover og gravitasjonsloven. Mekanikken ble utviklet videre og formulert mer generelt av Leonhard Euler (1707–83), Joseph Louis Lagrange (1736–1813) og W. R. William Rowan Hamilton (1805–65).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.