Donatello. Johannes, døperen. Marmorskulptur. Museo dell'opera del duomo. Firenze.

SCODE. begrenset

Donatello. Et utsnitt av bronserelieffene på døpefonten i baptisteriet ved domkirken i Siena fra ca. 1425. Motivet er Herodes' gjestebud, der Salome danset og døperen Johannes ble halshugd.

SCODE. begrenset

Donatello. Øverst: David, bronsestatue fra ca. 1430, Museo Nazionale Bargello, Firenze.

Anon. begrenset

Donatello, ungrenessansens største italienske billedhugger, av florentinsk skole. Hans verker kjennetegnes av inngående naturstudier, psykologisk innlevelse og skarp karakterskildring.

Arbeidet sammen med Lorenzo Ghiberti med skulpturutsmykning av domkirken Santa Maria del Fiore i Firenze. Hans tidligste arbeid er en marmorstatue av David, opprinnelig laget for domkirken. Statuen ble 1416 flyttet til Palazzo Vecchio, men på 1500-tallet ble den erstattet av Michelangelos David. Et annet tidlig verk er statuen av evangelisten Johannes i domkirken. Kort tid etter læretiden hos Ghiberti laget Donatello arbeider som plasserer ham i fremste rekke blant renessansekunstnerne. Han utformet skulpturene som selvstendige kunstverk, i motsetning til gotikkens oppfatning der de var deler av et dekorativt hele.

Gjennombruddet kom med statuene St. Markus og St. Georg, begge laget for Or San Michele (1416), sistnevnte finnes nå i Museo Nazionale del Bargello, kopi i en nisje på Or San Michele. Relieffet under nisjen med St. Georg har en fremstilling av Georg og dragen. Det er det første kjente eksempel på schiacciato-teknikken, et så lavt relieff at det mer er tegnet enn hugd i steinoverflaten. I dette relieffet viser Donatello også sitt kjennskap til det nye linjeperspektivet som var blitt utviklet noen få år tidligere.

Til domkirkens kampanile utførte han 1415–36 skulpturer av profetene. Han gav dem individuelle trekk, inspirert av romerske portretter. Særlig kjent er Zuccone (den skallete) og Jeremias.

I samarbeid (1425–38) med arkitekten Michelozzo utførte han en rekke gravmæler, bl.a. til pave Johannes «23» (som ble dømt og fratatt sitt nummer i paverekken) ved veggen i Baptisteriet i Firenze (1425–27), der Donatello skapte typen for renessansens veggrav. Det berømte bronserelieffet Salomes dans på døpefonten i San Giovanni i Siena (1425–28) er et eksempel på hans perspektivisk behandlede, dramatiske relieffkomposisjoner.

En av renessansens mest berømte skulpturer David (fra omkring 1430, Museo Nazionale del Bargello), er den første frittstående nakne skulpturen siden antikken. Under oppholdet i Roma 1433–34 studerte Donatello antikken, noe som fikk innflytelse både i emnevalg og detaljer. Han tok bl.a. i bruk putti (smågutter) som er dannet etter forbilde av geniene på antikke marmorsarkofager. I det fargede marmorrelieffet Bebudelsen i Santa Croce i Firenze (ca. 1435), er Marias hode formet etter et romersk kvinneportrett. Prekestolen og sangertribunen i domkirken i Prato er dekorert med dansende engler og puttifigurer (1433–38), nå i Museo dell'Opera del Duomo (Domkirkemuseet, Firenze).

Han utførte også bronsedørene med helgener i sakristiet i San Lorenzo, en serie relieffer som skildrer menneskelige følelser og uttrykk. Fra denne tiden stammer også tallrike relieffer (delvis i leire) av Madonna med barnet.

1443–53 oppholdt Donatello seg i Padova, hvor han smykket høyalteret i pilegrimskirken San Antonio med relieffer og statuer, bl.a. med fire relieffer av Den hellige Antonius' undere. Han arbeidet her med kompliserte komposisjonsproblemer som først høyrenessansen skulle ta opp. Samtidig utførte han et av sine hovedverker, rytterstatuen i bronse av condottieren Gattamelata (1453), som ble prototypen på et ryttermonument i renessansen og barokken.

Tilbake i Firenze skapte han den varmt realistiske, uttrykksfulle bronsestatue av Johannes døperen i domen i Siena (1457), dessuten den mer ekspressive trestatuen av Maria Magdalena i Baptisteriet og Judit og Holofernes i Loggia dei Lanzi (opprinnelig i Palazzo Medicis gård), begge i Firenze. I Firenze utførte han også sitt siste hovedverk, bronseprekestolene i San Lorenzo (1460–66), utført i en ekspressiv stil, preget av en sterkt følelsesbetont naturalisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.