Donatello. Evangelisten Johannes. 1408-1415. Marmorskulptur. Museo dell'opera del duomo. Firenze.

av SCODE. Begrenset gjenbruk

Donatello. Et utsnitt av bronserelieffene på døpefonten i baptisteriet ved domkirken i Siena fra ca. 1425. Motivet er Herodes' gjestebud, der Salome danset og døperen Johannes ble halshugd.

SCODE. Begrenset gjenbruk

David, bronsestatue fra ca. 1440, Museo Nazionale Bargello, Firenze.

David av Donatello. Begrenset gjenbruk

Donatello var ungrenessansens største og mest innflytelsesrike italienske billedhugger. Det er få sikre kilder om hans tidligste år, men sannsynligvis gikk han først i gullsmedlære og en gang mellom 1404 og 1406  begynte han som assistent  i verkstedet til den florentinske billedhuggeren Lorenzo Ghiberti.  Verkene til Donatello var nyskapende og preget av hans naturforståelse, psykologiske innlevelse og et skarpt blikk for å skildre menneskekarakteren.  Han utformet skulpturene som selvstendige kunstverk i motsetning til gotikken der de i stor grad var deler av en arkitektonisk helhet Donatello var svært allsidig og arbeidet i forskjellige materialer, både marmor, bronse, terrakotta og tre.

Donatello samarbeidet  med Lorenzo Ghiberti om skulpturutsmykningen av domkirken i Firenze, Santa Maria del Fiore. En marmorstatue av David fra 1408–1409 regnes som hans tidligste verk. Statuen ble flyttet fra Domkirken til Palazzo Vecchio i 1416. Donatellos marmorskulptur av Evangelisten Johannes fra 1408–1415 var en av de fire evangelistskulpturene som sto i nisjer på hver side av hoveddøren til Domkirken. Utformingen av skulpturen viser tydelig hvordan Donatello tok hensyn til at skulpturen skulle ses nedenfra. Han hugget skjegg, øyebryn og foldene i drakten med større høydeforskjell enn det ville vært i virkeligheten slik at evangelisten skulle se mest mulig levende ut fra et lavt synspunkt og forsterke skulpturens fysiske og psykologiske tyngde. Donatello var gjennom hele sin karriere nøye med å tilpasse utformingen av skulpturen til det stedet den skulle plasseres.

Donatello laget statuene St. Markus i 1411 og St. Georg i 1416. De sto i to av de 14 nisjene med helgenskulpturer som omkranset fasadene  på kirken Orsanmichele, eid av de forskjellige laugene i Firenze. Nå er St. Markus og de andre skulpturene erstattet av kopier og originalene er flyttet til Museo Orsanmichele ved siden av kirken. Unntaket er St. Georg som befinner seg i Museo Nazionale del Bargello. Her er også relieffet som opprinnelig sto under nisjen med St. Georg. Det viser Georg og dragen og er det første kjente eksempel på relievo schiacciato – flatklemt relieff. Det er en teknikk der relieffet er hugget så lavt i steinoverflaten at det nesten ser ut som det er tegnet. Her viser Donatello sitt kjennskap til sentralperspektivet som Brunelleschi hadde uteksperimentert noe tidligere.

I  1415–1436 utførteDonatello fire skulpturer av profetene til Domkirkens kampanile. De mest kjente er Jeremias og Zuccone som han ga individuelle trekk inspirert av romerske portretter. Zuccone er et kallenavn som henviser til skulpturens skallete isse. Det er muligens profeten Habakkuk som er fremstilt, men Donatello har sannsynligvis lagt mer vekt på hvordan profeten opptrådte enn hvem han var. Det skarpskårne ansiktet med halvåpen munn og brennende blikk gir skulpturen et overbevisende og intenst levende uttrykk . Skulpturene er nå i Museo dell’Opera del Duomo, Domkirkemuseet i Firenze.

I samarbeid med arkitekten og skulptøren Michelozzo  utførte han i 1425–1427 gravmælet til motpaven Johannes 23, plassert på veggen i Baptisteriet i Firenze. Dette ble en modell for renessansens veggraver.

Donatello utførte bronserelieffet Herodes’ gjestebud  på døpefonten i Baptisteriet San Giovanni i Siena i 1425–1428. Donatello viser tydelig hvordan han eksperimenterte  med perspektivet  i denne nyskapende og dramatiske relieffkomposisjonen.

I perioden 1428 til ca. 1440 utførte Donatello to sett bronsedører  med  helgener for Det gamle sakristiet i kirken San Lorenzo. Hver av de til sammen 20 relieffene viser to hellige personer som gjennom variasjon i kroppsstilling, plassering innenfor rammen, gester og ansiktsuttrykk skildrer mangfoldet innenfor menneskelige følelser og samhandlinger.

Fra denne tiden stammer også en rekke relieffer av Madonna med barnet, både i marmor, bronse og terrakotta.

Donatello hadde minst to opphold i Roma der han studerte romersk arkitektur og monumenter.

Det er dokumentert at han var sammen med Brunelleschi i Roma mellom 1413 og 1415. Det er også et dokumentert opphold i Roma mellom 1432 og 1433.

Både den ytre prekestolen på Domkirken i Prato og Sangertribunen for Domkirken i Firenze, laget 1433–1439, viser tydelig  inspirasjonen fra antikken. Begge verkene  er dekorert med dansende puttifigurer ( entall: putto = liten gutt). Forbildet til disse figurene hadde Donatello sett på romerske marmorsarkofager under opphold i Roma. Originalene fra prekestolen i Prato ble erstattet av kopier i 1970 og er nå i Museo dell’Opera del Duomo, Domkirkemuseet i Prato. Sangertribunen er  i Museo dell’Opera del Duomo, Domkirkemuseet i Firenze.

I det forgylte sandstensrelieffet Bebudelsen fra 1435, i kirken Santa Croce i Firenze, er det tydelige trekk fra antikke forbilder med Marias hode utformet etter et romersk kvinneportrett.

Donatellos kanskje mest kjente verk, bronsestatuen David, utført for Cosimo d'Medici ca. 1440, er den første frittstående nakne skulpturen siden antikken. Den sto opprinnelig på en pidestall i den indre gården til Medicipalasset frem til 1495. Nå er den i Museo Nazionale del Bargello. Sannsynligvis var Donatello inspirert av delvis bevarte antikke bronseskulpturer. I renessansen ble David hyllet for sin naturlige, livaktige skjønnhet som ga inntrykk av å være formet over en levende kropp.

Årene 1443–1453 oppholdt Donatello seg i Padova der han utførte sitt mest komplekse verk, høyalteret i kirken Sant’Antonio. Det originale alteret ble demontert på 1500-tallet, men alle de sju bronsestatuene og fire bronserelieffer med Den hellige Anonius’ undere er bevart på det nåværende alteret. Disse relieffene viser Donatellos nyskapende evne til å bruke perspektiviske virkninger for å samle komposisjonen.

Samtidig utførte han også rytterstauen i bronse av condottieren Erasmo da Narni med kallenavnet Gattamelata (honningsøt katt). Gattamelata står på plassen foran Sant’Antonio og ble modell for senere ryttermonumenter. Donatello var inspirert både av bronsehestene på San Marco i Venezia og rytterstatuen av Mark Aurel som han hadde sett i Roma. Men Donatellos verker var aldri kopier av antikken. I  Gattamelata  brukte han forbildene til å introdusere en ny realisme i ryttermonumentet.

Tilbake i Firenze skapte han flere verk i en ny, intens og personlig naturalisme. Bronsestatuen av Judith og Holofernes fra 1455–1460 representerer med sitt sterke uttrykk og grovt utformete overflate denne stilen. Statuen sto opprinnelig i hagen til Medicipalasset, men ble flyttet til plassen utenfor Palazzo Vecchio der den sto fra 1495 til 1504. Da ble den erstattet av Michelangelos David og er nå i Palazzo Vecchio.  

Ca. 1457 laget han den uttrykksfulle bronsestatuen av Johannes Døperen med samme grove overflate for Domkirken i Siena. I den tiden skapte han også statuen av Maria Magdalena i farget og forgylt tre til Baptisteriet i Firenze. Hun er fremstilt som en gammel, mager kvinne der kroppen er forfalt som et forgjengelig skall rundt den udødelige sjelen. Skulpturen er nå i Museo dell’Opera del Duomo, Domkirkemuseet i Firenze.

Donatellos siste hovedverk var bronseprekestolene i San Lorenzo fra 1460–1466, utført i hans sene, ekspressive stil.

  • Bennett, Bonnie A. & David G. Wilkins: Donatello, 1984
  • Janson, H.W.: The sculpture of Donatello, 1957, 2 b.
  • Pope-Hennessy, John: Donatello: sculptor, 1993

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.