Donato Bramante

Faktaboks

Uttale
bramˈante
Donato Bramante
Fullt navn Donato di Pascuccio d’Antonio Bramante,
også kalt Donato d’Angelo Lazzari
Født
1444
Død
1514

Donato Bramante. Korsgangen ved Santa Maria delle Grazie i Milano. Den ble påbegynt 1465 av Christoforo Solario og utvidet av Bramante omkring 1492.

Donato Bramante av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Bramante var en italiensk arkitekt, en av høyrenessansens fremste. Han var også aktiv som maler, poet og musiker,

Betydning

Bramante regnes blant sin tids største mestere. Hans arbeider er utført i enkle hovedformer med en sjelden harmoni i oppbyggingen og vitner både om begeistring for og forståelse av antikken. Gjennom kjennskapet til antikkens proporsjoner og ved å innordne alle detaljer under den arkitektoniske helheten ble han den egentlige skaperen av høyrenessansen.

Bygninger

Han laget i 1477 perspektiviske dekorasjo­ner på Palazzo del Podestà i Bergamo og ar­bei­det som arkitekt og dekorasjonsmaler i kastellet i Vigevano rundt 1479. Han teg­net kir­ken San Satiro (1482) og Santa Maria presso San Satiro i Milano (omtrent 1485) i renessansestil, antakelig influert av Alberti. Bramante hadde på denne tiden nær forbindelse med Leonardo da Vinci. I 1492 tegnet han det vakre koret og tverrskipet til Santa Maria delle Grazie i Milano.

I 1499 dro han til Roma, hvor han oppførte den elegante, lille rundbygningen Il Tempietto i klostergården ved San Pietro in Montorio (1502), klostergården ved Santa Maria della Pace (1500–04) og koret ved Santa Maria del Popolo (1505–09). Tempiettoet ble berømmet som det renessansebyggverk som var kommet nær­mest antikkens ånd og Pal­ladio tok det med i sine fire bøker om arkitektur (IV, 64-66).

Bramante ble benyttet mye av pave Julius 2 , for eksempel til utformingen av de vakre gårdsrommene i Vatikanet, Cortile di San Damaso (1509) med sine loggiaer og Cortile di Belvedere (påbegynt i 1503), som omfatter Giardino della Pigna med sin store nisje.

I forbindelse med dette la han frem en plan for nybygging av Peterskirken til sentralbygning, av form som et gresk kors med avrundede armer, fire hjørnetårn og en mektig kuppel. Korsarmene skul­le ha store tønne­hvelv, slik som Bra­mante hadde sett dem i de antikke ter­mene og i Maxen­tiusbasilikaen. Kup­pelen var inspirert av Pantheon. For­eningen av disse elementene var ny og Bramantes egen idé. Kuppel og hvelv skulle bæres av veldige murpillarer, kledd med marmor, enkelt og storlinjet artikulert med pilastre og mellomliggende nisjer. Arbeidet begynte i 1506 etter hans utkast, og dette hovedprinsippet ble fulgt av de ett­erfølgende arkitekter, selv om prosjektet undergikk store forandringer etter hans død.

Bramante tegnet dessuten Palazzo Cap­rini (rundt 1510); hvor fasaden nede var i rustika, med halvsøyler over. Temaet ble fulgt opp av Rafael (som forøvrig kjøpte huset i 1517), og dessuten blant annet av Michele San­mi­cheli. Bramante tegnet også en loggia i Vatikanet, reist fra 1512. Fra 1513 ble Bramante assistert av Fra' Giocondo, og fra 1514 også av Rafael, som ble opp­nevnt til Peters­kirkearkitekt etter Bramantes død.

Bramante tegnet dessuten ombygging av byborgen (Rocca) i Viterbo (1506) og spilte en viktig rolle som byplanlegger i Roma. Nye gater ble lagt ut og eksisterende modifisert. Den første nye rette gate i Roma siden antikken – Via Giulia – ble stukket ut fra Vatikanet til Trastevere, likeledes ble Via della Lungara påbegynt. Ved Via Giulia planla han en stor rettsbygning (1508) som ble påbegynt, men ikke fullført. For Civi­tavecchia laget han en plan som ble fulgt under utgravingen av havnebassenget og bygging av et havnefort.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Dago­bert Frey: Bramantes St. Peter-Entwurf- und seine Apokryphen; Wien 1915;
  • Costantino Baro­ni: Bramante (1944);
  • Otto Forster: Bramante (1956);
  • D. Redig de Campos: I palazzi vaticani, «Roma cristiana» XVlll, Bologna 1967;
  • Willy Sveen: Bramantes tempietto. Et kom­pro­miss i komposisjon? «Bygge­kunst» 1968 ss. 78–84;
  • Ar­nal­do Bruschi: Bramante architetto, Bari 1969; s. forf.: Bramante, 1973.
  • Arnaldo Bruschi: Bramante, 1977, isbn 0-500-34065-x

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg