Andrea Palladio, italiensk arkitekt, en av tidenes mest innflytelsesrike arkitekter. Han arbeidet som medlem av steinhuggernes laug inntil han i 28-årsalderen av humanisten Giangiorgio Trissino ble stimulert til å studere bl.a. arkitektur. Denne kalte ham Palladio, en allusjon til Pallas Athene, et navn han senere antok til erstatning for sitt familienavn. Han kom 1545 til Roma, hvor han ble fengslet av antikken. I 1549 vendte han hjem til Vicenza, hvor han vant konkurransen om ombygging av rådhuset, den såkalte Basilica (1549–1617). I de følgende 25 år gjennomførte han en lang rekke betydningsfulle oppgaver, hovedsakelig i hjembyen og i Venezia, hvor han bygde kirkene San Giorgio Maggiore (påbegynt 1566) og Il Redentore (påbegynt 1576/77).

Det «palladianske» kommer imidlertid sterkest til uttrykk i hans villaer, formet som enkle, kubiske blokker, preget av kompromissløs symmetri både i grunnplan og fasader, og med et fremskutt parti à la klassisk tempelfront satt inn på én eller flere sider. Både i det ytre og det indre følger proporsjoneringen strengt enkle tallforhold, som f.eks. 2 : 3 : 4. Mest karakteristisk er den dobbeltsymmetriske Villa Rotonda. I disse arbeider står Palladio i et fritt forhold til sin samtid.

Først i 1700-tallets England kom han til å danne skole, og han fikk også innflytelse på den europeiske klassisisme, bl.a. med sine Quattro Libri dell'architettura (Fire bøker om arkitektur, 1570), hvor han med sine egne verker som eksempel søkte å lage en komplett lærebok, på linje med den romerske Vitruvius. Se også palladianisme.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.