Andrea Palladio

Faktaboks

Andrea Palladio
egentlig Andrea di Pietro dalla Gondola
uttale:
pallˈadio
født:
30. november 1508, Padua, Italia
død:
8.1580, Vicenza, Italia

Andrea Palladio. Portrett, kobberstikk etter et maleri.

.
Andrea Palladios bygning for Paolo Almerico, bedre kjent under navnet Villa Rotonda, selv om Palladio ikke brukte denne betegnelsen. (Ill. fra Palladios Quattro Libri, II s. 19.)
Andrea Palladio
Av .

Villa Rotonda i Vicenza, egentlig Villa Almerico-Valmarana, bygd for Paolo Almerico, en geistlig, 1566–1570. Etter Palladios død i 1580 ble villaen fullført av Palladios protesjé Vincenzo Scamozzi. Denne villaen er kanskje Palladios mest kjente, med sine fire identiske fasader og et sirkelrundt sentralrom med kuppel over, etter mønster av Pantheon i Roma. Villaen ble kjøpt og restaurert av den venetianske familien Valmarana på 1900-tallet.

Av /KF-arkiv ※.

Villa Badoer (1554–1556), bygd for den venetianske adelsmannen Francesco Badoer i Polesine i Veneto. Tegningen viser plan og fasadeoppriss.

Av /NTB Scanpix ※.

Andrea Palladio. Basilikaen i Vicenza, oppført 1549–1614.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Andrea Palladio var en italiensk arkitekt, og en av tidenes mest innflytelsesrike arkitekter. Hans opprinnelige navn var Andrea di Pietro della Gondola.

Han arbeidet som medlem av steinhuggernes laug inntil han i 28-årsalderen ble påvirket av greven og humanisten Giangiorgio Trissino til å studere den antikke kultur og arkitektur. Han arbeidet også med byggingen av Trissinos villa ved Cricoli utenfor Vicenza i årene 1530–1538. Trissino kalte ham Palladio, en allusjon til Pallas Athene, et navn han senere tok til erstatning for sitt eget familienavn.

På den tiden var en ny byg­ge­oppgave blitt aktuell i Venezia-regionen: Villa kombinert med landbruk. Republikkens lover oppmuntret til oppdyrking av jord og etablering av slike villaer. Rundt 1540 tegnet Palladio sin første villa, villa Godi ved Lonedo, og sitt første by­palass, Civena i Vicenza.

Han kom til Roma i 1541, hvor han ble lidenskapelig fascinert av antikken. Han foretok studiereiser dit også i 1547 og i årene 1554–1556 og pu­bliserte da en veivi­ser til byens antikke bygninger som ble den mest brukte gui­de­bok for Roma-besøkende i om lag 200 år. Han laget samtidig il­lus­trasjo­ner til Daniele Barbaros Vi­truv-utgave (utgitt 1556).

I 1549 vendte han hjem til Vicenza, hvor han vant konkurransen om ombygging av rådhuset Palazzo della Ragione, den såkalte Basilica (1549–1617). Dette prosjektet gjorde hans navn kjent. De neste 25 årene gjennomførte han en lang rekke betydningsfulle oppgaver, hovedsakelig i hjembyen og i Venezia. Her bygget han kirkene San Giorgio Maggiore, som ble påbegynt i 1566, og Il Redentore, påbegynt i 1576/1577.

Særlig ka­rak­te­ristisk er hans bruk av tempelgavler på frittstående søyler som sentralt hovedfasademotiv. Dette ga et spill mellom lys og skygge som var estetisk effektivt også på langt hold og markerte villaene i landskapet, og som kan ha vært inspirert fra søyleganger i middel­al­derske venezianske palassfasader.

Det «palladianske» kommer imidlertid sterkest til uttrykk i hans villaer. Disse var formet som enkle, kubiske blokker, preget av kompromissløs symmetri både i grunnplan og fasader, og med et fremskutt parti à la klassisk tempelfront satt inn på én eller flere sider. Både i det ytre og det indre følger proporsjoneringen strengt enkle tallforhold, som for eksempel 2 : 3 : 4. Mest karakteristisk er den dobbeltsymmetriske Villa Rotonda i Vicenza (1565–1569). I disse arbeider står Palladio i et fritt forhold til sin samtid.

Hans siste verk var Teatro Olimpico i Vicenza (1580, full­ført i 1584 av hans elev Vin­cenzo Sca­mozzi).

Innflytelse

Først i 1700-tallets England kom han til å danne skole, og han fikk også innflytelse på den europeiske klassisisme, blant annet med sine Quattro Libri dell'architettura (Fire bøker om arkitektur, fra 1570). Med sine egne verker som eksempel søkte han å lage en komplett lærebok, på linje med den romerske Vitruvius. Bøkene fikk utbredelse i mange land og bidro sterkt til hans berømmelse.

Det kongelige slott i Oslo (1849, arkitekt H. D. F. Linstow) kan sies å være et eksempel på palladiansk innflytelse. Arkitekturforskeren Malcolm Quantrill mener å kunne påvise innflytelse fra Palladio i Alvar Aaltos store villa Maison Carré.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Andrea Palladio: Le antichità di Roma, Roma 1554
  • Andrea Palladio: I quattro libri dell’archi­tettura, Venezia 1570; engelsk overs.: The Four Books of Architecture (1716); svensk overs.: Fyra böcker om arkitekturen, 1928, ny utg. Göteborg 1983;
  • Ackerman, James S.: Palladio, 1966, Finn boken
  • Ekelund, Christer m.fl., red.: Palladio idag, 1985, Finn boken
  • Puppi, Lionello: Andrea Palladio : the Complete Works, 1989. Finn boken
  • Tavernor, Robert: Palladio and Palladianism, 1991, Finn boken
  • Wundram, Manfred & Thomas Pape: Andrea Palladio, 1508-1580 : arkitekt mellem renæssance og barok, 1989, Finn boken
  • Ottavio Bertotti Scamozzi: Le fabbriche e i disegni di Andrea Palladio raccolti e illustrati (1776–83); Le terme dei Romani, disegnate da A. Palladio (1797);
  • Tore Branten­berg: Fra arkitektur til politur, «Byggekunst» 1980 ss. 286–87;
  • Ulf Lyngar: Om rom­system eller arkitektur i ruiner? «Byggekunst» 1981 ss. 182–85;
  • George Hersey og Richard Freed­man: Possible Palladian villas. (Plus a few in­­struct­ively impossible ones), Cam­bridge, Mass. 1992.
  • Quantrill: Alvar Aalto. A critical study, Lon­don 1983, s. 152.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg