Andrea Palladio

Faktaboks

Uttale
pallˈadio
Andrea Palladio
eg. Andrea di Pietro dalla Gondola
Født
1508
Død
1580

Andrea Palladio. Portrett, kobberstikk etter et maleri. 

av . Falt i det fri (Public domain)

Andrea Palladio. Basilikaen i Vicenza, oppført 1549–1614.

av . Begrenset gjenbruk

Villa Badoer (1554–56), bygd for den venetianske adelsmannen Francesco Badoer i Polesine i Veneto. Tegningen viser plan og fasadeoppriss.

Andrea Palladio av /NTB Scanpix ※. Gjengitt med tillatelse

Villa Rotonda i Vicenza, egentlig Villa Almerico-Valmarana, bygd for Paolo Almerico, en høy geistlig, 1566–70. Etter Palladios død i 1580 ble villaen fullført av Palladios protesjé Vincenzo Scamozzi. Denne villaen er kanskje Palladios mest kjente, med sine fire identiske fasader og et sirkelrundt sentralrom med kuppel over, etter mønster av Pantheon i Roma. Villaen ble kjøpt og restaurert av den venetianske familien Valmarana på 1900-tallet.

Andrea Palladio av /KF-arkiv ※. Gjengitt med tillatelse

Andrea Palladio, italiensk arkitekt, en av tidenes mest innflytelsesrike arkitekter. Han arbeidet som medlem av steinhuggernes laug inntil han i 28-årsalderen av humanisten Giangiorgio Trissino ble stimulert til å studere bl.a. arkitektur. Denne kalte ham Palladio, en allusjon til Pallas Athene, et navn han senere antok til erstatning for sitt familienavn. Han kom 1545 til Roma, hvor han ble fengslet av antikken. I 1549 vendte han hjem til Vicenza, hvor han vant konkurransen om ombygging av rådhuset, den såkalte Basilica (1549–1617). I de følgende 25 år gjennomførte han en lang rekke betydningsfulle oppgaver, hovedsakelig i hjembyen og i Venezia, hvor han bygde kirkene San Giorgio Maggiore (påbegynt 1566) og Il Redentore (påbegynt 1576/77).

Det «palladianske» kommer imidlertid sterkest til uttrykk i hans villaer, formet som enkle, kubiske blokker, preget av kompromissløs symmetri både i grunnplan og fasader, og med et fremskutt parti à la klassisk tempelfront satt inn på én eller flere sider. Både i det ytre og det indre følger proporsjoneringen strengt enkle tallforhold, som f.eks. 2 : 3 : 4. Mest karakteristisk er den dobbeltsymmetriske Villa Rotonda. I disse arbeider står Palladio i et fritt forhold til sin samtid.

Innflytelse

Først i 1700-tallets England kom han til å danne skole, og han fikk også innflytelse på den europeiske klassisisme, bl.a. med sine Quattro Libri dell'architettura (Fire bøker om arkitektur, 1570), hvor han med sine egne verker som eksempel søkte å lage en komplett lærebok, på linje med den romerske Vitruvius. Se også palladianisme.

Videre lesning

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg