Nanni di Banco

I 1408 fikk Nanni di Banco oppdraget med å lage Sankt Lukas (1412–1413), en av de fire sittende evangelistene bestemt for fasaden til domkirken i Firenze. Statuen var nyskapende, både som komposisjon av en sittende, monumental figur og i den realistiske utformingen av hodet. Lukas sitter i kontrapost og det myke foldefallet i drakten står i kontrast til den energiske muskelspenningen. Nanni har med sin utsøkte formgiving, som veksler mellom spenning og hvile, skapt et virkelig menneske. I dette verket viser han gjennombruddet av en ny stil, samtidig antikk og realistisk. Statuen er nå i Museo dell’Opera del Duomo, Firenze.

Det store marmorrelieffet med Marias Himmelfart (1414–1422) var hans viktigste arbeid for domkirken, og er plassert i en spiss trekantgavl over Porta della Mandorla. Dette var også det siste verket han utførte. Maria er elegant utformet og sitter i en mandelformet glorie, på vei opp til himmelen. Hun er omgitt av flyvende og fløytespillende engler, og de utstrakte armene viser at hun opprinnelig var i ferd med å overlevere et silkebelte (senere tapt) til apostelen Thomas, som knelende nederst i venstre hjørne tar imot beltet.

Hovedverket hans er Quattro Santi Coronati, De fire martyrkronede helgener (1409–1417). Det er fire menn som står i en nisje på nordveggen av laugskirken Orsanmichele. Ifølge legenden var de opprinnelig dyktige steinhuggere under keiser Diocletian på 300-tallet og led martyrdøden fordi de nektet å hugge en skulptur av den greske guden Asklepios. De ble skytshelgener for lauget for treskjærere, steinhuggere og skulptører. Det var dette lauget som bestilte verket. Nanni di Banco tok utgangspunkt i klassisk romersk skulptur. Helgenene er iført romerske togaer og de realistiske hodene deres har likhetstrekk med portrettbyster av romerske embetsmenn. Mennene står i en halvsirkel og konverserer engasjert. Nannis organisering av figurene i rommet gjør at de får en naturlig kontakt med hverandre og fremstår som levende personer. Verket inspirerte blant andre Masaccio i hans arbeid med freskene i Brancaccikapellet.

Relieffet nedenfor nisjen viser laugets forskjellige håndverkere mens de utøver sin profesjon.

Sankt Filip (1410–1412) viser også tydelig inspirasjonen fra antikk skulptur. Den unge apostelen Filip, skytshelgen for skomakerlauget, står i kontrapost og er iført en tunika med en kappe over, som faller i bløte folder. Ansiktet er mykt og harmonisk utformet og den halvåpne munnen viser at han snakker.

Sankt Eligius (1417–1421), installert i 1422, var sannsynligvis den siste skulpturen Nanni di Banco laget for Orsanmichele og kom på plass først etter kunstnerens død. Eligius var biskop og skytshelgen for smedlauget. Han er fremstilt i en stram kontrapost med markerte ansiktstrekk. Statuen har et gotisk preg og viser at Nanni kunne bruke eldre stiluttrykk også i sene verk.