kunst (visuell kunst)

Gående bjørn, tegning, 10,3x13,3 cm., utført av Leonardo da Vinci 1482-1485. Tegning blir regnet som grunnleggende for all visuell kunst.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Armbeskyttelse for bueskytter, tre og kobber, bredde 21,5 cm., fra Rwanda tidlig 1900-tall. Denne artefakten kan man hevde har visuelle egenskaper som gjør at den kan bli betraktet som visuell kunst innenfor samtidens institusjonelle tankegang.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Madonna og barn, relieff i marmor, ytre mål 72x57,5 cm., utført av ukjent kunstner i Agostino di Duccios stil, Firenze, 1460-årene. Dette relieffet har et kristent motiv, men kan bli betraktet som visuell kunstgjenstand, løsrevet fra sine religiøse relasjoner, av ikke-troende mennesker.
National Gallery of Art, Washington.
Den hellige familie og Johannes døperen, olje på lerret, 76,2x63,5 cm., utført av Nicolas Poussin cirka 1627. Dette maleriet er skapt ut fra sin samtids krav og forventinger om motiv og anvendelse av harmonisk komposisjon og farger.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Natt i Saint-Cloud, olje på lerret, 64,5x54 cm., malt av Edvard Munch, 1890. Dette maleriet fremhever individet og subjektive stemninger og fornemmelser.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0
Graphisme nr. 19, antrekk, Per Spook 1990. Et eksempel fra Per Spooks internasjonale karriere som designer.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0
Brud I, fotoinstallasjon, iscenesettelse og selviakttagelse, utført av Vibeke Tandberg 1993. Dette institusjonskritiske og ironiske verket er del av et større konsept som tar opp sosiale roller, ekteskapet og ritualer omkring bryllup.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.

The Artist Is Present, performance ved Marina Abramovic og en publikummer, Museum of Modern Art 2010. Kunstverket som teatral fremføring og samspill med publikum.

.
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Kunst eller visuell kunst er ensbetydende med maleri og skulptur, tegning og grafikk. Visuell kunst omfatter dessuten fotokunst, tekstilkunst, haute couture, kunsthåndverk, ny mediekunst, videokunst, installasjon, performance og design.

Faktaboks

Etymologi
av middelnedertysk, egentlig ‘det å kunne’ eller ‘ferdighet’

I de filosofiske disiplinene estetikk og kunstfilosofi opererer man med en bredere forståelse av begrepet kunst. Her inkluderer man alle skapende og utøvende kunstformer og kunstscener som basis for definisjonen. Det gjelder eksempelvis diktekunst, litteratur, drama, teater, musikk, kunstmusikk, opera, sang, ballett, dans og film.

Arkitektur danner vanligvis en egen kategori.

Artefakter

I fag som kunsthistorie betrakter man visuell kunst som del av den materielle kulturens fortolkning av virkeligheten. Her heller man mot at visuell kunst er et universelt kjennetegn ved alle sivilisasjoner som har sikret de grunnleggende livsnødvendigheter. I dette perspektivet blir kunst forstått som mer eller mindre avanserte artefakter.

Løsrevet og estetisk

Et annet standpunkt går ut på at en artefakt som lar seg betrakte løsrevet fra sin praktiske eller religiøse funksjon, kan betegnes som kunst. Argumentasjonen er at sekulariseringen i renessansen førte til gradvis oppløsning av den kristne enhetskulturen. Endringen gikk ut på at eksempelvis altertavler kunne bli regnet som materielle og estetiske gjenstander, og ikke utelukkende som kristne symboler.

I dag blir altertavler stilt ut i kunstmuseene som kunstgjenstander.

Regelstyrt kunst

På 1600- og 1700-tallet definerte kunstakademiene kriteriene for akademisk kunst. Disse kriteriene ble normgivende helt frem til modernismens frembrudd i tårene omkring 1850, men de var også aktuelle på 1900-tallet.

I den akademiske definisjonen skiller man ut bestemte kjennetegn av formal art som bør være til stede for å innfri kravene for at noe skal gjelde som kunst. Formale kriterier kan dreie seg om samstemte farger og harmonisk komposisjon.

Fellesnevner

Et høyere mål kan være å identifisere en metafysisk essens eller en annen type fellesnevner som alle kunstverk bør dele.

En slik fellesnevner kan være kunstens evne til å speile eller etterligne virkeligheten.

Kunstverket som en representasjon av virkeligheten er fremdeles et alternativ for mange billedkunstnere.

Da kunstnernes subjektivitet ble satt i sentrum fra og med romantikken, ble kunstens evne til å etterligne erstattet med dens evne til å uttrykke følelser.

Kunst som selvforståelse og emosjonelt uttrykk danner en sterk tradisjon og er fremdeles aktuell.

Kunst og ikke-kunst

I tradisjonelle definisjoner av kunst, som ble standardisert i den filosofiske disiplinen estetikk på 1700-tallet, opererer man med kriterier som markerer en forskjell mellom kunst og ikke-kunst. Kunst i betydningen artefakter er avgrenset fra gjenstander i naturen, som for eksempel steiner eller trær. I forhold til håndverk og teknikk skiller kunsten seg ut ved at den ikke er knyttet til en bestemt manuell fremgangsmåte og funksjon. Målt opp mot vitenskap blir det for kunstens del ikke stilt samme krav til metode og systematikk.

Grenselinjen mellom kunst og ikke-kunst er et tema som blir drøftet i den visuelle kunsten på 2000-tallet.

Fristilt og uavhengig

I tråd med forståelsen av kunstens uavhengighet, inklusive motsetningsforholdet til natur, håndverk og vitenskap, blir kunstneren oppfattet som fristilt. Det innebærer at kunstneren skal skape uten bindinger, og at kunsten ikke skal tjene interesser som er styrt av ytre hensyn.

Men hvorvidt kunstens selvstendighet og ytringsfrihet skal være grenseløs, er et diskusjonstema i samtiden.

Konfrontasjon og aksept

På 1900- og 2000-tallet har de tradisjonelle kunstformene blitt supplert med mange nye. Inkluderingen av nye kunstformer har skjedd gradvis, men har vært ledsaget av harde konfrontasjoner mellom aktørene. Men kunstmuseer, kunstgallerier og kunstsamlere har løst konfliktene og akseptert nye kunstneriske uttrykksformer. Det gjelder for eksempel dadaisme, popkunst, happening, installasjonskunst og konseptkunst.

Nye og tradisjonelle kunstformer

Nye medier eller kunstformer har over tid blitt tilkjent status som kunst. Aktuelle medier er eksempelvis fotokunst og videokunst. Dessuten blir gjenstander som springer ut av produktdesign og industridesign, samt håndverk, kunsthåndverk, tekstilkunst og haute couture, medregnet i et åpent og pragmatisk kunstbegrep.

Kunst som opplevelse

Kunstformen performance tenderer mot å løse opp kunstverket som materielt objekt. Det sentrale blir resepsjonen av verket. Publikums opplevelser og refleksjoner i utstillingsrommet blir tilkjent status som kunstverk.

Estetisering

Fra og med de siste tiårene av 1900-tallet og fremover på 2000-tallet er grensene mellom kunstartene, og ikke minst mellom kunst og ikke-kunst, blitt vanskelig å opprettholde og forsvare.

I postmodernismens tid blir hverdagslivet estetisert, og mye som tidligere ble regnet som ikke-kunst, for eksempel mote, livsstil og reklame, tenderer i dag mot å bli inkludert i et institusjonelt kunstbegrep.

Kunstinstitusjonenes definisjonsmakt

I den institusjonelle oppfatningen av kunst ser man bort fra det tradisjonelle skillet mellom kunst og ikke-kunst. Dette skillet er erstattet av en annen forståelse. Den går ut på at alt som blir stilt ut i kunstinstitusjonene (kunstgallerier, kunstskoler, museer), og som blir kjøpt inn av museer og kunstsamlere, og ikke minst forklart teoretisk av filosofer, kritikere og kunsthistorikere, blir regnet som kunst.

Kunst som sosialt system

Publikum i kø utenfor Eric Ericsonhallen, Skeppsholmen, Stockholm, 3. mars 2017, for å delta i Marina Abramovics performance The Cleaner. Publikum har en vesentlige rolle som medskaper.

/Public Domain.
Lisens: CC BY SA 4.0

Med kunstverden (art world) mener sosiologen Howard S. Becker alle som deltar i produksjonen av de gjenstander som blir akseptert som kunst innenfor et gitt sosialt system eller univers. I sosiologisk forstand er et kunstverk ikke et produkt av en individuell utøver. Et kunstverk er et produkt av en felles handling. Denne handlingen blir realisert av deltagere som gjør bruk av en spesifikk kunstverdens karakteristiske konvensjoner for samarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Becker, Howard S. (1982). Art Worlds. Berkeley: University of California Press
  • Carroll, Noël ed. (2000). Theories of Art Today. Madison: University of Wisconsin Press
  • Danto, Arthur (1964). "The Artworld". The Journal of Philosophy, vol. 61, no. 19, pp. 571-584
  • Davies, Stephen (1991). Definitions of Art. Itacha: Cornell University Press
  • Dickie, George (1974). Art and the Aesthetic. An Institutional Analysis. Itacha: Cornell University Press
  • Gardner, Helen & Klein, Fred S. (2020). Gardner´s Art through the Ages. A Global History. 16th Edition. Boston: Cengage Learning
  • Matravers, Derek (2013). Introducing Philosophy of Art. In eight Case Studies. Routledge
  • Snævarr, Stéfan (2008). Kunstfilosofi. En kritisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget
  • Solhjell, Dag (2015). "Dette er kunst". Oslo: Universitetsforlaget
  • Svendsen, Lars Fredrik Händler (2000). Kunst. En begrepsavklaring. Oslo: Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg