kunst (visuell kunst)

Gående bjørn, tegning, 10,3 x 13,3 cm, utført av Leonardo da Vinci 1482–1485. Tegning blir regnet som grunnleggende for all visuell kunst. En lignende tegning av et hode av en bjørn, utført av Leonardo da Vinci, ble solgt i 2021 hos auksjonshuset Christie´s i London for $ 12.2 millioner. Prisnivået på kunst er svært variabelt, men kunstnernavn, periode og sjeldenhet driver vanligvis prisnivået opp. Finansielt sterke kunstsamlere er aktive i markedet for omsetning av kunst. Antatt kunstnerisk verdi og antatt økonomisk verdi er ikke alltid i balanse.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Armbeskyttelse for bueskytter, tre og kobber, bredde 21,5 cm, fra Rwanda tidlig på 1900-tallet. Denne artefakten kan man hevde har visuelle egenskaper som gjør at den kan bli betraktet som visuell kunst innenfor samtidens institusjonelle tankegang.
British Museum, London.
Lisens: CC BY NC SA 4.0
Madonna og barn, relieff i marmor, ytre mål 72 x 57,5 cm, utført av ukjent kunstner i Agostino di Duccios stil, Firenze, 1460-årene. Dette relieffet har et kristent motiv, men kan bli betraktet som visuell kunstgjenstand, løsrevet fra religiøse relasjoner, av ikke-troende mennesker.
National Gallery of Art, Washington.
Den hellige familie og Johannes døperen, olje på lerret, 76,2 x 63,5 cm, utført av Nicolas Poussin rundt 1627. Dette maleriet er skapt ut fra sin samtids regler og forventninger om et verdig motiv og harmonisk komposisjon og farger, som ikke nødvendigvis blir forstått av et moderne publikum.
Metropolitan Museum of Art, New York, Public Domain.
Natt i Saint-Cloud, olje på lerret, 64,5 x 54 cm, malt av Edvard Munch, 1890. Dette maleriet fremhever individets subjektive stemninger og fornemmelser, en type uttrykkskunst som danner en dominerende trend de siste 200 årene.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0
Graphisme nr. 19, antrekk av Per Spook fra 1990 – et eksempel fra Spooks internasjonale karriere som designer. Haute couture er klær sydd i et motehus for individuelle kunder.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.
Lisens: CC BY NC 4.0
Brud I, fotoinstallasjon, iscenesettelse og selviakttagelse, utført av Vibeke Tandberg i 1993. Dette institusjonskritiske og ironiske verket er del av et større prosjekt som tar opp sosiale roller, ekteskapet og ritualer omkring bryllup. Skillet mellom kunst og ikke-kunst er her minimert.
/Nasjonalmuseet, Oslo, Fri ikke-kommersiell bruk.

The Artist Is Present, performance ved Marina Abramović og en publikummer ved Museum of Modern Art i 2010. Performance er en teatral kunstform som er helt avhengig av et fagmiljø som tilrettelegger iscenesettelsen, og et publikum som responderer. Verket er slik sett resultat av en kollektiv handling.

.
Lisens: CC BY SA 2.0

Artikkelstart

Kunst eller visuell kunst er ensbetydende med maleri og skulptur, tegning og grafikk. Visuell kunst omfatter dessuten fotokunst, tekstilkunst, haute couture, kunsthåndverk, ny mediekunst, videokunst, installasjon, performance og design.

Faktaboks

Etymologi
fra middelnedertysk kunst, ‘det å kunne’ eller ‘ferdighet’; innflytelse fra latin ars, fransk art, tysk Kunst
Også kjent som

visuell kunst, billedkunst

I de filosofiske disiplinene estetikk og kunstfilosofi opererer man med en bredere forståelse av begrepet kunst. Her inkluderer man alle skapende og utøvende kunstformer og kunstscener som basis for definisjonen. Det gjelder eksempelvis diktekunst, litteratur, drama, teater, musikk, kunstmusikk, opera, sang, ballett, dans og film.

Arkitektur danner vanligvis en egen kategori.

Artefakter

I fag som kunsthistorie betrakter man visuell kunst som del av den materielle kulturens fortolkning av virkeligheten. Her heller man mot at visuell kunst er et universelt kjennetegn ved alle sivilisasjoner som har sikret de grunnleggende livsnødvendigheter. I dette perspektivet blir kunst forstått som mer eller mindre avanserte artefakter.

Løsrevet og estetisk

Et annet standpunkt går ut på at en artefakt som lar seg betrakte løsrevet fra sin praktiske eller religiøse funksjon, kan betegnes som kunst. Argumentasjonen er at sekulariseringen i renessansen førte til gradvis oppløsning av den kristne enhetskulturen. Endringen gikk ut på at eksempelvis altertavler kunne bli regnet som materielle og estetiske gjenstander, og ikke utelukkende som kristne symboler.

I dag blir altertavler stilt ut i kunstmuseene som kunstgjenstander.

Regelstyrt kunst

På 1600- og 1700-tallet definerte kunstakademiene kriteriene for akademisk kunst. Disse kriteriene ble normgivende helt frem til modernismens frembrudd i tiårene omkring 1850, men de var også aktuelle på 1900-tallet.

I den akademiske definisjonen skiller man ut bestemte kjennetegn av formal art som bør være til stede for å innfri kravene for at noe skal gjelde som kunst. Formale kriterier kan dreie seg om samstemte farger og harmonisk komposisjon.

Fellesnevner

Et høyere mål kan være å identifisere en metafysisk essens eller en annen type fellesnevner som alle kunstverk bør dele. En slik fellesnevner kan være kunstens evne til å speile eller etterligne virkeligheten. Kunstverket som en representasjon av virkeligheten er fremdeles et alternativ for mange billedkunstnere.

Da kunstnernes subjektivitet ble satt i sentrum fra og med romantikken, ble kunstens evne til å etterligne erstattet med dens evne til å uttrykke følelser. Kunst som selvforståelse og emosjonelt uttrykk danner en sterk tradisjon og er fremdeles aktuell.

Kunst og ikke-kunst

I tradisjonelle definisjoner av kunst, som ble standardisert i den filosofiske disiplinen estetikk på 1700-tallet, opererer man med kriterier som markerer en forskjell mellom kunst og ikke-kunst. Kunst i betydningen artefakter er avgrenset fra gjenstander i naturen, som for eksempel steiner eller trær. I forhold til håndverk og teknikk skiller kunsten seg ut ved at den ikke er knyttet til en bestemt manuell fremgangsmåte og funksjon. Målt opp mot vitenskap blir det for kunstens del ikke stilt samme krav til metode og systematikk.

Grenselinjen mellom kunst og ikke-kunst er et tema som blir drøftet i den visuelle kunsten på 2000-tallet.

Fristilt og uavhengig

I tråd med forståelsen av kunstens uavhengighet, inklusive motsetningsforholdet til natur, håndverk og vitenskap, blir kunstneren oppfattet som fristilt. Det innebærer at kunstneren skal skape uten bindinger, og at kunsten ikke skal tjene interesser som er styrt av ytre hensyn.

Men hvorvidt kunstens selvstendighet og ytringsfrihet skal være grenseløs, er et diskusjonstema i samtiden.

Konfrontasjon og aksept

På 1900- og 2000-tallet har de tradisjonelle kunstformene blitt supplert med mange nye. Inkluderingen av nye kunstformer har skjedd gradvis, men har vært ledsaget av harde konfrontasjoner mellom aktørene. Men kunstmuseer, kunstgallerier og kunstsamlere har løst konfliktene og akseptert nye kunstneriske uttrykksformer. Det gjelder for eksempel dadaisme, popkunst, happening, installasjonskunst og konseptkunst.

Nye og tradisjonelle kunstformer

Nye medier eller kunstformer har over tid blitt tilkjent status som kunst. Aktuelle medier er eksempelvis fotokunst og videokunst. Dessuten blir gjenstander som springer ut av produktdesign og industridesign, samt håndverk, kunsthåndverk, tekstilkunst og haute couture, medregnet i et åpent og pragmatisk kunstbegrep.

Kunst som opplevelse

Kunstformen performance tenderer mot å løse opp kunstverket som materielt objekt. Det sentrale blir resepsjonen av verket. Publikums opplevelser og refleksjoner i utstillingsrommet blir tilkjent status som kunstverk.

Estetisering

Fra og med de siste tiårene av 1900-tallet og fremover på 2000-tallet er grensene mellom kunstartene, og ikke minst mellom kunst og ikke-kunst, blitt vanskelig å opprettholde og forsvare.

I postmodernismens tid blir hverdagslivet estetisert, og mye som tidligere ble regnet som ikke-kunst, for eksempel mote, livsstil og reklame, tenderer i dag mot å bli inkludert i et institusjonelt kunstbegrep.

Kunstinstitusjonenes definisjonsmakt

I den institusjonelle oppfatningen av kunst ser man bort fra det tradisjonelle skillet mellom kunst og ikke-kunst. Dette skillet er erstattet av en annen forståelse. Den går ut på at alt som blir stilt ut i kunstinstitusjonene (kunstgallerier, kunstskoler, museer), og som blir kjøpt inn av museer og kunstsamlere, og ikke minst forklart teoretisk av filosofer, kritikere og kunsthistorikere, blir regnet som kunst.

Kunst som sosialt system

Med kunstverden (art world) mener sosiologen Howard S. Becker alle som deltar i produksjonen av de gjenstander og hendelser som blir akseptert som kunst innenfor et gitt sosialt system.

Becker setter den individuelle kunstner inn i et miljø av spesialister som beherskes av samarbeid. Det gjelder både i produksjonsfasen og når kunsten skal stilles ut.

I sosiologisk forstand er et kunstverk ikke bare et produkt av en individuell utøver. Kunstneren forholder seg til et nettverk av medarbeidere. Et kunstverk er et produkt av en felles handling. Denne handlingen blir realisert av deltagere som gjør bruk av en spesifikk kunstverdens karakteristiske konvensjoner for samarbeid.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Becker, Howard S. (1982). Art Worlds. Berkeley: University of California Press
  • Carroll, Noël ed. (2000). Theories of Art Today. Madison: University of Wisconsin Press
  • Danto, Arthur (1964). "The Artworld". The Journal of Philosophy, vol. 61, no. 19, pp. 571-584
  • Davies, Stephen (1991). Definitions of Art. Itacha: Cornell University Press
  • Dickie, George (1974). Art and the Aesthetic. An Institutional Analysis. Itacha: Cornell University Press
  • Gardner, Helen & Klein, Fred S. (2020). Gardner´s Art through the Ages. A Global History. 16th Edition. Boston: Cengage Learning
  • Matravers, Derek (2013). Introducing Philosophy of Art. In eight Case Studies. Routledge
  • Snævarr, Stéfan (2008). Kunstfilosofi. En kritisk innføring. Bergen: Fagbokforlaget
  • Solhjell, Dag (2015). "Dette er kunst". Oslo: Universitetsforlaget
  • Svendsen, Lars Fredrik Händler (2000). Kunst. En begrepsavklaring. Oslo: Universitetsforlaget

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg