Lorenzo Ghiberti. Kristi dåp, relieff fra en av bronsedørene til baptisteriet ved domkirken i Firenze.

SCODE. Begrenset gjenbruk

Lorenzo Ghiberti var en italiensk billedhugger fra Firenze. Ved siden av Donatello regnes han som den betydeligste billedhuggeren i første halvdel av 1400-tallet. Ghibertis hovedverk er to par med bronsedører til Baptisteriet San Giovanni i Firenze. Han var en svært allsidig kunstner som laget gullsmedarbeider, bronseskulpturer, glassmalerier, relikvier og var arkitektonisk rådgiver ved byggingen av ny kuppel til Domkirken Santa Maria del Fiore. Ghibertis unike evne til å kombinere tradisjon og nyskaping gjorde at han fikk stor innflytelse på kunsten i renessansen.

Lorenzo Ghiberti ble utdannet som gullsmed i farens velrenommerte verksted i Firenze (muligens var han stefaren)  Bartoluccio Ghiberti. Han hadde også maleriutdanning, var en dyktig tegner og hadde god kunnskap om arkitektur. Ghiberti fikk to sønner, Tommaso og Vittorio, som etter hvert ble hans assistenter og deltok aktivt i farens virksomhet. Han skrev I Commentari (utgitt ca. 1450), et uferdig verk som besto av tre bøker. Verket inneholdt kunsthistorie fra antikken med diverse teoretiske og vitenskapelige betraktninger, kunstnerbiografier fra 1300-tallet fram til historien om hans eget liv, ifølge Vasari, den første kjente selvbiografi skrevet av en kunstner.

Baptisteriet San Giovanni i Firenze, var fra det ble bygd (1060-1128)  og fram til i dag et viktig monument  for innbyggerne i Firenze. Utsmykningen av bygningen har hatt stor innflytelse på lokale kunstnere i deres arbeid med andre byggverk. Baptisteriets tre sett med bronsedører, som erstattet de gamle tredørene, har vært spesielt viktige. Hvert sett med dører ble opprinnelig laget til østportalen. Den vendte mot hovedinngangen til Domkirken og var dermed ansett for å være den viktigste portalen.

I 1336 laget skulptøren Andrea Pisano (1290-1348/9 et sett forgylte bronsedører med scener fra Døperen Johannes’liv. Disse dørene står nå i sydportalen.

I 1401 utlyste Kjøpmannslauget (Arte di Calimala)  i Firenze en åpen konkurranse om nye dører til østsiden av Baptisteriet San Giovanni.  Deltakerne skulle innen et år utforme et bronserelieff med det bibelske motivet Isaks ofring fra Det gamle Testamentet, satt inn i en firpassramme, lik de første dørene til Andrea Pisano. Den bare 23 år gamle Ghiberti vant over Brunelleschi med sin versjon, der han kombinerte de myke, bølgende linjene som var typiske for gotikken, med figurer basert på studiet av klassiske verk fra antikken. Dommerne la også vekt på at Ghibertis utkast hadde svært høy teknisk kvalitet. Det var støpt i ett stykke, bortsett fra noen få deler. Brunelleschis utkast besto derimot av mange enkeltdeler, noe som både var komplisert, arbeidskrevende og kostbart. Ghiberti inngikk kontrakt om oppdraget i 1403 og fikk midler av Kjøpmannslauget til å etablere et verksted med nødvendig utstyr og assistenter. I verkstedet arbeidet i perioder både lærlinger, med tenåringen Donatello som den mest kjente, og etablerte kunstnere som Paolo Uccello og Michelozzo. De utvekslet kunnskap og erfaringer, og stimulerte både hverandre og flere av samtidens kunstnere utenfor verkstedet.

Opprinnelig skulle dørene vise scener fra Det Gamle Testamentet, men programmet ble senere endret til nytestamentlige scener. Ghiberti fulgte kravet om at de nye dørene skulle ha en tilsvarende utforming som syd-dørene til Pisano. Det er derfor tilsammen 28 paneler (52x45cm), 14 paneler på hver fløy. De 20 øverste panelene beskriver scener fra Kristi liv, de 8 nederste viser De fire evangelistene og De fire kirkefedrene. Hver scene er satt inn i en firpassramme. Først i 1424 var dørene ferdig og kunne monteres i baptisteriets østportal, vendt mot Domkirkens hovedfasade.

Av de syv finalistene er det bare prøverelieffene til Brunelleschi og Ghiberti som er bevart og de befinner seg i dag i Museo Nazionale del Bargello. Konkurransen om baptisteridørene kan ses som en innledning til renessansen i Italia.

Kjøpmannslauget ble så begeistret for Ghibertis arbeid med det første dørparet, at de bestilte et nytt sett med dører til nordsiden av baptisteriet. Han skrev under kontrakten i 1425, men først i 1452 var oppdraget fullført. Da Ghiberti startet arbeidet med de siste dørene, var han en svært anerkjent kunstner med høy status og fikk frihet til selv å bestemme utformingen ut fra sin egen kunstneriske overbevisning. Hver av de to dørfløyene er inndelt i 5 kvadratiske paneler (79,4x79,4cm), til sammen 10 relieffpaneler i forgylt bronse som viser scener fra Det Gamle Testamentet. De 5 panelene, som er vertikalt plassert på hver dør, er innrammet av reliefflister med figurer og små portretter, bl.a. av Ghiberti selv og hans sønn Vittorio. Hvert panel inneholder flere bibelske enkeltscener,  og ved hjelp av perspektiviske virkemidler har Ghiberti skapt illusjonen av et virkelig rom. Han brukte kunnskapene om sentralperspektivet som ble utviklet i Firenze tidlig på 1400-tallet. Brunelleschi utførte det praktiske eksperimentet og Alberti formulerte de teoretiske bergeningene.

Panelenes figurer og arkitektur er størst i forgrunnen, i bakgrunnen er de mindre og også flatere, ofte bare risset inn som linjer slik at de blir utydelige og gir inntrykk av at de er langt borte fra beskueren. Denne virkningen hadde Donatello tidligere fått frem i marmor-relieffer, relievo schiacciato,men Ghiberti skapte denne illusjonen for første gang i bronse.  Det var også nyskapende at Ghiberti inkluderte flere scener i det samme panelet.

Da de siste dørene var ferdige, ble Kjøpmannslauget om mulig enda mere begeistret og besluttet straks at Ghibertis første dørpar, som sto i østportalen, skulle flyttes til nordsiden av Baptisteriet slik at de nye dørene kunne settes i øst mot Domkirken. Benevnelsen «Paradisporten» kommer fra Michelangelo som skal ha bemerket at dørene var så vakre at de kunne stått i Paradisets Port.

Fra 1943 til 1948 ble «Paradisporten» gjemt på et trygt sted pga bombingen under Annen verdenskrig. Etter flommen i Firenze i 1966 startet restaureringen av panelene. I 1990 ble hele rammen fjernet og dørene erstattet av en kopi. I 2012 var «Paradisdørene» ferdig restaurert og utstilt i Museo dell’Opera del Duomo.

Da Ghiberti vant konkurransen om Baptisteridørene ble han kjent og etter hvert en etterspurt skulptør med mange nye oppdrag. Han laget tre bronsestatuer til kirken Or San Michele: Johannes Døperen (1413-1417), bestilt av Kjøpmannslauget, var den første bronseskulptur over legemsstørrelse som var laget siden antikken. Figuren ble støpt i ett stykke, et svært komplisert arbeid. For Banklauget laget han Matteus(1419-1422) og for Ulllauget Stefanus (1425-29). I 1417 fikk han oppdraget med å lage to bronserelieffer til Katedralen i Siena.

Ghiberti var opptatt av humanistiske idèer og hadde omgang med mange av tidens humanister. Han studerte antikke forfattere som Plinius og Vitruvius og leste skrifter om optikk og perspektiv. Han hadde også en rik kunstsamling som muligens inkluderte en bronserelieff av Polykleitos.

Ghiberti gjenopplivet kunsten å støpe bronse i Firenze. Hans kreative evne til å utnytte både historisk kunnskap og ny innsikt i sine verk har hatt stor innflytelse på generasjoner av kunstnere.

Les mer i Store norske leksikon

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.