Pantheon

Pantheon

Robert Nightingale. CC BY NC ND 2.0

Pantheon, velbevart antikt tempel i Roma, på den nåværende Piazza della Rotonda på Marsmarken. Det templet vi nå ser ble antagelig påbegynt under keiser Trajan noen år før hans død i år 117 evt., og innviet under etterfølgeren Hadrian i 120-årene. Det etterfulgte et eldre tempel med samme navn og på samme sted, bygd av Agrippa 27–25 fvt., og Agrippas dedikasjonsinnskrift (med dateringen 27 fvt.) er gjentatt på fasaden til den nye bygningen.

Pantheon er vendt mot nord og lå for enden av en søylekranset plass. Tempelfronten har åtte søyler under en høy gavl, der det opprinnelig var en bronsedekorasjon, antagelig en ørn med utspilte vinger i en krans. Bak fronten er templet konstruert som en rundbygning, med en sylinder av teglstenskledt støpemasse som bærer en like høy og halvkuleformet, støpt kuppel. Bygningens indre høyde er lik den indre diameteren, 43,30 m, slik at veggene og kuppelen omslutter og definerer en enkel romfigur. Utvendig var sylinderen kledd med hvit stukk. Veggene i interiøret var kledd med mangefargete marmorplater og artikulert med åtte dype nisjer, en for inngangsdøren i nord (som er en antikk bronsedør, kanskje fra en annen bygning), og åtte sluttede veggsoner med små tempelfronter foran; der og i nisjene kan det ha stått statuer. En øvre del av veggen ble ombygd i 1747 og er ikke opprinnelig. Kuppelen har fem ringer med fordypede kassetteringer, opprinnelig utstyrt med rosetter i bronse, og en åpning øverst som gir lys i interiøret. Den er den største kjente kuppel fra romersk tid.

Nyere undersøkelser har vist at også Agrippas Pantheon var vendt mot nord, og også den besto av en bred tempelfasade foran en rotunde. Den rotunden har antagelig ligget under åpen himmel, for på den tiden var ennå ikke kunsten å støpe store kupler utviklet. Inne i rotunden sto det statuer av mange guder, blant dem Venus, Mars og den guddommeliggjorte Julius Caesar, og i nisjer i forhallen sto det statuer av Agrippa og Augustus. Dette opplegget ble antagelig kopiert i den nye bygningen. Det opprinnelige Pantheon hadde utvilsomt en rolle i Augustus-tidens herskerideologi, og det kan være relevant at bygningen var orientert mot Augustus' mausoleum lenger nord på Marsmarken. Navnet er gresk og betyr “for alle guder”, og ble brukt for helligdommer for herskerkulten i de hellenistiske monarkiene.

I tidlig middelalder ble Pantheon omdannet til kirke (under keiser Fokas, i år 609), og ble derfor holdt ved like gjennom middelalderen. På 1800-tallet ble den tatt i bruk som gravkirke for de første kongene av det samlete Italia. Også Rafael er gravlagt i Pantheon.

  • K. De Fine Licht: The rotunda in Rome, 1968
  • W.L. MacDonald: The Pantheon, 1976
  • T.A. Marder og M. Wilson Jones (utg.): The Pantheon, From antiquity to the present, 2015

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.