Kapitalisme. Tegning av Walter Crane fra arbeiderbevegelsens barndom. Den er kalt Den sterke mann, og fremstiller forholdet mellom arbeid og kapital slik sosialister så det på den tiden. Arbeidet, som hele samfunnet bygger på, vakler under byrden av fete kapitalisters profitt, renter og børsvirksomhet, mens sosialismen lokker med frihet, likhet og brorskap.

Fri. fri

Kapitalisme, et økonomisk system basert på at den økonomiske virksomhet organiseres av kapitaleiere, som benytter sin kapital til å anskaffe produksjonsmidler og råvarer med mer, og til å lønne arbeidskraft.

Kapitalistiske innslag i produksjonen har eksistert fra langt tilbake på områder hvor det var nødvendig å organisere produksjon i stor skala.

Betegnelsen ble først tatt i bruk i annen halvdel av 1800-tallet. 

Utviklingen av den moderne kapitalismen kan sies å ha begynt etter de store oppdagelser, da det utviklet seg en handelskapitalisme i Europa, som organiserte den kapitalkrevende handelen med nyoppdagede verdensdeler.

Tekniske fremskritt fra annen halvdel av 1700-tallet frembrakte nye, men sterkt kapitalkrevende hjelpemidler for vareproduksjonen og la grunnlaget for industrikapitalismen. Denne var til å begynne med sterkt preget av individuelle tiltak, men ble etter hvert avløst av mer kollektive foretak i form av aksjeselskaper og lignende.

Mot slutten av 1800-tallet fikk banker og andre finansforetak en fremskutt stilling i kontrollen av produksjonsforetak i mange land, og det ble vanlig å tale om finanskapitalisme.

Man har også i mange bransjer fått samling om et lite antall storforetak eller sammenslutninger med konkurranseregulerende formål. Når det er tilfellet, er det noen som snakker om monopolkapitalisme.

I forbindelse med at staten gjennom oppkjøp eller ekspropriasjon overtar produksjonsforetak eller grunnlegger ny produksjon, taler man ofte om statskapitalisme.

Betegnelsen kapitalisme er sterkt knyttet til marxistisk ideologi. Den ble lite brukt av Karl Marx selv, som heller talte om «den kapitalistiske produksjonsmåten».

Ordet kom mer allment i bruk gjennom den tyske økonom og historiker Werner Sombarts hovedverk Der moderne Kapitalismus (bind 1 og 2 1902, bind 3 1928).

På grunn av skiftende meningsinnhold har betegnelsen kapitalisme liten plass i økonomisk analyse. Den brukes mest i politisk debatt og i historiske fremstillinger.

Den har imidlertid fått en oppsving med den franske økonomen Thomas Pikettys bok Capital in the Twenty-First Century, som i 2014 ble utgitt på engelsk. Le Capital au XXIe siècle ble først utgitt på fransk i 2013. 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.