romansk stil

Hamar domkirke slik man regner med at den så ut før den ble ødelagt i 1567. Rekonstruksjonstegning av Olaf Nordhagen.

Av /NTB Scanpix ※.

Fremstilling av den korsfestede Kristus i et psalterium fra slutten av 1000-tallet. British Museum, London.

Av /KF-arkiv ※.

– 6) Dobbeltportal med skulpturer i kirken Santiago de Compostela, Spania, fra 1100-tallet.

Av /KF-arkiv ※.

Romansk stil. San Ciriaco i Ancona. Påbegynt på 1000-tallet.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Romansk stil er en stilepoke i europeisk middelalder rundt 1000/1050–1150/1200. Det er den første felleseuropeiske stilen, selv om den ikke nådde en så vid utbredelse og ensartet form som gotikken.

Faktaboks

uttale:
romˈansk stil
også kjent som:
fransk le style roman
engelsk Romanesque Style

Arkitektur

Romansk stil dukker først opp i Sør-Frankrike og Nord-Italia. Den bygger på og videreutvikler den klassiske romerske bygningskunst og er preget av gjennomført bruk av rundbuen, av krysshvelv og tønnehvelv. Den overveiende del av de bevarte bygningene er kirker.

I sin mest typiske form er den romanske kirkebygning formet over det latinske kors. Midtskipet er høyere enn sideskipene. Buene bæres av firkantede pilarer og/eller søyler. Over krysset mellom tverrskip og langskip rager et firkantet tårn. I Italia og Sør-Frankrike avsluttes fasaden gjerne uten tårn, mens i det germanske området avsluttes vestfasaden gjerne med to tårn. Mot øst avsluttes det høyereliggende koret av et halvsirkelformet bygg, apsis; i Frankrike gjerne av en serie radiært plasserte alternisjer eller kapeller. Over korbuen, triumfbuen, som skiller kor fra tverrskip, ligger lektoriet. Tverrskipet kan mot øst avsluttes av halvsirkelformede alternisjer eller kapeller. Murpartiene er tykke, for å bære de tunge hvelvene, og lysåpningene små.

Hovedverker i romansk stil er:

I det norske området:

Billedkunst

Skulptur

Skulpturen er hovedsakelig knyttet til arkitekturen, men en rekke frittstående og selvstendige religiøse kunstverker er også bevart: krusifikser, madonnafigurer, døpefonter og antemensaler. Det halvsirkelformede feltet over inngangsportalen, tympanon, ble ofte smykket med figurfremstillinger. Menneske- og dyregjengivelser utfolder seg rikt i lavt relieff på arkitektoniske partier og på døpefonter. Den stive kroppsutformingen med tradisjoner fra tidlig kristen og bysantinsk kunst ble etter hvert ledigere og mer ekspressiv, og mot slutten av perioden begynte friskulpturen så vidt å tre frem.

Maleri

Innen muralmaleriet skjelnes mellom en klassisk-bysantinsk tradisjon av mer formell og høytidelig karakter med sete på den italienske halvøya, og en mer ekspressiv retning med sete like sør for Alpene. I den romanske stilen er det ikke noe stilistisk skille mellom kunsthåndverket og monumentalkunsten. Den samme enhetlige stiloppfatning finnes så vel i metallkunst, miniatyrmaleri og bokkunst som i portalrelieff og muralmaleri, særlig høyt nådde metallkunsten og miniatyrmaleriet. Innen det siste dannet skolen i Echternach et utgangspunkt for fastlandets vedkommende, mens skriptoriene i Winchester og Canterbury var de betydeligste på De britiske øyer.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg