Romansk stil, eller Romanesque Style, stilepoke i europeisk middelalder ca. 1000/1050–1150/1200, den første felleseuropeiske stilen, selv om den ikke når en så vid utbredelse og ensartet form som gotikken.

Romansk stil dukker først opp i Sør-Frankrike og Nord-Italia. Den bygger på og videreutvikler den klassiske romerske bygningskunst og er preget av gjennomført bruk av rundbuen, av krysshvelv og tønnehvelv. Den overveiende del av de bevarte bygningene er kirker. I sin mest typiske form er den romanske kirkebygning formet over det latinske kors. Midtskipet er høyere enn sideskipene. Buene bæres av firkantede pilarer og/eller søyler. Over krysset mellom tverrskip og langskip rager et firkantet tårn. I Italia og Sør-Frankrike avsluttes fasaden gjerne uten tårn, mens i det germanske området avsluttes vestfasaden gjerne med to tårn. Mot øst avsluttes det høyereliggende koret av et halvsirkelformet bygg, apsis; i Frankrike gjerne av en serie radiært plasserte alternisjer eller kapeller. Over korbuen, triumfbuen, som skiller kor fra tverrskip, ligger lektoriet. Tverrskipet kan mot øst avsluttes av halvsirkelformede alternisjer eller kapeller. Murpartiene er tykke, for å bære de tunge hvelvene, og lysåpningene små. Hovedverker i romansk stil er: St. Philibert i Tournus, St. Bénigne i Dijon, St. Nectaire i Auvergne, St. Éienne og St. Trinité i Caen, Notre Dame la Grande i Poitiers, St. Sernin i Toulouse, katedralen i Modena, San Miniato al Monte i Firenze, domkirken i Speyer, domkirken i Mainz, domkirken i Worms og benediktinerkirken i Königslutter.

I det norske området: Stavanger domkirkes langhus (påbegynt tidlig på 1100–tallet), Mariakirken i Bergen (sannsynligvis første halvdel av 1100-tallet) og Norges eneste romanske kirke med to vesttårn, Magnuskatedralen i Kirkwall, påbegynt 1137, Gamle Aker kirke, Oslo, og Nikolaikirken på Gran (begge fra midten av 1100-tallet) med tårn over midtkrysset og Nidarosdomens tverrskip (slutten av 1100-tallet).

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.