Torso Belvedere

Torso Belvedere er et såkalt «disjecta membra», det vil si en fragmentert statue. Statuen er hugget i hvit marmor, og er datert til den greske antikken, rundt første århundre fvt.. Den er trolig kopi av en eldre bronsestatue. Statuens sokkel bærer innskriften, på gresk: «apollinios nestoros athnaios epoiei», Atheneren Apollonios, sønn av Nestor laget denne.

Torsoen er første gang dokumentert som privat eie i Italia i 1432-1435, og senere del av Vatikanets kunstsamling i Roma. Statuen ble brakt til Paris i 1798, under Napoleons erobring av Italia; men ble sendt tilbake til Roma i 1816. Torsoen var del av en samling antikke statuer,blant andre Apollon Belvedere og Laokoongruppen; opprinnelig utstilt i Vatikanets åttekantede borggård med samme navn, derav tilnavnet Belvedere.

Det er ulike meninger om hva, eller hvem, motivet opprinnelig forestiller, og flere tolkninger er forsøkt gitt med utgangspunkt i statuens attributter og dens karakteristiske vridning av kroppen. Den utsøkte anatomiske fremstillingen i statuens rester, har gjort fragmentet til inspirasjonsobjekt for flere kunstnere til ulike tider; spesielt den italienske renessansen og manierismen.

Statuen er i ettertid også kalt «Torso Michelangelo», fordi den skal ha gjort spesielt inntrykk på Michelangelo, og ha vært grunnlag for mange av hans anatomistudier i utforming av ulike skulpturer og fresker; blant annet det sixtinske kapell. Torsoen er idag en del av Pio Clementino-samlingen i Vatikanmuseene i Roma. (Sala delle Muse, Inv. 1192)