Torso Belvedere

Den utsøkte anatomiske fremstillingen i statuen som daterer seg fra 1. århundre fvt., har gjort fragmentet til inspirasjonsobjekt for flere kunstnere til ulike tider.

Torso Belvedere er et såkalt «disjecta membra», det vil si en fragmentert statue. Statuen er hugget i hvit marmor, og er datert til den greske antikken, rundt første århundre fvt.. Den er trolig kopi av en eldre bronsestatue. Statuens sokkel bærer innskriften, på gresk: «apollinios nestoros athnaios epoiei», Atheneren Apollonios, sønn av Nestor laget denne.

Torsoen er første gang dokumentert som privat eie i Italia i 1432-1435, og senere del av Vatikanets kunstsamling i Roma. Statuen ble brakt til Paris i 1798, under Napoleons erobring av Italia; men ble sendt tilbake til Roma i 1816. Torsoen var del av en samling antikke statuer,blant andre Apollon Belvedere og Laokoongruppen; opprinnelig utstilt i Vatikanets åttekantede borggård med samme navn, derav tilnavnet Belvedere.

Det er ulike meninger om hva, eller hvem, motivet opprinnelig forestiller, og flere tolkninger er forsøkt gitt med utgangspunkt i statuens attributter og dens karakteristiske vridning av kroppen. Den utsøkte anatomiske fremstillingen i statuens rester, har gjort fragmentet til inspirasjonsobjekt for flere kunstnere til ulike tider; spesielt den italienske renessansen og manierismen.

Statuen er i ettertid også kalt "Torso Michelangelo", fordi den skal ha gjort spesielt inntrykk på Michelangelo, og ha vært grunnlag for mange av hans anatomistudier i utforming av ulike skulpturer og fresker; blant annet det sixtinske kapell. Torsoen er idag en del av Pio Clementino-samlingen i Vatikanmuseene i Roma. (Sala delle Muse, Inv. 1192)

Les mer i Store norske leksikon

Ekstern lenke

Litteratur

  • Penny and Haskell, (2006) Taste and the Antique, Yale University Press, London, s. 311-314

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg