nyplatonisme

Artikkelstart

Nyplatonisme er en filosofisk retning grunnlagt i senantikken som forener elementer fra nypythagoreisme, Platons filosofi og orientalsk forløsningslære. Den hevder at verden «flyter» eller «strømmer» ut fra det guddommelige urvesen i forskjellige grader av fullkommenhet, helt ned til materien, det ondes prinsipp.

Faktaboks

Uttale
nˈyplatonˈisme

Gud kan bare erkjennes i ekstasen, som er den høyeste erkjennelsesform; dernest kommer intuisjonen, og i tredje rekke den vanlige logiske tenkning. Den laveste kunnskapsform er den sansene gir oss.

Denne graderingen gjentas i etikken: sjelen kan gradvis stige opp fra de vanlige dyder til den i ekstasen forenes med Gud.

Historikk

Som nyplatonismens grunnlegger regnes Ammonios Sakkas fra Alexandria (200-tallet evt.) eller hans elev Plotin (ca. 205–270). Plotin er den betydeligste representanten. Retningen har spilt en stor rolle i filosofiens og teologiens historie, for blant andre kirkefedre som Origenes, Augustin og Bonaventura, men også hos en aristoteliker som Thomas Aquinas finnes klare innslag av nyplatonisme.

Gjennom Dionysios Areopagita fikk nyplatonismen også betydning for middelalderens kristne mystikk. I renessansen fikk retningen ny aktualitet ved tenkere som Nicolaus av Kues og Marsilio Ficino.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (2)

skrev Tor-Ivar Krogsæter

Eg saknar ei meir grundig utgreiing om filosofien si historie. De nemner Ammonios og Plotin kort og utan noko utgreiing om kva dei var og stod for (ein kan sjølvsagt følgje lenkjene, men ein må kunne vente ei kortfatta utgreiing her; i tillegg manglar det eit punktum; og endeleg må det vere lov å hevde at artikkelen om Plotin er særs kortfatta, medan den om Ammonios knapt er meir enn ei fotnote). De seier i praksis inkje om kva nyplatonismen hadde å seie for og korleis den blei utvikla i verdsleg diskurs og går heller rett til geistleg tolking. Eg ser fram til å sjå ein meir utfyllande artikkel om denne tematikken, som utan tvil er svært spanande.

skrev Kjersti Kanestrøm Lie

Tusen takk for innspill. Vi er enige i at denne artikkelen godt kan utvides, og har det på blokka. Ellers har jeg nå lagt inn det manglende punktumet - godt observert! Mvh. Kjersti

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg