magi

Magi er ord og handlinger som brukes for å skape en overnaturlig påvirkning av omgivelsene, for eksempel naturfenomener, dyr eller mennesker, deres eiendeler eller livsgrunnlag. De kan være av mer eller mindre utpreget rituell art.

Faktaboks

uttale:
magˈi
etymologi:
av gresk magos, navn på medisk/persisk prest

Magi er kjent fra praktisk talt alle kulturer og fra de eldste tider. For eksempel er steinalderens dyreristninger blitt tolket som uttrykk for jaktmagi.

Typer magi

Magiske handlinger kan utføres åpenlyst og med samfunnets godkjennelse (hvit magi) eller i det skjulte og med destruktive hensikter (svart magi). Videre kan magiske ord og handlinger tenkes å virke automatisk, ved sin iboende kraft, eller det forutsettes at bestemte guddommer eller åndevesener utretter det resultat man ønsker, og at magikerens rolle er å påkalle, eventuelt betvinge disse vesener.

Magiens betydning innen de enkelte kulturene kan variere sterkt, men selv innenfor høyt industrialiserte samfunn synes den å leve videre, om enn i det skjulte. Den kan ta forskjellige former, men det er vanlig å bruke en inndeling i imitativ og kontagiøs magi, utarbeidet av den britiske folkloristen, religionsforskeren og antropologen James G. Frazer. Den imitative magien bygger på tanken at «likt frembringer likt», og består i å etterligne den handling man ønsker å fremkalle (man tenner ild for å få Solen til å skinne, man stikker nåler i et bilde eller dukke som fremstiller en person man ønsker å skade osv.). Den kontagiøse magien forutsetter at ting som har vært i kontakt, kan fortsette å virke på hverandre også etter at kontakten er brutt, og består i å gjøre med en del av en ting eller person det man ønsker skal skje med det hele (for eksempel brenne hår fra en uvenns hode), eller tilegne seg (for eksempel spise) en substans for å få del i dens egenskaper.

Teorier om magi

Forskjellige syn på magi har gjort seg gjeldende innen forskningen. Frazer betraktet magi som en primitiv vitenskap som bygger på i og for seg logiske tanker (for eksemepl «likt frembringer likt»), og derfor representerer menneskets første forsøk på å orientere seg i tilværelsen. Den britiske etnologen og religionsforskeren Robert Ranulph Marett hevdet derimot at praksis gjerne går forut for teori, og han gav en rent psykologisk forklaring på magien: Den var sprunget ut av sterke følelser, spesielt ønsket om å skade en fiende. Religionshistorikeren Karl Beth så magiens opprinnelse i jegerkulturene og etterligning av dyrenes opptreden.

Magi og religion

Eldre forskning satte gjerne likhetstegn mellom magi og «det primitive», og ifølge evolusjonistisk tankegang ble magi gjerne sett på som et eldre stadium i menneskenes utvikling, forut for religion. Nå er det mer vanlig å betrakte magi og religion som uavhengige fenomener; oftest eksisterer begge side om side, og begge kan gripe inn i hverandre, men magien særpreges likevel av å være en teknikk for å oppnå bestemte formål, mens religionen også søker å besvare grunnleggende eksistensielle spørsmål.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Cunningham, Graham: Religion and magic : approaches and theories, 1999, isbn 0-7486-1013-8, Finn boken

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg