Faktaboks

Filippo Brunelleschi
Uttale
-ˈeski
Født
1377, Firenze, Italia
Død
15. april 1446, Firenze, Italia
Brunelleschi, Filippo (kuppel, domkirken i Firenze)

Filippo Brunelleschi. Den berømte kuppelendomkirken i Firenze. Den ble påbegynt i 1420 og stod ferdig i 1436. Dette var den første store kuppelkonstruksjonen siden oldtiden.

Av /KF-arkiv ※.

Filippo Brunelleschi var en italiensk arkitekt som hovedsakelig arbeidet i Firenze og Toscana. Han regnes som den første arkitektrepresentanten for renessansen og som en av epokens største.

Sentrale arbeider

Brunelleschi begynte som billedhugger og gullsmed og deltok blant annet i konkurransen om bronsedørene til baptisteriet ved siden av domkirken Santa Maria dei Fiori og utførte senere et krusifiks til Santa Maria Novella.

Domkirken i Firenze

Etter å ha vunnet en arkitektkonkurranse i 1418 ble han valgt til å fullføre den uferdige domkirken (1420–1436) med en kuppel som han lot oppføre over korsmidten (se Columbi egg). Kuppelen er reist på en 17 meter høy sylinder (tromme), når opp til rundt 90 meter høyde og har en diameter på 39,5 meter. Dette var den største kuppelen som var reist siden antikken, og den dominerer fremdeles Firenzes bybilde.

Brunelleschi fikk kuppeloppdraget sammen med Battista d’Antonio og Lorenzo Ghiberti. Disse to forsvant imidlertid etter hvert ut av bildet. Brunelleschi samarbeidet derimot med matematikeren Pozzo Toscanelli. Kuppelen sto ferdig i 1436, reist under Brunelleschis ledelse og med hjelp av hans byggeplassinnretninger, og brakte ham stor berømmelse. Kuppelen er dobbel og utformet som spisskuppel. Den har vært tolket som gotisk, men det er vel så sannsynlig at Brunelleschi først og fremst anså formen som statisk sikrere, hvilket den også var, da tverrsnittet ikke var langt unna en hengekjedebue, se også kuppelhvelv.

Samme år (1436) ble det utlyst konkurranse om kuppellanternen, som ble vunnet av Brunelleschi i 1437. Lanternen var utstyrt med volutter, hvilket var et tidlig eksempel på slike, før voluttene på Leon Battista Albertis Santa Maria Novellas sydfasade. Lanternen ble reist fra 1445 over en rekke år. Arbeidene med lanternen ble etter Brunelleschis død ledet av Michelozzo (1446–1452) og Antonio Manetti (1452–1460). Utførelsen strakte seg til rundt 1471.

Hittebarnshospital og kirker

Ospedale degli Innocenti
Til ungrenessansens fremste monumenter hører Ospedale degli Innocenti (Hittebarnhospitalet) i Firenze, påbegynt i 1421.
Ospedale degli Innocenti
Av /Shutterstock.

Brunelleschis Hittebarnshospitalet (Ospedale degli Innocenti, 1421–1445) med fasadeloggia med slanke, rene rundbuer regnes som den første virkelige renessansebygningen.

Han stod også bak kirkene San Lorenzo (1425), Santo Spirito (1436) og planla renessansens første sentralkirke Santa Maria degli Angeli (arbeidet med denne ble avbrutt etter tre år i 1437). Et av ungrenessansens fornemste byggverk er det fint proporsjonerte og detaljerte Pazzi-kapellet (Cappella Pazzi, ved Santa Croce, tegnet 1429), alle i Firenze.

Santo Spirito

S. Spirito
Filippo Brunelleschi: S. Spirito (som planlagt)
S. Spirito
Av .

Santo Spirito er kanskje det mest representative eksempelet på Brunelleschis arkitektur. Kirkeplanen er et latinkors, med hoved- og sideskip definert etter en kvadratisk planenhet (se ad quadratum). Sideskipene har arkader med rundbuer. Sideskipene er imidlertid ført rundt korsarmene og skulle også vært ført tvers over og avslutte langskipet. Kirkeplanen er derfor egentlig en modifisert sentralkirkeplan, hvor en av korsarmene er noe forlenget. Kvadratenheten stopper imidlertid ikke med planen. Den går igjen også i snitt og innvendige veggoppriss, slik rundbuene kan sies å være innpasset i den kvadratiske enheten. Kirken kan derfor sies å være definert innen et system av adderte romkuber, ordnet i et forlenget sentralrom etter proporsjonene 1:1, 1:2 og så videre.

Betydningen av slike klare proporsjoner – fremfor alt i kirker – ble senere fremhevet i ord av Brunelleschis kollega Leon Battista Alberti i De re aedificatoria (Om bygningskunsten).

Andre arbeider

Filippo Brunelleschi. Pazzi-kapellet i Firenze, tegnet 1429.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Andre viktige arbeider er:

  • et kuppelkapell i S. Jacopo sopr’Arno i Firenze (tegnet 1418, senere revet)
  • Barbadori-kapellet i S. Felicità (rundt 1420, senere delvis ødelagt)
  • Palazzo di Parte Guelfa (fasade og storsal, rundt 1420)
  • kirken S. Lorenzo (1421–1429, 1441–rundt 1460)
  • kirken «Sagrestia Vecchia» (1421–1428)
  • Pazzikapellet (1429, reist etter 1442)
  • sentralkirken Santa Maria degli Angeli (1434–1437, fullført 1936)

Man antar at Brunelleschi også har planlagt fortifikasjoner i Castellina, Pesaro, Pisa, Rencine, Rimini, Staggia og Vicopisano.

Brunelleschis betydning

Brunelleschis arkitekturhistoriske betydning ligger ikke minst i understrekningen av de horisontale leddene, i enkeltleddenes underordning under helheten – renessansens store tanke innen arkitekturen – og i at han innførte den kuppelhvelvede sentralkirken over gresk korsplan. Dette skjedde i San Lorenzos sakristi, påbegynt 1421. Brunelleschi var også sterkt opptatt av konstruktive og teoretiske problemstillinger og oppdaget den perspektiviske konstruksjon (rundt 1415–1420). Hans vitenskapelige behandling av perspektivlæren fikk stor betydning for malerkunsten.

Typisk for Brunelleschis arkitektur er det klare hovedpreget inspirert av klassiske forbilder. Også detaljen har den samme klarheten. Den er rendyrket detaljert etter klassiske forbilder og er samtidig «nyere» enn noensinne. Dette var til stor inspirasjon for hans samtid og ettertid; hans arkitektur synes stadig å være «født på ny» – og evig ung.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Saalman, Howard: Filippo Brunelleschi: The Buildings, 1993, isbn 0-271-01067-3
  • Antonio di Tucci Manettis biografi (1812); engelsk oversettelse: «The Life of Brunelleschi» (1970, ed. Howard Saalman)
  • Giuho Carlo Argan: Brunelleschi (Verona 1955)
  • Frank D. Prager og Giustina Scaglia: Brunelleschi: Studies of his Technology and Inventions (1970)
  • Arne Gunnarsjaa: Filippo Brunelleschi 1377–1977: 600 år – og evig ung, «Morgenbladet» 31.12.1977 s. 4
  • Chr. Norberg-Schulz: Brunelleschi 600 år, «Byggekunst» 1977 ss. 164–65
  • Eugenio Battisti: Filippo Brunelleschi: The Complete Work (1982)
  • Peter J. Gärtner: Filippo Brunelleschi 1377–1446, Köln 1998

Faktaboks

Filippo Brunelleschi

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg