Escorial

Etter 1500-tallet slo renessansen igjennom i all større byggevirksomhet. Hovedverket fra denne perioden er Filip 2.s ruvende slott, Escorial, planlagt og oppført i årene 1563–84 av Juan Bautista de Toledo og Juan de Herrera. Lukket mot utenverdenen og i sin strengt asketiske enkelthet ligger det enorme komplekset på en øde slette utenfor Madrid.

Av /NTB Scanpix ※.

Piazza del Campidoglio i Roma

.
Lisens: fri

Escorial. San Lorenzo-kirkens kuppel og tårn rager opp over det svære bygningskomplekset, oppført 1563–84.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk
Villa Lante i Bagnaia

I renessansen ble det gjeninnført en bygningstype med tilhørende livsstil som var forsvunnet fra Europa etter Romerrikets fall. Landsteder eller villaer ble aristokratenes og rikmennenes bolig utenfor byen, ofte i forbindelse med store hageanlegg.

Villa Lante i Bagnaia
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

I arkitekturen er begrepet renessanse, i betydningen gjenfødelse av det klassiske formspråket, brukt om perioden som fulgte etter gotikken. Riktignok hadde klassisistiske arkitekturelementer vært mer eller mindre kontinuerlig brukt siden antikken, men starten for den nye perioden blir som oftest lagt til 1400-tallets Firenze. Perioden blir beregnet til omtrent 1430 til 1530, fra denne tid av utviklet den seg videre til manierisme. Stilen fikk etterhvert utbredelse utenfor Italia, særlig på 1500-tallet, men hadde da også fått med seg elementer fra manierisme, som i mellomtiden hadde utviklet seg i Italia.

Faktaboks

Etymologi
fransk: renaissance = gjenfødelse

Renessansens kjennetegn er en ny tolkning av den klassiske arkitektur, både i form av arkitrav- og arkivoltarkitektur, som fikk en ny og enkel form. Enkeltdelene er selvstendig avgrenset, men inngår samtidig i helheten, som er preget av ro og likeverdighet i alle retninger, inklusive jevnt lys.

Om ordet renessanse

Antonio Averlino Filarete bruker uttrykket å gjenfødes i sin Trattato di architettura, skrevet 1461–1464, i forbindelse med skildringen av en adelsmanns besøk i den nyreiste by Sforzinda:

«Da han hadde sett og forstått alt, sa han: Min herre, det synes meg at jeg ser de edle bygninger som var i Roma i antikken, og de som man leser var i Egypt. Det synes meg som å gjenfødes ved å se disse så edle byggverk, og dessuten synes de meg meget vakre.» (XIII, fol. 100r, 34-37).

Det oppsto interesse for antikken, det ble for eksempel igjen bygget teater med halvsirkelformede, skrånende tilskuerrader og rikt utstyrt fondvegg som i antikken. Allerede fra begynnelsen av oppsto forskjellige skoler, for eksempel brukte Brunelleschi buer i kombinasjon med søyler, mens Alberti anbefalte bruk av arkitrav. Begrepet renaissance (på fransk) ble ifølge Erwin Panofsky første gang brukt av Honoré Balzac i romanen Le Bal de Sceau i 1829.

Italia

Firenze

Firenze. Palazzo Rucellai, tegnet av Alberti, bygd av B. Rosselino, 1451–55, et fint eksempel på et renessansepalass. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Hittebarnshospitalet

Ospedale degli Innocenti (Hittebarnshospitalet), en av de første renessansebygninger, tegnet av Brunelleschi, med relieffutsmykninger av Andrea della Robbia. Påbegynt 1421, ferdigbygd 1445.

Hittebarnshospitalet
Av /Shutterstock.
Palazzo dei Diamanti

De store, florentinske renessansepalasser var modeller for lignende byggverk i resten av Italia. Mange italienske byer har flere eksempler på disse store husene. Vi ser B. Rossettis Palazzo dei Diamanti i Ferrara, oppført 1492 for hertug Sigismund d’Este. Palasset er dekorert med stenblokker hugget som diamanter.

Palazzo dei Diamanti
Av /Shutterstock.

Som det første eksempelet på ungrenessansens arkitektur regnes gjerne Hittebarnshospitalet i Firenze (1421–1445) av Filippo Brunelleschi. Et betydningsfullt element er arkaden langs bygningens fasade, der klassisistiske søyler med base, skaft og kapitel er forbundet med enkle buer. Viktig for den videre utviklingen av renessansearkitekuren var Brunelleschis kuppel med lanterne på katedralen i Firenze (1420–1436). Interiøret i hans kirke Santo Spirito i Firenze (1436–1482) har himlinger med kassettmønstre.

Stor betydning for utviklingen av den italienske renessansearkitekturen hadde også arkitekturteoretikeren Leon Battista Alberti, som skrev:

«Vi skal ikke anvende antikkens kunstregler på våre verker slik at vi blir hengende fast i antikkens lover; vi skal langt heller la oss inspirere av antikken til selv å skape nye ting, og beflitte oss på ikke å bli lik de antikke mestere, men om mulig overtreffe dem.»

Blant hans egne prosjekter er den aldri fullførte ombyggingen av kirken San Francesco i Rimini (rundt 1450), med bruk av den romerske triumfbuen som motiv i frontfasaden. Den modulbestemte oppbyggingen av hans fasade på kirken Santa Maria Novella i Firenze (muligens andre halvdel av 1450-årene) gjenspeiler renessansens interesse for matematikk, mens bruken av flerfarget marmor peker direkte tilbake på kulturarven fra det antikke Romerriket. Også voluttene som i frontfasaden forbinder det hevede midtskipet med den lavere underdelen, skulle få stor betydning for renessansearkitekturen.

En annen viktig bygningstype var bypalasset. Et tidlig eksempel er Palazzo Rucellai i Firenze med fasader av Leon Battista Alberti (1446–1457). Klare renessanseelementer er både veggflatens markerte kvadring og de klassisistiske pilastrene som flankerer de regelmessig plasserte vindusåpningene. Et viktig eksempel på renessansens palassarkitektur er dessuten Palazzo Strozzi i Firenze (1489–1504), påbegynt av Benedetto da Maiano og avsluttet av Il Cronaca. Karakteristisk for både dette og de øvrige renessansepalassene er den lukkede og rustikapregede fasaden mot gaten og den lette arkaden med klassisistiske søyler som omkranser det indre gårdsrommet.

Et uttrykk for renessansearkitekturens interesse for geometriske former er sentralkirkene, der man forsøker å utforme kirkerommet omkring et samlende sentrum. Et eksempel er det sirkelrunde kapellet Tempietto i Roma (1502) av Donato Bramante, som gjerne betegner inngangen til høyrenessansen.

Andre viktige eksempler på italiensk høyrenessanse er Medici-kapellet i Firenze (1519–1533) og anlegget Piazza del Campidoglio i Roma (1539–1564), begge av Michelangelo. Det samme gjelder for Andrea Palladios strengt symmetrisk utformede Villa Rotonda og Teatro Olimpico i Vicenza (1580), som er utformet som et antikt amfiteater. Andre Italienske arkitekter som kan nevnes fra denne epoken er Michelozzo di Bartolomeo, Luciano Laurana, Francesco di Giorgio Martini, Giuliano Sangallo og Michele Sanmicheli, og spesielt to ledende arkitekter i høyrenessansen: Donato Bramante og Rafael.

Parallelt med dette skjedde det imidlertid en videreføring av de opprinnelige renessanseidealene mot manierisme og barokk, blant annet i form av en bevisst outrert utforming av de samme arkitekturelementene.

Spania

Også utenfor Italia ble renessansen i form av rent klassisistiske arkitekturelementer introdusert på et tidlig tidspunkt. I Pedro Machuas palass for Karl 5 i Granada i Spania (1526–1537) er gårdsrommet omgitt av en søylegang i to etasjer. Et mer dystert uttrykk for renessansens idealer er det strengt symmetriske slottsanlegget Escorial ved Madrid.

Frankrike

Fontainebleau (slottet, vestfasaden)

Fontainebleau. Slottet, tegnet av arkitektene Gilles le Breton og Pierre Cambriges, påbegynt 1527, var residens for flere av Frankrikes konger og keiser Napoleon 1. Her sees vestfasaden, som vender ut mot den største gården, La Cour de cheval blanc. Bildet er hentet fra papirleksikonet Store norske leksikon, utgitt 2005-2007.

Av /NTB Scanpix ※.
Chambord

Chambord er det største og mest berømte av renessanseslottene i Loire-dalen. Slottet og parken står på UNESCOs Liste over verdens kultur- og naturarv.

Av .
Louvre
Rundt 1550 hadde Frankrike sin egen renessansearkitektur med egne karakteristika og arkitekter, blant andre Pierre Lescot, som begynte ombyggingen av Louvre i 1546.
Louvre
Av /Shutterstock.

En sterkere forankring i gotikken fikk den franske renessansearkitekturen. Et eksempel er Frans 1s gård og galleri ved kongeslottet i Fontainebleau (1520-årene). Fasadenes klassisistiske pilastre knytter seg klart til renessansen, mens arkene på det bratte taket peker tilbake mot middelalderen. Et annet eksempel er slottet Chambord. Philibert Delorme var et tidlig navn i den franske renessansen.

England

En lignende blanding av middelalder og nye stilidealer preger også det som kan betegnes som engelsk renessansearkitektur. Et eksempel er slottet Hardwick Hall (1590–1597) av Robert Smythson. De tårnlignende utbyggene minner om middelalderens bebyggelse, mens de regelmessige fasadene og inngangen som er overdekket av en enkel klassisistisk søylegang, gir uttrykk for renessansens stilidealer. Et mer rendyrket renessansepreg har deler av den strengt klassisistiske arkitekturen fra første halvdel av 1600-tallet. Et viktig eksempel er Queen's House i Greenwich (1616–1635) av Inigo Jones.

Nord-Europa

Blanding av gotikk og renessanseelementer preget også arkitekturen i Nord-Europa. Et eksempel fra Belgia er rådhuset i Antwerpen (1561–1566) av Cornelis Floris, der den gotiske gavlfronten er dekket av pilastre, søyler og andre klassisistiske arkitekturelementer. Et eksempel fra Danmark er Kronborg, som etter ombyggingen i 1629 fikk flere tilsvarende gavlmotiver.

Renessanse med elementer fra manierisme preget nederlandske og nordtyske versjonen av renessanse, som også kalles nordisk renessanse. På 1600-tallet var dessuten gotikken ennå levende i Nord-Europa, derfor skrev Peter Paul Rubens boken Palazzi moderni di Genova utgitt i Antwerpen 1622. Den var et propagandaskrift med renessanseeksempler. Hensikten med boken var å stoppe den «barbariske arkitektur» i Flandern og introdusere la buona forma italiana.

I Norge er påvirkningen fra den sentraleuropeiske renessansearkitekturen mindre merkbar. Viktige byggverker er Rosenkrantztårnet i Bergen og Austrått i Ørland. Det er bevart en rekke kirkeinventarer fra 1600-tallet, som med sine strengt klassisistiske søyler, gavler og annet også gjerne regnes til renessansen.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Renaissance and Renascences in Western Art, London 1970 s. 5

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg