nordamerikanske urfolk - kulturtyper og kulturområder

Arkeologiske funn viser at både Nord- og Sør-Amerika har vært befolket i minst 12 000 år. Sannsynligvis innvandret da de første mennesker til Amerika fra Nord-Asia, etter at isen begynte å trekke seg tilbake etter siste istid. Der Beringstredet nå er, var det den gang tørt land. Mer usikre funn kan imidlertid tyde på at de aller første innvandringene til Amerika fant sted for mer enn 20 000 år siden. Uansett var de første menneskene i Amerika jegere og sankere.

Bærerne av den såkalte Clovis-kulturen, som dominerte store deler av Nord-Amerika fra ca. 10 000 til 8000 før vår tidsregning, ser etter funnmaterialet ut til å ha vært spesialiserte storviltjegere. I de følgende årtusener utviklet imidlertid den amerikanske urbefolkningen mange forskjellige kulturformer.

De første jordbrukskulturene oppsto sannsynligvis i det sørlige Mexico for omkring 7000 år siden, hvorfra de spredte seg nordover til sørvestområdet (New Mexico, Arizona, Sonora) og videre helt til østkysten av Nord-Amerika. Fra ca. 1200 fvt. begynte det å utvikle seg statsdannelser og sivilisasjoner i Mesoamerika. Slike komplekse samfunn tok også i en senere periode form rundt Mississippi og dens bielver. Områdene nord for St. Lawrence-elven og de store sjøene og vest for Rocky Mountains gav imidlertid ikke muligheter for jordbruk. I disse områdene var kulturene derfor basert på jakt, fiske og sanking frem til moderne tid.

I løpet av de siste 500 år er så og si alle urfolkskulturer på ulikt vis og i ulik grad blitt påvirket og preget av kontakten med de hvite. Urbefolkningen i Mesoamerika, som allerede på 1500-tallet kom under spansk styre, har for eksempel utviklet kulturformer der helgendyrkelse og andre praksiser av europeisk opprinnelse inngår som integrerte elementer. De fleste urfolkene i det nåværende USA og Canada beholdt sin selvstendighet lenger, men kom tidlig under betydelig indirekte innflytelse.

Gjennom utviklingen av pelshandelen fikk mange skogsfolk tilgang til handelsvarer (jernredskaper, skytevåpen, og så videre) som endret deres levevis og innbyrdes relasjoner. På slettelandet mellom Mississippi og Rocky Mountains gav tilgangen på hester (innført fra Europa) opphavet til en særegen tilpasning basert på bisonjakt fra hesteryggen. Dette skapte et behov for lignende organisasjonsmessige løsninger og en interesse for utveksling av erfaringer, noe disse slettelandsfolkene formidlet via utviklingen av et felles tegnsystem (røyksignaler og håndbevegelser) på tvers av språkgrensene. En opprinnelig uensartet befolkning utviklet her over en periode på et par hundre år kulturformer som lignet hverandre sterkt.

Denne utviklingen av slettelands- eller præriekulturen viser at det ofte er en nær sammenheng mellom ressurstilgang, produksjons- og kulturformer. På basis av slike systematiske likheter har antropologer prøvd å gruppere alle nordamerikanske urfolkskulturer i typer som her har vist seg å passe ganske bra med store sammenhengende regioner, såkalte kulturområder. Dette er områder der folk av ulik herkomst og med ulike språk på basis av lignende materielle tilpasninger har utviklet lignende kulturformer. Med referanse til de første århundrene etter europeernes ankomst lar Nord-Amerika seg inndele i 10 kulturområder:

1) Tundrafolkene (subarktiske nomadiske jegere og fiskere).

2) Nordvestkystfolkene (bofaste fiskere og fangstfolk).

3) Platåfolkene (fiskere og sankere).

4) Ørkenfolkene (nomadiske sankere og småviltjegere).

5) Vestkystfolkene (nomadiske sankere).

6) Slettelandsfolkene (ridende nomadiske bisonjegere og noen bofaste jordbrukere).

7) Skogsfolkene (kombinasjonsformer av jakt og jordbruk).

8) Sørøstfolkene (bofaste jordbrukere).

9) Sørvestfolkene (bofaste jordbrukere og noen nomadiske jegere).

10) Mesoamerika (statsdannelser basert på intensive former for jordbruk).

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg