Nunavut er det største, nordligste og yngste territoriet i Canada. Det ble utskilt fra Northwest Territories i 1999 og utgjør 20,4 prosent av Canadas territorium.

Nunavut grenser mot provinsene Manitoba i sør og Saskatchewan i sørvest, og mot Northwest Territories i vest. Nunavut har en kort grense mot Newfoundland Newfoundland and Labrador og to grenser mot Ontario i James Bay. Territoriet har maritime grenser mot Grønland og mot provinsene Manitoba, Quebec og Ontario. Nunavut omfatter de fleste øyene i nord og i Hudson Bay.

Territoriet er inndelt i regionene Kitikmeot, Kivalliq (Keewatin) og Qikiqtaaluk (Baffin), til sammen 2 038 722 kvadratkilometer med 37 280 innbyggere (2017).

Hovedstaden er Iqaluit (tidligere Frobisher Bay) med 7740 innbyggere (2016).

Navnet Nunavut betyr "Vårt land" på inuktitut.

Landarealet er på 1 877 787 kvadratkilometer og vannarealet, som inneholder 21 prosent av Canadas ferskvann, er på 160 935 kvadratkilometer.

Den sørvestligste delen av Nunavut inngår i det subarktiske barskogbeltet. Det øvrige arealet omfatter hovedsakelig treløs tundra der bare den øverste del av bakken tiner om sommeren; grunnen er da myrlendt med innsjøer og vassdrag. Nordover, med stadig tørrere og kaldere klima, går tundraen gradvis over i polarørken.  Isbreer finnes på de fjellrike øyene Baffin Baffin Island, Devon Island og Ellesmere Island. Høyeste punkt er Barbeau Peak, 2616 meter over havet, på Ellesmere Island. 

Nunavut har 5 nasjonalparker som til sammen omfatter 110 364 kvadratkilometer. 12 prosent av territoriet er vernet som nasjonalparker eller på andre måter (2015).

Nunavut er den kaldeste og tørreste delen av Canada. I Kigluktuk, som er varmeste samfunn i Nunavut, kan temperaturen om vinteren gå ned i 40 kuldegrader om vinteren og nå opp i 30 varmegrader om sommeren. I Grise Fiord, som er Nunavuts kaldeste samfunn, når temperaturen av og til opp i over 0 grader om sommeren og synker ofte til 50 kuldegrader om vinteren. Nedbøren er lav, spesielt i nord, med 100-200 millimeter nedbør i året.

Det er flere store landpattedyr, blant annet isbjørn,caribou (rein), moskusfe, ulv og jerv, og i havet er det flere arter av sel og hvaler. Det er mer enn 100 fuglearter; bare ravn, rype og snøugle er standfugler i Nunavut.

Befolkningstettheten er blant verdens laveste med 0,019 personer per kvadratkilometer. Befolkningen er fordelt på 25 bosetninger, de fleste med isolerte beliggenheter.

Inuitene teller 83,6 prosent av befolkningen, noe som utgjør omlag halvparten av Canadas inuiter. Ikke-aboriginer utgjør 14,96 prosent, métiser 0,44 prosent og First Nations-indianere 0,34 prosent av befolkningen (2006).

Befolkningen er Canadas yngste. Omkring 30 prosent er under 14 år (2006). 2011-2016 hadde Nunavut den sterkeste befolkningsveksten, med 12,7 prosent, av samtlige provinser og territorier i Canada.

Inuttisk (inuktitut og inuinnaqtun), engelsk og fransk er offisielle språk. 7,86 prosent av Nunavuts befolkning mangler kjennskap til engelsk og fransk (2006).

58 prosent av befolkningen sogner til Canadas anglikanske kirke, 23 prosent er romersk-katolikker og pinsevenner utgjør 4 prosent. Mer enn 93 prosent av befolkningen regner seg som kristne (2001).

Fangst (pels, kjøtt, bein) og fiskerier (hovedsakelig røye, reker og piggvar) er viktigste lokale næringsaktiviteter fulgt av produksjon av kunsthåndverk. Største arbeidsgiver er de føderale, territoriale og kommunale myndighetene.

Det er gruvedrift på diamanter, gull, platina, bly, sink, nikkel, kobber) samt utvinning av olje og naturgass

Produksjon av inuit-kunst (utskjæringer i stein, bein og hvalrosstann) sysselsetter nærmere 1100 personer på heltid.

Turisme spiller en betydelig rolle og fokuserer på utendørsaktiviteter (jakt og fiske), naturopplevelser og inuitisk kultur. Cruisetrafikk har økt i senere år på grunn av redusert isdekke og lengre sesong.

Territoriet mangler veier og samferdselen er avhengig av flytransport. Havnekapasiteter og veiforbindelser med resten av Canada søkes utbygd med føderale midler.

Det har vært bosetning i Nunavut i omkring 4000 år. Arkeologiske funn tyder på at 'Helluland' (Baffin Island) hadde sporadisk kontakt med nordboere fra omkring 980 til 1450 e. Kr. og drev handel med inuiter fra Dorset-kulturen og senere Thule-kulturen.

I 1570-årene kom Martin Frobisher under leting etter en nordvestpassasje til Frosbisher Bay på Baffin Island. På 1600-tallet lette også blant annet Henry HudsonWilliam Baffin etter en slik.

Cornwallis Island og Ellesmere Island spilte på grunn av strategisk beliggenhet en rolle under den kalde krigen på 1950-tallet. Den føderale regjering tvangsflyttet inuitter fra Nunavik i Quebec til Resolute og Grise Fiord der de hadde vanskelige forhold. 

I 1976 drøftet føderale myndigheter og inuiter en deling av Northwest Territory for å gi inuitene et separat territorium. En overenskomst og deretter et flertall i en folkeavstemning for dette i 1982 på nærmere 85 prosent førte til innføring av lover om dette året etter. Territoriet Nunavut ble opprettet 1. april 1999. Paul Okalik var territoriets førsteminister 1999-2008.

I valgene til Nunavuts lovgivende forsamling konkurrerer kandidatene som uavhengige som ikke er nominert av politiske partier. Peter Taptuna ble valgt til førsteminister i 2013. Neste valg avholdes 30. oktober 2017.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.