Nevada

Nevada er en delstat i USA, og er en av fjellstatene i Rocky Mountains. Den grenser mot Oregon og Idaho i nord, mot Utah i øst, mot Arizona i sørøst og mot California i vest.

Nevada har et totalt areal på ca. 286 400 km² (nr. 7 av statene i USA), og har ca. 2 891 000 innbyggere (2015) - (nr. 35 av statene i USA). Nevada ble opptatt som stat nr. 36 i USA 31. oktober 1864. Hovedstaden er Carson City, og den største byen er Las Vegas.

Nesten hele Nevada ligger innenfor det avløpsløse, ørkenaktige Great Basin, 'Store basseng', karakteristisk med sine mange nord–sør-gående fjellkjeder (2500–3500 moh.) med flate bassenger imellom. Grensen mot California følger stort sett fjellkjeden Sierra Nevada. Statens høyeste fjell, Boundary Peak (4005 moh.), ligger på sørvestgrensen i White Mountains, en nordlig utløper av Sierra Nevada. I Snake Range lengst i øst når Wheeler Peak 3982 moh. Colorado River følger Nevadas sørøstgrense gjennom en serie kunstige reservoarer (bl.a. Lake Mead), mens Humboldt River krysser delstaten fra øst til vest til den tørker ut ved Carson Sink.

Klimaet er utpreget kontinentalt med mye sol og for det meste under 250 mm nedbør i året. Middeltemperatur i Las Vegas (665 moh.) lengst i sørøst er 6 °C i januar og 32 °C i juli, mens Reno (1340 moh.) har –1 °C i januar og 20 °C i juli. Årlig nedbørmengde er henholdsvis 100 mm og 190 mm. I fjellene vokser barskog, ellers har Nevada busksteppevegetasjon.

Nevada var opprinnelig befolket av ulike indianerstammer, bl.a. paiute, shoshoni og mohave. Den europeiske koloniseringen startet for alvor etter de store gullfunnene ved Virginia City i 1859, og folketallet økte fra ca. 7000 i 1860 til 42 000 i 1870. Frem til 1930-årene var imidlertid næringsgrunnlaget svært ensidig og befolkningsutviklingen preget av vekselvis vekst og tilbakegang, før legaliseringen av hasardspill og byggingen av Hooverdammen skapte basis for en mer varig økonomisk og befolkningsmessig fremgang. I tiårsperiodene 1960–70, 1970–80, 1980–90 og 1990–2000 økte folketallet i Nevada raskere enn i noen annen delstat i USA (med henholdsvis 71 %, 64 %, 50 % og 66 %). Av innbyggerne var i 2010 66 % hvite, 8 % svarte og 21 % av mexikansk herkomst. Den indianske befolkning utgjorde 1,2 % av befolkningen. Av disse bor om lag halvparten i reservater. 92 % av befolkningen bor i byer. De største byene er Las Vegas med  ca. 604 000 innbyggere (2013), Henderson med ca. 271 000 innbyggere (2013) og Reno med ca. 235 000 innbyggere (2013).

Pga. mangelen på nedbør kan størstedelen av landet bare brukes til beite, og i 2004 fantes 500 000 storfe og 100 000 sauer. Ved hjelp av kunstig vanning dyrkes høy og andre fôrvekster, bygg, hvete, poteter, tomater, bomull m.m. i elvedalene. Gruvedriften er viktig og Nevada er landets ledende utvinner av gull og sølv. Brytningen av kobber opphørte i 1970-årene. Turist- og fornøyelsesindustrien spiller en meget viktig rolle og er i dag statens klart viktigste inntektskilde. Turisttrafikken er konsentrert til Las Vegas og Reno, og er basert på lovlig «gambling», prostitusjon, liberal skilsmisselovgivning, kongresser m.m. Siden 1950-årene, da Nevada Test Site ble opprettet, har forsvaret drevet øvelser og utviklingsarbeid i Nevadaørkenen, med bl.a. testområder for kjernevåpen og store militærbaser. Dette er en viktig inntektskilde for delstaten. Statsuniversitetet har avdelinger i Reno (grunnlagt 1874) og Las Vegas (1957), og er den fremste institusjon for høyere utdanning.

Den første europeiske utforskning av Nevada fant sted i 1776 av spanske misjonærer fra New Mexico. Området ble avstått til USA av Mexico 1848, og omtrent samtidig slo de første (mormonske) nybyggerne seg ned. Området hørte en tid sammen med Utah, men etter de første gull- og sølvfunn 1859 vokste folketallet sterkt, og i 1861 ble Nevada utskilt som eget territorium, fra 1864 med status som USAs 36. delstat.

Nevada sender to senatorer og fire representanter til Kongressen.

• Offisiell informasjon (U.S. Census Bureau)