Nevada

Nesten hele Nevada ligger innenfor det avløpsløse, ørkenaktige Great Basin, 'Store basseng', karakteristisk med sine mange nord–sør-gående fjellkjeder (2500–3500 moh.) med flate bassenger imellom. Grensen mot California følger stort sett fjellkjeden Sierra Nevada. Statens høyeste fjell, Boundary Peak (4005 moh.), ligger på sørvestgrensen i White Mountains, en nordlig utløper av Sierra Nevada. I Snake Range lengst i øst når Wheeler Peak 3982 moh. Coloradoelven følger Nevadas sørøstgrense gjennom en serie kunstige reservoarer (blant annet Lake Mead), mens Humboldtelven krysser delstaten fra øst til vest til den tørker ut ved Carson Sink.

Klimaet er utpreget kontinentalt med mye sol og for det meste under 250 mm nedbør i året. Middeltemperatur i Las Vegas (665 moh.) lengst i sørøst er 6 °C i januar og 32 °C i juli, mens Reno (1340 moh.) har –1 °C i januar og 20 °C i juli. Årlig nedbørmengde er henholdsvis 100 mm og 190 mm. I fjellene vokser barskog, ellers har Nevada busksteppevegetasjon.

Nevada var opprinnelig befolket av ulike urfolk, blant andre paiute, shoshoni og mohave. Den europeiske koloniseringen startet for alvor etter de store gullfunnene ved Virginia City i 1859, og folketallet økte fra cirka 7000 i 1860 til 42 000 i 1870. Frem til 1930-årene var imidlertid næringsgrunnlaget svært ensidig og befolkningsutviklingen preget av vekselvis vekst og tilbakegang, før legaliseringen av hasardspill og byggingen av Hooverdammen skapte grunnlag for en mer varig økonomisk og befolkningsmessig fremgang. I tiårsperiodene 1960–70, 1970–80, 1980–90 og 1990–2000 økte folketallet i Nevada raskere enn i noen annen delstat i USA (med henholdsvis 71, 64, 50 og 66 prosent). I 2017 hadde Nevada den nest raskeste prosentmessige befolkningsveksten i USA, etter Idaho (US Census, 2017).

Av innbyggerne regnes 49,1 prosent som hvite, 9,8 prosent afroamerikanere og 28,8 prosent spanskættede (hispanic eller latino). Amerikanske urfolk utgjør 1,7 prosent; av disse bor om lag halvparten i reservater. 92 prosent av befolkningen bor i byer. De største byene er Las Vegas med 641 676 innbyggere, Henderson med 302 539 innbyggere og Reno med 248 853 innbyggere (US Census, 2017).

Grunnet mangelen på nedbør kan størstedelen av landet bare brukes til beite, og i 2004 fantes 500 000 storfe og 100 000 sauer. Ved hjelp av kunstig vanning dyrkes høy og andre fôrvekster, bygg, hvete, poteter, tomater og bomull i elvedalene. Gruvedriften er viktig og Nevada er landets ledende utvinner av gull og sølv. Brytingen av kobber opphørte i 1970-årene. Turist- og fornøyelsesindustrien spiller en meget viktig rolle og er i dag delstatens klart viktigste inntektskilde. Turisttrafikken er konsentrert til Las Vegas og Reno, og er basert på lovlig «gambling», prostitusjon, liberal skilsmisselovgivning, kongresser m.m. Siden 1950-årene, da Nevada Test Site ble opprettet, har forsvaret drevet øvelser og utviklingsarbeid i Nevadaørkenen, med store militærbaser og testområder for kjernevåpen. Dette er en viktig inntektskilde for delstaten. Statsuniversitetet har avdelinger i Reno (grunnlagt 1874) og Las Vegas (1957), og er den fremste institusjon for høyere utdanning.

Nevada sender to senatorer og fire representanter til kongressen.

Den første europeiske utforskning av Nevada fant sted i 1776 av spanske misjonærer fra New Mexico. Området ble avstått til USA av Mexico i 1848, og omtrent samtidig slo de første (mormonske) nybyggerne seg ned. Området hørte en tid sammen med Utah, men etter de første gull- og sølvfunn i 1859 vokste folketallet sterkt, og i 1861 ble Nevada utskilt som eget territorium. I 1864 fikk Nevada status som USAs 36. delstat.

• USA
• USAs historie
• Nord-Amerikas historie
• Delstater i USA