nordamerikanske urfolk fra platåområdet

Artikkelstart

Nordamerikanske urfolk fra platåområdet er en betegnelse på de urfolkene som holdt til på det relativt nedbørfattige innlandsplatået mellom Rocky Mountains og Cascade Range i det nåværende British Columbia (Canada) og nordvestlige USA. Til tross for variasjoner i språk og andre særtrekk gir en relativt stor ensartethet i produksjonsformer grunnlag for å snakke om et eget kulturområde.

Faktaboks

Også kjent som
platåfolk

Næringsgrunnlaget var jakt, fiske og sanking; ved Columbia River og Fraser River var laksefiske av stor betydning. Impulser fra de omliggende kulturområdene møttes her. På 1800-tallet gjorde det seg gjeldende en sterkere innflytelse fra slettelandsområdet, særlig hos stammene flathead og nez perce. Vinterlandsbyen var den største politiske enheten. Her bodde flere beslektede familier sammen i halvt underjordiske hus. Religionen hadde flere sjamanistiske trekk, og personlige verneånder spilte en sentral rolle.

På begynnelsen av 1800-tallet utgjorde platåfolkene en befolkning på ca. 50 000, fordelt på 31 stammer. Mange av disse snakket språk tilhørende salish-språkfamilien, men også andre språkfamilier var representert. Blant stammene kan nevnes shuswap, kutenai, colville, spokane, umatilla, cayuse, nez perce, flathead, coeur d'alene og kalispel (pend d'oreille). Disse folkene hadde svært fredelige tradisjoner, og unngikk strid både seg imellom og, så lenge som mulig, mot de hvite inntrengerne. En del ble til slutt provosert til å sette seg til motverge; mest kjent er nez perce-opprøret under ledelse av Chief Joseph. Mot slutten av 1800-tallet ble stammene på USAs side av grensen flyttet sammen på reservater i Washington, Oregon, Idaho og Montana. Etter en betydelig nedgang i folketallet er det igjen kommet opp i overkant av 50 000.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg