Plassering

KF-bok. begrenset

Alaska. Gaupe.

Corel. begrenset

Alaska. Chilkat-høvding i Haines.

Corel. begrenset

Alaska, forkortet Alas. eller AK, er en delstat i USA, og omfatter Nord-Amerikas nordvestligste halvøy.

Alaska har et totalt areal på ca. 1 723 337 km2 (nr. 1 av statene i USA), og har ca. 738 000 innbyggere (2015) - (nr. 48 av statene i USA). Alaska ble opptatt som stat nr. 49 i USA 3. januar 1959. Hovedstaden er Juneau, og den største byen er Anchorage.

Delstaten er også omtalt som Land of the Midnight Sun, 'Midnattsolens land', eller The Last Frontier 'det siste grenseland').

Alaska grenser til Stillehavet i sør, Beringhavet og det 90 km brede Beringstredet i vest og Polhavet (Beauforthavet) i nord. Grensen mot Canada i øst følger 141° vestlig lengde fra Beauforthavet til Mount St. Elias, mindre enn 100 km fra Stillehavskysten, og går deretter i uregelmessige buktninger sørover helt til Dixonstredet. Det sørlige og sørøstlige Alaska er et fjell-land med forrevne formasjoner innskåret av tallrike fjorder. Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, Denali (mellom 1896 og 2015 Mount McKinley), når opp i 6194 moh.

Alaska ligger i en jordskjelvsone med hyppige rystelser, og har mange vulkaner. Kystfjellene fortsetter mot sørvest og vest som den lange øyrekken Aleutene. Bak kystfjellene veksler landskapet mellom fjellområder og brede elvedaler. Den største elven, Yukon, har sitt utspring i Canada og renner mot vest til Beringhavet. Store områder er vernet, og den største nasjonalparken er Wrangell-St. Elias (ca. 53 320 km2 ) er også USAs største.

Langs Polhavet ligger et opptil 200 km bredt sletteland med arktisk klima. Det indre av Alaska har utpreget innlandsklima med kort, varm sommer og lang, kald vinter, med temperaturer ned til −60 °C. Gjennomsnitt for juli kan gå over 15 °C og for jan. under −35 °C. Her er det tele i jorden året rundt. Sørkysten har fuktig klima med en årsnedbør på over 2000 mm, relativt milde vintrer og kjølige somrer. Aleutene har et ekstremt havklima med små temperaturvariasjoner og mye regn og tåke.

Vegetasjonen preges på sørkysten av store barskoger med sitkagran og hemlokk som de dominerende treartene. Gressvegetasjonen er rik og eviggrønn, og selv på Aleutene kan kveget beite ute hele året. I nord er det tundravegetasjon med mose, lav og dvergbjørk, sammenhengende skogområder mangler.

Elg, tynnhornsau og rein (karibu) har stor utbredelse; bison, mulhjort og snøgeit finnes også. Av rovdyr har gaupe, rødrev, fjellrev, ulv, prærieulv, jerv og mange andre mårdyr stor utbredelse. Svartbjørn og brunbjørn (grizzlybjørn) finnes over store deler av Alaska. Kodiakbjørnen finnes på noen øyer og på Alaskahalvøya, mens isbjørn forekommer langs kysten i nord. Fuglelivet er rikt, med blant annet mange skarver, andefugler, vadefugler, måker og alkefugler. Stor bestand av USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen.

Folketallet har økt svært sterkt siden den annen verdenskrig. Det var ca. 90 000 innb. i 1945, ca. 129 000 i 1950, ca. 300 000 i 1970 og ca. 550 000 innb. i 1990. I sommerhalvåret er det en anselig tilstrømning av fiskere og andre sesongarbeidere (mange norskættede). Befolkningen består av ca. 67 % hvite og ca. 15 % er inuiter (eskimoer), indianere og aleuter. De største byene er Anchorage med ca. 301 000 innbyggere (2014), Fairbanks med ca. 32 500 (2014) og Juneau med ca. 32 400 innbyggere (2014) Anchorage har internasjonal flyplass og store militære anlegg.

Alaskas befolkning har utviklet seg slik:

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1880               33 400               ---
          1890               32 000              - 4 %
          1900               64 000            100 %
          1910               64 500                1 %
          1920               55 000            - 15 %
          1930               59 000                7 %
          1940               72 500              23 %
          1950             129 000              78 %
          1960             226 000              75 %
          1970             300 000              33 %
          1980             402 000              34 %
          1990             550 000              37 %  
          2000             627 000              14 %
          2010             710 000              13 %
 Est.   2014             739 000                4 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Alaskas økonomi er blitt stadig mer avhengig av inntekter fra olje og gass. I slutten av 1960-årene ble det gjort usedvanlig rike funn på nordskråningen av Brooks Range helt nord i delstaten. Byggingen 1974–77 av Trans-Alaska-rørledningen som transporterer oljen til utskipningshavnen Valdez øst for Anchorage, har gjort Alaska til den nest største oljeprodusent i USA etter Texas. Olje- og gassfeltene ved Cook Inlet danner basis for en petrokjemisk industri i og omkring Anchorage. Gullet, som skapte 1890-årenes gullrush, har avtatt i betydning, men gull og sølv er fortsatt de mest verdifulle mineralene. Kull av varierende kvalitet finnes over hele Alaska, med de viktigste forekomster nær Fairbanks. Andre viktige mineraler er sand, grus, bly, sink og kvikksølv, mens jernmalmleier i sørøst er under utvikling.

Elvene og de tilgrensende havområdene er fiskerike og danner grunnlaget for et rikt fiske og en stor fiskeforedlingsindustri. Laks, kveite, sild, torsk og skalldyr fryses eller hermetiseres. Alaska er den største fiskeprodusent i USA. Selstammen på Probiloff-øyene er føderal eiendom, og myndighetene kontrollerer beskatningen av selen. Skogene gir råstoffgrunnlag for en voksende treforedlingsindustri. Det største jordbruksområdet finnes nord for Anchorage i Matanuskadalen. Egg, meieriprodukter, poteter, salat og kål dyrkes for lokalt forbruk. Store områder med gressletter nær Alaskabukta er gunstig for husdyrhold.

90 % av alle varer til og fra Alaska sendes sjøveien med skipsruter til Seattle og andre byer på stillehavskysten. Når det gjelder persontransport, er det imidlertid flyet som er det viktigste transportmiddelet, og et titalls amerikanske flyselskaper har ruter på delstaten. Anchorage ligger på ruten over Nordpolen til Europa og Japan. Ted Stevens Anchorage International Airport (TSAIA) - er verdens femte travleste flyplass for godstransport, bare forbigått av  Hong KongMemphis, Shanghai og Seoul.

To jernbaner; fra Seward til Fairbanks og fra Skagway til Whitehorse i Canada. Veiforbindelse med det øvrige USA ved Alaskaveien og fergeforbindelse («Marine Highway») mellom Prince Rupert i British Columbia og Juneau, Haines og Skagway. En helårs kystrute går mellom det sørøstre Alaska og Seattle. Mange av elvene i nord er seilbare, men verken Yukon eller Kuskokwim er noen hovedferdselsårer.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.