Alaska

Denali

Nic McPhee. CC BY NC SA 2.0

Alaska, forkortet Alas. eller AK, er en delstat i USA, og omfatter Nord-Amerikas nordvestligste halvøy.

Alaska er med et totalt areal på cirka 1 723 337 km2 den største delstaten i USA. Den har 739 795 innbyggere (US Census, 2017), og ble opptatt som stat nummer 49 i USA 3. januar 1959. Hovedstaden er Juneau, og den største byen er Anchorage.

Alaska er også omtalt som Land of the Midnight Sun, 'Midnattsolens land', eller The Last Frontier, 'det siste grenseland'.

Alaska grenser til Stillehavet i sør, Beringhavet og det 90 km brede Beringstredet i vest og Polhavet (Beauforthavet) i nord. Grensen mot Canada i øst følger 141° vestlig lengde fra Beauforthavet til Mount St. Elias, mindre enn 100 km fra Stillehavskysten, og går deretter i uregelmessige buktninger sørover helt til Dixonstredet. Det sørlige og sørøstlige Alaska er et fjell-land med forrevne formasjoner innskåret av tallrike fjorder. Nord-Amerikas høyeste fjelltopp, Denali (mellom 1896 og 2015 kalt Mount McKinley), når opp i 6194 moh.

Alaska ligger i en jordskjelvsone med hyppige rystelser, og har mange vulkaner. Kystfjellene fortsetter mot sørvest og vest som den lange øyrekken Aleutene. Bak kystfjellene veksler landskapet mellom fjellområder og brede elvedaler. Den største elven, Yukon, har sitt utspring i Canada og renner mot vest til Beringhavet. Store områder er vernet, og den største nasjonalparken er Wrangell-St. Elias (53 320 km2 ) er også USAs største.

Langs Polhavet ligger et opptil 200 km bredt sletteland med arktisk klima. Det indre av Alaska har utpreget innlandsklima med kort, varm sommer og lang, kald vinter, med temperaturer ned til −60 °C. Gjennomsnitt for juli kan gå over 15 °C og for januar under −35 °C. Her er det tele i jorden året rundt. Sørkysten har fuktig klima med en årsnedbør på over 2000 mm, relativt milde vintrer og kjølige somrer. Aleutene har et ekstremt havklima med små temperaturvariasjoner og mye regn og tåke.

Vegetasjonen preges på sørkysten av store barskoger med sitkagran og hemlokk som de dominerende treartene. Gressvegetasjonen er rik og eviggrønn, og selv på Aleutene kan kveget beite ute hele året. I nord er det tundravegetasjon med mose, lav og dvergbjørk, sammenhengende skogområder mangler.

Elg, tynnhornsau og rein (karibu) har stor utbredelse; bison, mulhjort og snøgeit finnes også. Av rovdyr har gaupe, rødrev, fjellrev, ulv, prærieulv, jerv og mange andre mårdyr stor utbredelse. Svartbjørn og brunbjørn (grizzlybjørn) finnes over store deler av Alaska. Kodiakbjørnen finnes på noen øyer og på Alaskahalvøya, mens isbjørn forekommer langs kysten i nord. Fuglelivet er rikt, med blant annet mange skarver, andefugler, vadefugler, måker og alkefugler. Stor bestand av USAs nasjonalfugl, hvithodehavørnen.

Alaska. Chilkat-høvding i Haines.

av Corel. Begrenset gjenbruk

Folketallet har økt sterkt siden andre verdenskrig. Det var rundt 90 000 innbyggere i 1945, 129 000 i 1950, 300 000 i 1970 og 550 000 i 1990. I sommerhalvåret er det en anselig tilstrømning av fiskere og andre sesongarbeidere, mange av dem norskættede. Befolkningen består av cirka 67 prosent hvite og cirka 15 prosent er inuiter, aleuter og andre urfolk.

De største byene er Anchorage med 294 356 innbyggere, Fairbanks med 99 703 innbyggere og Juneau med 32 094 innbyggere (US Census, 2017). Anchorage har internasjonal flyplass og store militære anlegg.

Alaska sender to senatorer og én representant til Kongressen.

Alaskas befolkning har utviklet seg slik:

Folketelling Befolkning Endring i %
1880 33 400 ---
1890 32 000 – 4 %
1900 64 000 100 %
1910 64 500 1 %
1920 55 000 – 15 %
1930 59 000 7 %
1940 72 500 23 %
1950 129 000 78 %
1960 226 000 75 %
1970 300 000 33 %
1980 402 000 34 %
1990 550 000 37 %
2000 627 000 14 %
2010 710 000 13 %
Est. 2017 740 000 4 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Alaskas økonomi er blitt stadig mer avhengig av inntekter fra olje og gass. I slutten av 1960-årene ble det gjort usedvanlig rike funn på nordskråningen av Brooks Range helt nord i delstaten. Byggingen av Trans-Alaska-rørledningen fra 1974 til 1977, som transporterer oljen til utskipningshavnen Valdez øst for Anchorage, har gjort Alaska til den tredje største oljeprodusenten i USA etter Texas og North Dakota, med rundt 1,8 millioner fat olje produsert i 2017.

Olje- og gassfeltene ved Cook Inlet danner basis for en petrokjemisk industri i og omkring Anchorage. Gullet, som skapte 1890-årenes gullrush, har avtatt i betydning, men gull og sølv er fortsatt de mest verdifulle mineralene. Kull av varierende kvalitet finnes over hele Alaska, med de viktigste forekomster nær Fairbanks. Andre viktige mineraler er sand, grus, bly, sink og kvikksølv, mens jernmalmleier i sørøst er under utvikling.

Elvene og de tilgrensende havområdene er fiskerike og danner grunnlaget for et rikt fiske og en stor fiskeforedlingsindustri. Laks, kveite, sild, torsk og skalldyr fryses eller hermetiseres. Alaska er den største fiskeprodusenten i USA. Selstammen på Pribylovøyene er føderal eiendom, og myndighetene kontrollerer beskatningen av selen.

Skogene gir råstoffgrunnlag for en voksende treforedlingsindustri. Det største jordbruksområdet finnes nord for Anchorage i Matanuskadalen. Egg, meieriprodukter, poteter, salat og kål dyrkes for lokalt forbruk. Store områder med gressletter nær Alaskabukta er gunstig for husdyrhold.

90 prosent av alle varer til og fra Alaska sendes sjøveien med skipsruter til Seattle og andre byer på stillehavskysten. Når det gjelder persontransport, er det imidlertid flyet som er det viktigste transportmiddelet, og et titalls amerikanske flyselskaper har ruter på delstaten. Anchorage ligger på ruten over Nordpolen til Europa og Japan. Ted Stevens Anchorage International Airport (TSAIA) var i 2015 verdens fjerde travleste flyplass for godstransport, bare forbigått av Hongkong, Memphis og Shanghai.

Det finnes to jernbaner, fra Seward til Fairbanks og fra Skagway til Whitehorse i Canada. Veiforbindelse med det øvrige USA ved Alaskaveien og fergeforbindelse («Marine Highway») mellom Prince Rupert i British Columbia og Juneau, Haines og Skagway. En helårs kystrute går mellom det sørøstre Alaska og Seattle. Mange av elvene i nord er seilbare, men verken Yukon eller Kuskokwim er noen hovedferdselsårer.

Alaska var opprinnelig bebodd aleuter, inuiter og andre amerikanske urfolk. Tlingit-folket bodde langs kysten i sør og sørøst, aleut-folket på Aleutene og Alaskahalvøya, og eskimoene langs kysten av Beringhavet og Nordishavet.

Rundt år 1700 visste russerne i Øst-Sibir at det lå et stort fastland øst for Sibir. Vitus Bering, en dansk sjøoffiser i russisk tjeneste, fant Beringstredet i 1728 og sendte folk i land i Alaska i 1741. En livlig handel med oterskinn begynte. I 1748 grunnla russerne en koloni nær Kodiak. Her lå hovedkvarteret til Det russisk-amerikanske kompani, som tsar Paul 1 hadde organisert, før det ble flyttet til Sitka i 1799. Dette kompaniet hadde handelsmonopol.

På begynnelsen av 1800-tallet kjempet russiske, britiske og amerikanske skinnhandlere for sine rettigheter, og i 1824 ga russerne alle parter lik rett. Men oteren ble nesten utryddet, og Russlands problemer ble store etter Krimkrigen i 1853–1856, så de russiske myndighetene mistet mye av interessen for området.

I 1867 kjøpte USA Alaska, tross motvilje i det amerikanske folk, for 7,2 millioner dollar. Alaska ble i begynnelsen styrt provisorisk, men i 1906 ble en delegat uten stemmerett valgt til Kongressen. I 1912 ble Territoriet Alaska organisert. I 1946 stemte befolkningen for status som stat, og i 1959 ble Alaska opptatt som USAs 49. stat.

Fra 1861 ble det gjort gullfunn i Alaska. I 1896 startet det store gullrushet ved Klondike, hvor over 100 000 mennesker skal ha deltatt. Etter hvert fikk man øynene opp for områdets rike naturressurser.

I 1977 var den 1300 kilometer lange oljerørledningen Trans-Alaska Pipeline System (TAPS) ferdig, og oljeproduksjon har siden vært et svært sterkt innslag i Alaskas økonomi og næringsliv. Miljøkatastrofen med oljetankeren Exxon Valdez i Prins William-sundet skjedde i 1989.

Etter japanske angrep mot øyer utenfor Alaska under andre verdenskrig begynte amerikanerne å bygge store flyplasser, og under den kalde krigen hadde Alaska stor militærstrategisk betydning.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.