Wampanoag er et algonkin-talende nordamerikansk urfolk med røtter fra dagens Rhode Island og Massachusetts. De var historisk en sammensetting av nært beslektede grupper, men er i dag delt inn i flere avgrensede grupperinger med egen politisk styring. To av disse er føderalt anerkjente, mens fire er statlig anerkjent av Massachusetts. I tillegg finnes det flere grupper som ikke er offentlig anerkjent. Wampanoag er spesielt kjent for å ha hjulpet de første europeiske nybyggerne i regionen, de såkalte pilegrimsfedrene, gjennom den første tiden deres. Ordet wampanoag betyr «folket av det første lyset», og er en betegnelse som henspiller på deres tilknytning til østkysten.

Faktaboks

Etymologi

Fra wampanoag-språket, «folket av det første lyset».

Tradisjonelle livsformer

Wampanoag levde en sesongbasert tilværelse sentrert rundt jordbruk, fiske og jakt og sanking. Om vinteren bodde de i langhusbaserte landsbyer i dalstrøkene og skogsområdene innlands. Om sommeren flyttet de mot kysten og elvestrøkene for å dyrke mat, jakte og fiske. Da bodde de i midlertidige bosetninger bestående av én eller flere wigwamer.

Wampanoag hadde en kjønnet arbeidsdeling der kvinnene hadde hovedansvar for dyrking mens menn hadde hovedansvar for jakt. Både kvinner og menn hadde lederansvar, og kvinner hadde en spesielt viktig religiøs rolle. De styrte også eiendom og arverett, og wampanoag var både matrilinære og matrifokale, som vil si at de regnet avstamming fra mor og at et nyetablert par typisk flyttet til kvinnens familie.

Kolonihistorie

I 1616 brøt det ut en alvorlig epidemi som tok livet av to tredeler av en befolkning på rundt 45 000 mennesker i løpet av en treårsperiode. Man trodde lenge at det var snakk om en form for kopper, men nyere forskning tyder på at det kan ha vært leptospirose, som blant annet kan forårsake gulsott.

I 1620 ankom de første nybyggerne Plymouth i skipet Mayflower. Etter først å ha holdt seg unna i flere måneder i frykt for flere sykdomsutbrudd, tok wampanoag etter hvert kontakt. Den britiske kolonien hadde store vanskeligheter med å etablere seg, og hadde allerede lidd store tap som følge av sult og sykdom. Under ledelse av høvdingen Massasoit lærte wampanoag dem å kultivere jorda slik de selv gjorde det, og har i ettertid fått æren for å ha reddet kolonien, med fatale følger for dem selv.

Utover 1600-tallet brøt det ut flere konflikter mellom lokalbefolkningen og nybyggerne. Det var også en økt misjonsvirksomhet fra kristne misjonærer. I 1675 til 1676 gjorde de oppstand under ledelse av Massasoits sønn, Metacomet, som gikk under navnet Kong Philip (se Kong Philips krig). Det endte med at Kong Philip falt og at wampanoagene nærmest ble utryddet. Bare rundt 400 overlevde.

Utover 1700-tallet etablerte kolonimyndighetene flere reservater i New England, og mange av de overlevende wampanoagene ble tvangsflyttet dit. I 1763 fikk Mashpee-grupperingen selvråderett av Plymouth-kolonien. Flere wampanoag kjempet på amerikanernes side i frigjøringskampene under den amerikanske revolusjonen. I 1834 mistet de selvråderetten igjen.

I samtiden

I dag er det flere wampanoag-grupperinger som er statlig eller føderalt anerkjent. Flere av de statlig anerkjente gruppene søker føderal anerkjennelse. Det er også flere andre grupper som søker statlig anerkjennelse uten å ha oppnådd det enda.

I løpet av det siste tiåret har wampanoag vunnet flere rettslige kamper for å få tilbake sine tradisjonelle landområder. Senest i mars 2020 forsøkte Trump-administrasjonen å frata Mashpee Wampaonag-stammen et nylig tildelt landområde, en sak Innenriksdepartementet til slutt tapte i februar 2021.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg