Seminol, (fra creek sim-a-no-le, 'rømling, flyktning'), muskogee-talende indiansk stammegruppe som ble dannet i 1750-årene av flyktninger fra flere folkegrupper i det nåværende Georgia og Florida, USA. Kjernen bestod av en gruppe oconee-indianere; senere fulgte hichiti, yuchi og muskogee. Etter den creek-amerikanske krig i 1813–14 fikk den et stort tilskudd av creek-indianere. Foruten indianske flyktninggrupper opptok stammen også rømte slaver. Navnet seminol ble først brukt fra 1775.

Allerede mens Florida var under spansk herredømme, kom seminolene i konflikt med USA, bl.a. i 1817–18 (den første seminolkrig), da amerikanske styrker invaderte Florida. Dette førte til at Spania i 1819 avstod territoriet. I 1823 måtte seminolene gi fra seg alle sine områder med unntak av ett reservat. Etter press fra grensebefolkningen, som ønsket indianerne fjernet, ble det satt i gang nye forhandlinger som endte med at seminolene forpliktet seg til å flytte vest for Mississippi innen tre år. Denne traktaten, som ble «undertegnet» i 1832, ble imidlertid forkastet av flertallet av stammen. Under ledelse av høvdingen Osceola satte de seg til motverge, og i 1835 startet den andre seminolkrigen, som varte helt til 1842; den medførte store tap av menneskeliv og ble ytterst kostbar for USA. Til tross for et løfte om fritt leide ble Osceola tatt til fange, og han døde i fengsel i 1838.

De fleste seminolene måtte til slutt overgi seg og ble sendt til et reservat i Oklahoma, hvor de senere ble organisert i den såkalte seminol-nasjonen, som en av «de fem siviliserte stammene». En mindre del av stammen klarte å holde seg skjult i Florida, hvor de har levd siden; de teller ca. 2000. I Oklahoma finnes det mellom 10 000 og 11 000 som regner seg som seminoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.