Seminol, (fra creek sim-a-no-le, 'rømling, flyktning'), muskogee-talende indiansk stammegruppe som ble dannet i 1750-årene av flyktninger fra flere folkegrupper i det nåværende Georgia og Florida, USA. Kjernen bestod av en gruppe oconee-indianere; senere fulgte hichiti, yuchi og muskogee. Etter den creek-amerikanske krig i 1813–14 fikk den et stort tilskudd av creek-indianere. Foruten indianske flyktninggrupper opptok stammen også rømte slaver. Navnet seminol ble først brukt fra 1775.

Allerede mens Florida var under spansk herredømme, kom seminolene i konflikt med USA, bl.a. i 1817–18 (den første seminolkrig), da amerikanske styrker invaderte Florida. Dette førte til at Spania i 1819 avstod territoriet. I 1823 måtte seminolene gi fra seg alle sine områder med unntak av ett reservat. Etter press fra grensebefolkningen, som ønsket indianerne fjernet, ble det satt i gang nye forhandlinger som endte med at seminolene forpliktet seg til å flytte vest for Mississippi innen tre år. Denne traktaten, som ble «undertegnet» i 1832, ble imidlertid forkastet av flertallet av stammen. Under ledelse av høvdingen Osceola satte de seg til motverge, og i 1835 startet den andre seminolkrigen, som varte helt til 1842; den medførte store tap av menneskeliv og ble ytterst kostbar for USA. Til tross for et løfte om fritt leide ble Osceola tatt til fange, og han døde i fengsel i 1838.

De fleste seminolene måtte til slutt overgi seg og ble sendt til et reservat i Oklahoma, hvor de senere ble organisert i den såkalte seminol-nasjonen, som en av «de fem siviliserte stammene». En mindre del av stammen klarte å holde seg skjult i Florida, hvor de har levd siden; de teller ca. 2000. I Oklahoma finnes det mellom 10 000 og 11 000 som regner seg som seminoler.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.