Plassering

KF-bok. begrenset

Illinois.

Geoatlas. begrenset

(om navnet, se illinois), forkortet Ill. eller IL (ofte omtalt som The Prairie State), delstat i USA. Ligger i Midtvesten, sørvest for Lake Michigan, og grenser i nord mot Wisconsin, i sørøst mot Indiana, i sør mot Kentucky, og i vest mot Missouri og Iowa. Illinois har et landareal på 149 997 km2 (Nr. 25 av statene i USA) og ca. 12 860 000 innbyggere (2015). (Nr. 5 av statene i USA). Illinois ble opptatt som delstat nr. 21 3. desember 1818, og hovedstaden er Springfield.

Illinois ligger nesten i sin helhet innenfor det store prærieområdet, og er et utpreget sletteland. Delstatens høyeste punkt, Charles Mound, 376 moh., ligger helt i nord, nær grensen til Wisconsin. Landet skråner jevnt mot sør til en høyde av 85 moh. Berggrunnen består av flattliggende lag, dekket av morene- og løsmateriale. Vassdragene går i vest til Mississippi, som danner grensen mot Iowa og Missouri; den største elven er Illinois River. I øst renner elvene til Wabash, en bielv til Ohio.

Klimaet er kontinentalt, med varme somrer og, særlig i nord, strenge vintrer. Middeltemperatur for januar ligger i nord på ca. –6 °C, i sør 3 °C, julitemperaturer henholdsvis 23 og 27 °C. Chicago har middeltemperatur –4 °C i januar, 24 °C i juli. Årsnedbøren varierer mellom 800 mm og 1200 mm i nord og 1100 og 1600 mm i sør.

Folketallet i Illinois har utviklet seg sånn:

Folketelling     Befolkning  Endring i %
          1810                  12 200
          1820                  55 000             351 %
          1830                157 000             185 %
          1840                476 000             203 %
          1850                851 000               79 %
          1860             1 712 000             101 %
          1870             2 540 000               48 %
          1880             3 078 000               21 %
          1890             3 826 000               24 %
          1900             4 822 000               26 %
          1910             5 639 000               17 %
          1920             6 485 000               15 %
          1930             7 631 000               18 %
          1940             7 897 000                 3 %
          1950             8 712 000               10 %
          1960           10 081 000               16 %
          1970           11 114 000               10 %
          1980           11 427 000                 3 %
          1990           11 431 000                 0 %  
          2000           12 419 000                 9 %
          2010           12 831 000                 3 %
Est.   2015           12 860 000                 0 %

Kilde: U.S. Census. Tallene er avrundet.

Den store bølgen av europeisk immigrasjon begynte ca. 1840 og kulminerte i tiden omkring den første verdenskrig. Tilstrømningen av svarte fra sørstatene, især til Chicago, tok til i mellomkrigsårene og nådde en topp i 1950- og 1960-årene. I 1990 utgjorde de nær 15 % av delstatens innbyggere og 40 % av Chicagos. Av innbyggerne er 71,5 % hvite (2010), hvorav mange av italiensk, polsk og tysk avstamning, 14,5 % afro-amerikanere og 12,6 % spansktalende. 1,4 % av befolkningen i Illinois har norske aner.

Over 88,5 % av befolkningen bor i urbane strøk. Den største byen er Chicago med ca. 2,7 millioner innbyggere (2014). Chicago–Naperville–Joliet (metropolitan area)  har ca. 9,5 millioner innbyggere (2014). Andre større byer er Aurora (ca. 200 000 innbyggere), Rockford (ca. 149 000 innbyggere), Joliet (ca. 148 000 innbyggere), Naperville (ca. 146 000 innbyggere) og Springfield (ca. 117 000) innbyggere. Illinois har vært en viktig stat nasjonalpolitisk (en demokratisk bastion), men har mistet noe av sin sterke stilling i de senere år.

Industrien er viktigste næringsvei etter verdi, men jordbruket spiller fortsatt en stor rolle. Jordbruket legger beslag på 4/5 av delstatens totale areal, og Illinois er USAs største produsent av soyabønner og (sammen med Iowa) mais. Det dyrkes også store mengder hvete, havre, bygg, rug og grønnsaker; lengst i sør dyrkes noe bomull. Det fantes 2003 1,3 mill. storfe, 4 mill. svin, 63 000 sauer og 4,2 mill. fjørfe (pluss broilere). Den nordlige delen av Illinois hører til det store melke- og osteproduserende område, og også kjøttproduksjonen er viktig. I sørvest drives et betydelig fjærfehold.

Delstaten har store kullforekomster, men kullet er gjennomgående av dårlig kvalitet. Produksjonen var 1994 drøye 40 mill. tonn, som gjør Illinois til en av USAs største kullprodusenter. Petroleumsproduksjonen nådde sitt høydepunkt i 1940 og har senere sunket, men er fortsatt betydelig. Videre utvinnes bly, sink og størstedelen av USAs flusspat. Industrien er stor og mangesidig med tyngdepunktet i Chicago-området, der nær 2/3 av befolkningen bor. Industrien sysselsatte 1990 4,6 mill. arbeidere, og Illinois er en av de største produsenter blant statene av maskiner, elektrisk og elektronisk utstyr, metaller og metallvarer, kjemikalier og grafiske produkter. Chicago har fortsatt store slakterier for storfe og svin.

Chicago er USAs ledende jernbanesentrum, og byens internasjonale lufthavn, O'Hare International Airport, er verdens nest travleste i 2005 med ca. 75,5 mill. passasjerer.

De første europeere som kom til Illinois, var franskmennene Louis Jolliet og Jacques Marquette i 1673. 1680 bygde René Lasalle et fort nær det nåværende Peoria, Fort Creve Coeur. 1763 avstod Frankrike området til Storbritannia, som administrerte det dårlig slik at antallet nybyggere sank. 1783 kom det til USA, og ble en del av Northwest Territory. I 1809 ble det organisert som eget territorium og som 21. delstat opptatt i unionen i 1818. Etter Black Hawk-krigen 1832 ble indianerne fordrevet, og sammen med byggingen av de første jernbanene i 1850-årene stimulerte dette til en storstilt europeisk kolonisering.

Illinois velger 2 senatorer og 19 representanter til Kongressen. Statens eget senat har 59 medlemmer, representanthuset 118 medlemmer.

Illinois på US Census.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.