indianer

Kristoffer Columbus' møter Lucayan-urfolket på Bahamas. Han trodde han var kommet til India.
Columbus møter indianere av /Library of Congress. Falt i det fri (Public domain)
Da Kristoffer Columbus kom til San Salvador-øyene i Bahamas i 1492 trodde han at Karibia var en del av India (da forstått som India, men til dels også Japan og Kina). Columbus kalte derfor folket han møtte i den nye verden for los indios, indianere.
Columbus første reise av /Store norske leksikon. CC BY NC SA 3.0
Samlebetegnelsen «indianer» har vært brukt om urfolk fra helt sør til helt nord på det amerikanske kontinentet. Til venstre Norman Goggley fra Anishinabe-folket under en demonstrasjon i 2016. Til høyre en guatemalansk kvinne i tradisjonell maya-drakt fotografert i 2015. 
av /SCANPIX. Gjengitt med tillatelse

Indianer har historisk vært et vanlig fellesbegrep på norsk for de mange og ulike urbefolkningene i Amerika (unntatt blant annet inuitter og aleuter).

Ordets opphav

Da Kristoffer Columbus kom til San Salvador-øyene på Bahamas i 1492 trodde han at Karibia var en del av India. Han hørte også fortellinger om en stor øy som de innfødte kalte Cuba. Denne trodde han kunne være Japan. Columbus kalte derfor folket han møtte, på det kontinentet som senere ble kalt «Amerika», for los indios (‘indianere’). Dette fordi han trodde at han hadde funnet den vestlige veien til Asia.

«Indianer» i norsk språk

Den norske utdaterte betegnelsen «indianer» er en avledning av spansk indio, (egentlig 'inder'), gjennom engelsk indian, som på mange språk brukes om både indere (India) og indianere (Amerika). Denne flertydigheten skyldes den nevnte misforståelsen til Columbus.

Mange institusjoner og organisasjoner til amerikanske urfolk bruker kategorien «indian» (engelsk) eller «indio» (spansk). Det blir likevel foretrukket av mange at utenforstående ikke bruker dette (fornærmende) ordet, men isteden «indigenous» eller «indígena» som er betegnelser anerkjent av FN, jamfør The United Nations Declaration on the Rights of Indigenous Peoples (UNDRIP).

Det er imidlertid uenighet blant mange amerikanske urfolk idag om hvilken fellesbetegnelse man bør anvende. I USA er for eksempel «Native American» og i Canada «Aboriginal» eller «First Nations» utbredte kategorier ved siden av «Indigenous», men det er altså ingen konsensus.

Mange amerikanske urfolksidentiteter

Det mest korrekte er å navngi mennesker fra den amerikanske urbefolkningen etter konføderasjon, nasjon eller lokal gruppe innen den konføderasjonen/nasjonen de selv regner seg som en del av.

For eksempel er apache, dakota, navaho, yukatek (maya), nahua, mixtek, aymara, og quechua navn på forskjellige amerikanske urfolksnasjoner.

Men det er også ulike grupper innen den enkelte amerikanske urfolknasjonen. Eksempelvis er apache inndelt i mescalero, jicarilla, lipan, chiricahua, san carlos og flere.

Tilhørighet gjelder også lokalt etter sted og/eller språk. Et eksempel er «mixe», som er et av eldste urfolkene fra staten Oaxaca i den sørlige delen av Mexico. De regner identitet etter sted og språk og har derfor egne betegnelser. En «ayutla mixe» bor i landsbyen (spansk pueblo) San Pedro y San Pablo Ayutla og taler ayutla mixe som er en variant av mixe-språket. Han eller hun vil derfor presisere betegnelsen ayutla mixe som referanse til tilhørighet.

Forskjellige navn

Mange amerikanske urfolk har gjennom historien fått navn fra enten europeere eller nabofolk, også fiender eller erobrere. Dette er i dag ofte betegnelser som de er mest kjent under. Mange folk har imidlertid også opprinnelige navn fra eget språk. Ovennevnte (ayutla) mixe er betegnelsen de fikk av aztekerne som dominerte Mesoamerika før spanjolenes invasjon, og er et navn fra det uto-aztekiske språket nahuatl. Det egentlig navnet til (ayutla) mixe er imidlertid tukyo'm ayuujk som er et navn fra mixe-språk. Ayuujk refererer til fellesbetegnelsen mixe mens tukyo'm refererer til ayutla. Ayutla mixe bruker begge kategorier som referanse til seg selv. Dette er et vanlig fenomen i Amerika.

Et annet eksempel er «sioux», ofte brukt som en betegnelse på folk (dakota, lakota, nakota) som snakker sioux-språk. Det er egentlig en forkortelse av nadouessioux («huggorm», altså fiender), et navn som opprinnelig ble gitt disse gruppene av deres motstandere ojibwa. Numiipu fikk navnet Nez Perce (fransk 'perforert nese') av franskmenn. Disse nye navnene, fra enten andre amerikanske urfolk eller europeere, er imidlertid også brukt av folkene selv i dag.

En annen variant er der hvor folk tilhører både en nasjon og en konføderasjon. Her er «irokeser» et godt eksempel. Ordet «irokeser», hvis etymologi er omstridt, er den mest kjente betegnelsen på haudenosaunee («folk av Langhuset»). Haudenosaunee er en konføderasjon som består av seks nasjoner: cayuga, oneida, onondaga, mohawk, seneca og tuscarora. Altså er man både medlem av én av de seks nasjoner og av haudenosaunee-konføderasjonen. Identitet blir angitt i det enkelte tilfellet.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg