indianer

Samlebetegnelsen «indianer» har vært brukt om urfolk fra helt sør til helt nord på det amerikanske kontinentet. Til venstre Norman Goggley fra Anishinabe-folket under en demonstrasjon i 2016. Til høyre en guatemalansk kvinne i tradisjonell maya-drakt fotografert i 2015. 
/SCANPIX.
Kristoffer Columbus' møter Lucayan-urfolket på Bahamas. Han trodde han var kommet til India.
Av /Library of Congress.
Da Kristoffer Columbus kom til San Salvador-øyene i Bahamas i 1492 trodde han at Karibia var en del av India (da forstått som India, men til dels også Japan og Kina). Columbus kalte derfor folket han møtte i den nye verden for los indios, indianere.
Columbus første reise
Av /Store norske leksikon.
Lisens: CC BY NC SA 3.0

Indianer har historisk vært et vanlig fellesbegrep på norsk for de mange og ulike urbefolkningene i Amerika unntatt de arktiske som inuitter (tidligere kalt eskimoer) og aleuter (i Alaska).

Ordets opphav

Da Kristoffer Columbus kom til øya San Salvador i Bahamas i Karibia i 1492 trodde han at området han var kommet til var en del av India. Han hørte også fortellinger om ei stor øy som de innfødte kalte Cuba. Han trodde den kunne være Japan og dermed at han hadde funnet sjøveien til India. Derfor kalte han også folkene han møtte møtte for indios (indere).

Etter hvert skjønte spanjolene at de var kommet til et nytt kontinent. Datidens beste kartografer i Tyskland og Nederland valgte å kalle landet «Amerika» etter den italienske geografen Amerigo Vespucci. Vespucci hadde deltatt i spanske ekspedisjoner til Sør-Amerikas karibiske kyst og siden, i portugisisk tjeneste, ble han den første europeer i Brasil. Kartografene ville ikke bruke det spanske begrepet «Ny-Spania» for å markere politisk avstand til Habsburg-dynastiet som på denne tiden kontrollerte både Spania og Flandern.

«Indianer» i norsk språk

Den nå utdaterte norske betegnelsen «indianer» er en avledning av spansk indio, (egentlig 'inder'), gjennom engelsk indian. Mange språk har lenge brukt ‘indian’ om både indere (folk fra India) så vel som amerikanske indianere. For å motvirke denne flertydigheten har fagmiljøer i Nord- og Sør-Amerika tatt i bruk begrepet «Amerindian» (engelsk) eller «amerindio» (spansk). I dagligtalen er det imidlertid oftest begrepet indigenous (engelsk) eller indígena (spansk), altså «urfolk» på norsk, som har erstattet «indianer».

Skiftet fra «indianer» til «urfolk» henger også sammen med at det førstnevnte begrepet både i Sør- og Nord-Amerika ble oppfattet som nedsettende av urfolk selv i takt med at statene de nå befant seg i ble mer og mer nasjonale og demokratiske mens de selv ble hengende etter i utviklingen. Indígena er nå den vanlige generiske betegnelsen på spansk, mens man i USA og Canada gjerne benytter henholdsvis «Native American» og «First Nations» om etterkommerne etter Amerikas første beboere.

Institusjoner og organisasjoner til amerikanske urfolk foretrekker også selv indigenous eller indígena. Dessuten er begrepet urfolk nå i alminnelig bruk i det internasjonale samfunnet (jevnfør FNs Erklæring om Urfolks rettigheter, UNDRIP).

Som generisk betegnelse har urfolk imidlertid den ulempen at begrepet også er et navn på en kategori gitt av utenforstående instanser, i dette tilfellet internasjonal lov. Vekten ligger på relasjonen til nasjonalstaten (ofte dominert av kolonister som kom senere) og ikke det karakteristiske ved gruppen som sådan. Mange urfolksgrupper foretrekker derfor at storsamfunnet bruker navnet de selv bruker om seg selv (autonymet).

Amerikanske urfolksidentiteter

Som begrep i internasjonal lov viser «urfolk» til grupper over hele verden som (a) har vært utsatt for kolonisering og befinner seg i en marginalisert situasjon i nasjonalstaten de nå er en del av, (b) opprettholder distinkte en distinkt kultur og (c) oppfatter seg selv som en slik gruppe. Ved siden av Australia er Amerika den delen av verden hvor denne definisjonen er lettest å bruke, selv om det også her er grensetilfeller som métis i Canada og en del grupper i Karibia som er etterkommere av både europeere og urinnvånere.

I praksis vil man i dag i både i Nord- og Sør-Amerika like ofte benytter særnavnet (autonymet) som det generiske «urfolk». I USA vil det mest riktige være å navngi mennesker fra urbefolkningen med navnet til den lokale gruppen de tilhører. Denne gruppen kan være en historisk allianse (en konføderasjon) av flere «stammer» (politisk enhet basert på slektskap), eller en enkeltstående gruppe som kan referere til seg selv som en nasjon. Eksempler er apache, dakota, navaho.

I Sør-Amerika er den generiske betegnelsen indígena vidt utbredt i dagligtalen. Det gjelder også ofte blant urfolk selv, særlig i situasjoner hvor gruppene er mange og små som i Brasil og Colombia, samt i regnskogsområdene i Peru og Bolivia. Hvor en gruppe eller en tradisjon dominerer, som i Guatemala og i Andeslandene, er det også vanlig å benytte særnavn som for eksempel maya (Guatemala), quechua og aymara (Andeslandene) og mapuche (i Chile).

I Canada er betegnelsen First Nations den alminnelige. Ved behov benytter man særnavnet på en av de i alt 634 gruppene som holder til sør for polarsirkelen. Nord for denne er urfolkene inuitter. Métis regnes heller ikke som First Nations.

Navn på oss og navn på dem

Som ellers i verden har amerikanske urfolk gjennom historien fått navn fra fremmede erobrere (i dette tilfellet europeere) eller fra nabofolk. Ofte er det nettopp de navnene som andre ga som er blitt mest kjent og som lever i dag. Mange folk bruker imidlertid også det opprinnelige navnet fra sitt eget språk. Et eksempel er mixe, et lite folk på 117 000 som bor i 19 forskjellige landsbyer i fjellene i delstaten Oaxaca sør i Mexico. Mixe er opprinnelig betegnelsen de fikk av naboene zapotec, hvorfra den ble adoptert av aztekere og spanjoler. Ordet er ikke stigmatiserende og brukes derfor av meksikanske myndigheter så vel som mixene i dag. Innad bruker de imidlertid en variant av ayuujk jää’y, som betyr «folk fra skogen», med tillegg av navnet på landsbyen hvor man bor.

Et annet eksempel er «sioux» som er en ofte benyttet betegnelse på forskjellige nærskyldte grupper (dakota, lakota, nakota) i delstatene Nord- og Sør-Dakota samt Minsesota og som alle snakker et sioux-språk. Sioux er opprinnelig kortversjon av nadouessioux som betyr huggorm og som ble brukt om dem av deres motstandere ojibwa. Derfra gikk ordet inn i fransk og engelsk. I dag er det også brukt av disse folkene selv.

Nok en variant oppstår der hvor folk har hentet mye av sin identitet gjennom å delta i en konføderasjon. «Irokeser» er et kjent eksempel fra grenseområdene mellom USA og Canada og omfatter medlemmer av en av de seks nasjonene som dannet det såkalte irokeserforbundet en gang mellom 1450 og 1660. Ordets opprinnelse er omstridt, selv kaller medlemmene sitt forbund for haudenosaunee, «folk av langhuset». Konføderasjonen omfatter seks nasjoner (cayuga, oneida, onondaga, mohawk, seneca og tuscarora). Blant sine egne er man for eksempel en mohawk eller en seneca. I kraft av 300 års vellykket samarbeid i kriger med naboer og USAs og Canadas myndigheter, samt en viss verdensberømmelse som et vellykket felleskap mellom ulike folkeslag, er man også en irokeser eller aller helst haudenosaunee, fordi irokeser også har fått en negativ valør lokalt.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer (1)

skrev Helge Kåre Fauskanger

"Den nå utdaterte norske betegnelsen «indianer» ..."
Er dette "utdatert" per faktisk språkbruk eller per en slags politisk beslutning? At man i akademiske arbeider kan foretrekke andre benevnelser, er én ting, men på populærkulturelt nivå lever nok benevnelsen "indianer" i aller beste velgående. Det er neppe sannsynlig at norske barn i overskuelig fremtid vil gå over til å leke "cowboy og amerikansk urinnvåner", og jeg vil også mene det er absurd å rette på troskyldig bruk av ordet indianer fordi det skulle ha noen rasistiske eller nedsettende overtoner. Langt snarere vil den populærkulturelle "indianeren" ha alle mulige positive konnotasjoner: han er edel, stoisk, ufordervet, lever i pakt med naturen etc. Man kan si dette i første rekke er en klisjé, men på norsk er den uløselig forbundet med ordet indianer, som i dagligtale på ingen måte er noe foreldet (eller rasistisk) begrep.

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg