Plassering

KF-bok. Begrenset gjenbruk

Oklahoma, delstat i USA, grenser til Kansas og Colorado i nord, Arizona i vest, Texas i sør, Arkansas og Missouri i øst; 181 049 km2 med 3 617 300 innb. (2007). Hovedstad: Oklahoma City.

Navnet er choctaw-indiansk oklahumma, 'det røde folk', forkortet OK og Okla. (ofte kalt The Sooner State, nybyggerstaten, etter kolonister som stormet inn før staten ble erklært åpen for kolonisering).

Oklahoma består for det meste av et sletteland som stiger jevnt fra ca. 100 moh. i sørøst til 1500 moh. i Black Mesa lengst nordvest hvor terrenget er mer oppskåret. Lengst i øst Ozarkplatået og Ouachita Mountains. Oklahoma City har 27 °C middeltemperatur i juli og 3 °C i januar. Nedbørmengden avtar fra 1250 mm i øst til 425 mm i vest. Den naturlige vegetasjon er i øst eik og furu i fjellene, og eik, hickory o.a. løvtrær i lavlandet, for øvrig gressteppe. 22 % av arealet er skogkledd, 31 % dyrket mark.

Av innbyggerne (ofte kalt 'okies' ˈoukis) var 2000 78 % hvite, 8 % svarte, 8 % indianere (mer enn i noen annen delstat) og 6 % spansktalende. Befolkningsøkningen var i perioden 1990–2000 9,7 %. 65 % av befolkningen bodde 2000 i byer. Største byer er hovedstaden Oklahoma City og Tulsa. Universiteter i Norman, Stillwater og Oklahoma City. De viktigste kirkesamfunn er baptistene og metodistene.

Oklahoma-området ble innlemmet i USA ved Louisiana-kjøpet 1803 og ble 1834 overlatt til de fem «siviliserte stammer» (se Indianerterritoriet). Mange stammer ble tvangsflyttet hit fra stater langer øst. Mest kjent er The Trail of Tears i 1838, hvor flere tusen av Cherokee-, Choctaw- og andre av de «fem siviliserte stammer» omkom på veien. Da det ble funnet olje, ble en del av Oklahoma åpnet for hvite, organisert som Oklahoma-territoriet og tillagt en smal landstripe lengst vest (det såkalte «Panhandle»). Oklahoma-territoriet og Indianerterritoriet ble så 1907 sammensluttet til en stat. Store oljefunn hadde da forvandlet Oklahomas økonomiske grunnlag. Tørken i 1930-årene førte til stor utvandring og befolkningsnedgang. Oklahoma sender 2 senatorer og 5 representanter til Kongressen.

Området var opprinnelig erklært som indianerland (Indian Country)

Jordbruket er en viktig næringsvei med betydelig storfehold: 5,4 mill. storfe, 2,4 mill. svin, 70 000 sauer og 243 mill. broilere (2004). Det dyrkes hvete, mais, hirse, havre, bomull, jordnøtter (peanøtter), frukt og grønnsaker m.m. Gårdene er meget store, særlig i vest. Jorderosjon er et alvorlig problem, og omtrent 95 % av arealet er under stadig kontroll for å hindre flom og jordødeleggelser. Den midtre delen har rike oljefelter. Store raffinerier i Tulsa. Oklahoma er USAs fjerde største oljeprodusent og utvinner også naturgass og helium. I øst utvinnes kull, i nordøsthjørnet bly- og sinkmalm. Industrien er særlig samlet i Oklahoma City og Tulsa. De viktigste grener er nærings- og nytelsesmiddelindustri, petrokjemisk og transportmiddelindustri. Tømmerdrift, kalkbrudd, sand-, stein- og sementindustri er viktige næringer.

The University of Oklahoma i Norman er landets ledende institusjon for forskning og publisering innenfor studiet av indianerkulturer.

    Foreslå endringer i tekst

    Foreslå bilder til artikkelen

    Kommentarer

    Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

    Du må være logget inn for å kommentere.