Oklahoma, forkortet OK og Okla., er en delstat i USA, som grenser til Kansas og Colorado i nord, Arizona i vest, Texas i sør, Arkansas og Missouri i øst. Delstaten har et areal på 181 049 km2 med 3 930 864 innbyggere (US Census, 2017). Hovedstaden er Oklahoma City.

Navnet er fra choctaw-språk oklahumma, 'det røde folk'. Delstaten er også kjent som The Sooner State, 'nybyggerstaten', etter kolonister som stormet inn før staten ble erklært åpen for kolonisering.

Oklahoma består for det meste av et sletteland som stiger jevnt fra cirka 100 moh. i sørøst til 1500 moh. i Black Mesa lengst nordvest hvor terrenget er mer oppskåret. Lengst i øst Ozarkplatået og Ouachita Mountains.

Oklahoma City har 27 °C middeltemperatur i juli og 3 °C i januar. Nedbørmengden avtar fra 1250 mm i øst til 425 mm i vest. Den naturlige vegetasjonen er i øst eik og furu i fjellene, og eik, hickory og andre løvtrær i lavlandet, for øvrig gressteppe. 22 prosent av arealet er skogkledd, 31 prosent dyrket mark.

Av innbyggerne (ofte kalt «okies») regnes 65,7 prosent som hvite, 7,8 prosent svarte, 9,2 prosent urfolk og 10,6 prosent hispanics (US Census, 2017). Av USAs delstater har bare California større urbefolkning enn Oklahoma, målt i antall.

58 prosent av befolkningen bor i urbaniserte strøk. De største byene er hovedstaden Oklahoma City og Tulsa. Det finnes universiteter i Norman, Stillwater og Oklahoma City. De viktigste kirkesamfunnene er baptistene og metodistene.

Oklahoma sender to senatorer og fem representanter til kongressen i Washington D.C.

Jordbruket er en viktig næringsvei med betydelig storfehold. Det dyrkes hvete, mais, hirse, havre, bomull, jordnøtter (peanøtter), frukt og grønnsaker. Gårdene er meget store, særlig i vest. Jorderosjon er et alvorlig problem, og omtrent 95 prosent av arealet er under stadig kontroll for å hindre flom og jordødeleggelser.

Den midtre delen av delstaten har rike oljefelter, med store raffinerier i Tulsa. Oklahoma er blant USAs største oljeprodusenter og utvinner også naturgass og helium. I øst utvinnes kull, i nordøsthjørnet bly- og sinkmalm. Industrien er særlig samlet i Oklahoma City og Tulsa. De viktigste grener er nærings- og nytelsesmiddelindustri, petrokjemisk og transportmiddelindustri. For øvrig er tømmerdrift, kalkbrudd, sand-, stein- og sementindustri viktige næringer.

The University of Oklahoma i Norman er landets ledende institusjon for forskning og publisering innenfor studiet av urfolkskultur.

Oklahoma-området ble innlemmet i USA ved Louisiana-kjøpet i 1803 og ble i 1834 overlatt til de «fem siviliserte stammer» (se Indianerterritoriet). Mange stammer ble tvangsflyttet hit fra stater langer øst, som følge av Indian Removal Act av 1830. Mest kjent er fordrivelsen «The Trail of Tears» (Tårenes vei) i 1838, hvor flere tusen av cherokee-, choctaw- og andre av de «fem siviliserte stammer» omkom på veien.

Da det ble funnet olje i 1859, ble en del av Oklahoma åpnet for innvandrere fra Europa. Dette området ble organisert som Oklahoma-territoriet i 1890 og tillagt en smal landstripe lengst vest (det såkalte «Panhandle»). Oklahoma-territoriet og Indianerterritoriet ble så i 1907 sammensluttet til én stat og opptatt i unionen som stat nummer 48. Store oljefunn hadde da forvandlet Oklahomas økonomiske grunnlag. Tørken i 1930-årene førte til stor utvandring og befolkningsnedgang.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.