domestisere

Domestiseringen har ført til at husdyrrasene er under menneskenes kontroll. Likevel er det stor variasjon i hvor tamme ulike raser er. Menneskene har valgt dyr på ulike kriterier, først og fremst individer som tålte, aksepterte eller likte å være nær folk. Senere i domestiseringen har mennesket valgt dyr utifra ulike menneskelige behov. For eksempel er storfeet brukt som trekkdyr, som gjødselprodusent, og i de senere generasjoner til kjøtt- og melkeproduksjon.

Domestiseringen har gitt større variasjon også i ytre trekk som farge, størrelse og typer mellom rasene, men større likhet innen rasene. Noen typiske endringer er for eksempel at ville arter i større rad har kamuflasjefarger, mens domestiserte dyr ikke trenger den type beskyttelse. For kjøttproduserende arter har ofte domestisering og senere menneskelig utvalg ført til mindre framparter og større bakparter. Et eksempel på dette er forskjellen på villsvin og tamsvin (gris). Mens villsvinet har omtrent 70 prosent av kroppsmassen i framparten, har en typisk moderne svinerase rundt 70 prosent av kroppsmassen i bakparten. Nyere forskning viser også at hjernen til de domestiserte dyra er mindre i forhold til kroppsvekt enn for de ville slektningene.

• avl
• husdyr
• naturlig utvalg

• Hall, Sephen J. G. Livestock Biodiversity. Kapittel 1 "The nature of livestock biodiversity. Blackwell Publishing 2004. ISBN 0-632-05499-9.
• Johansson, I. 1953. Domestikation och domistikationsförändringar. Kap. 1 i "Husdjursraserna. Internordisk handbok for landbruksundervisningen og den praktiske husdyravlen. Stockholm, Oslo 1953.