domestisere

Sauer
Søye og lamfjellbeite i Sødorfjellet, Hardanger. Sauen var blant de første pattedyrene som ble domestisert, trolig i Midt-Østen for omkring ti tusen år siden.
Sauer
Av /NTB.

Artikkelstart

Domestisere er å forandre ville dyr og planter til husdyr og nytteplanter gjennom genetiske endringer. Disse endringene skjer gjennom en kombinasjon av tilpasninger til klima- og naturendringer (naturlig utvalg), plutselige genetiske endringer i arvematerialet (mutasjoner) samt menneskelig utvelgelse av dyr og planter med egenskaper tilpasset menneskenes behov. I de mer enn 10 000 år siden domestiseringen startet er det utviklet en stor variasjon av husdyrraser på basis av en relativt smal genetisk base innenfor hver vill art.

Faktaboks

Uttale
domestisˈere
Etymologi
av latin ‘hus, hjem’

Domestisering av dyr

Villsvin

For kjøttproduserende arter domestisering ofte ført til mindre framparter og større bakparter. Et eksempel på dette er forskjellen på villsvin og tamsvin (gris). Mens villsvinet har omtrent 70 prosent av kroppsmassen i framparten, har en typisk moderne svinerase rundt 70 prosent av kroppsmassen i bakparten.

Villsvin
Av .
Lisens: Begrenset gjenbruk

Domestiseringen har ført til at husdyrrasene er under menneskenes kontroll. Likevel er det stor variasjon i hvor tamme ulike raser er. Menneskene har valgt dyr på ulike kriterier, først og fremst individer som tålte, aksepterte eller likte å være nær folk. Senere i domestiseringen har mennesket valgt dyr utifra ulike menneskelige behov. For eksempel er storfeet brukt som trekkdyr, som gjødselprodusent, og i de senere generasjoner til kjøtt- og melkeproduksjon.

Domestiseringen har gitt større variasjon også i ytre trekk som farge, størrelse og typer mellom rasene, men større likhet innen rasene. Noen typiske endringer er for eksempel at ville arter i større rad har kamuflasjefarger, mens domestiserte dyr ikke trenger den type beskyttelse. For kjøttproduserende arter har ofte domestisering og senere menneskelig utvalg ført til mindre framparter og større bakparter. Et eksempel på dette er forskjellen på villsvin og tamsvin (gris). Mens villsvinet har omtrent 70 prosent av kroppsmassen i framparten, har en typisk moderne svinerase rundt 70 prosent av kroppsmassen i bakparten. Nyere forskning viser også at hjernen til de domestiserte dyra er mindre i forhold til kroppsvekt enn for de ville slektningene.

Les mer i Store norske leksikon

Litteratur

  • Hall, Sephen J. G. Livestock Biodiversity. Kapittel 1 "The nature of livestock biodiversity. Blackwell Publishing 2004. ISBN 0-632-05499-9.
  • Johansson, I. 1953. Domestikation och domistikationsförändringar. Kap. 1 i "Husdjursraserna. Internordisk handbok for landbruksundervisningen og den praktiske husdyravlen. Stockholm, Oslo 1953.

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg