Hierarki har ulike betydninger. Felles er at fenomener rangeres i forhold til hverandre. Det kan derfor sies å skape eller utgjøre sosial ulikhet. Motsetningen til hierarki er likhet.

Hierarki brukes om organisasjonsformer som er preget av formaliserte over- og underordnede relasjoner.

Spesielt hierarkisk er det der avstanden mellom topp og bunn er stor, og når det er mange underordnede i forhold til de bestemmende og overordnede.

Er det sistnevnte tilfelle, snakker man om pyramidale strukturer siden forholdet mellom ulike grupper kan symboliseres ved hjelp av en pyramide.

Rangordningen i militære organisasjoner kan være utpreget hierarkisk, men i mindre strikt form kan hierarkier gjenfinnes i de fleste typer av organisasjoner. Det har vært argumentert for at ingen samfunn, heller ikke moderne demokratier, kommer utenom sosiale hierarkier.

Les mer i artikkelen om sosial ulikhet.

Byråkratisk organisasjon har flere kjennetegn som er hierarkiske. Byråkratiet er basert på prinsippet om at hvert nivå i en beslutningskjede har en bestemt, lovregulert myndighet.

Auguste Comte argumenterte i sin tid for at også ulike vitenskapelige fag eller disipliner burde forstås i en hierarkisk orden.

Fag som arbeidet med lovmessigheter mellom forholdsvis enkle enheter ville bli utviklet først, deretter kom de mer komplekse. Disse ville bygge på erfaring fra de først utviklede fagene, men uten at lovmessigheter på et mer komplekst nivå kunne reduseres til for eksempel mekanisk fysiske forklaringer.

Comte så på sosiologien som det faget som opererte med de mest komplekse enheter av det som kunne studeres i lovmessige sammenhenger.

I religiøs sammenheng har hierarki flere betydninger:

  • kirkesystem som bygger på et presteskap organisert i en fint gradert rangorden
  • selve presteskapet, særlig det høyere
  • kirkevelde, prestestyre, som en slik fast organisert kirke gjerne streber mot.

Et mer eller mindre fast organisert presteskap er kjent fra de fleste religioner; også innen den kristne kirke fikk hierarkiske organisasjonsprinsipper innpass på et tidlig tidspunkt.

Særlig innen den katolske kirke utviklet det seg et typisk hierarki, ved innvielse atskilt fra vanlige folk og etter den kanoniske retts regler underlagt de overordnede instansers jurisdiksjon, med paven som øverste instans.

Reformasjonen brøt med denne kirkeordning; ut fra læren om de døptes alminnelige prestedømme ble skillet mellom lekfolk og presteskap kritisert. Til tross for dette har skillet mellom lekfolk og presteskap spilt en betydelig rolle også i protestantisk tradisjon.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.