Métis, mestis, 'blandet'. Ordet ble opprinnelig brukt av den fransktalende befolkningen i Canada om personer med indiansk og fransk opphav, dvs. folk som andre steder på det vestlige slettelandet ble kalt half-breed. Mange métis var for øvrig av irsk og skotsk herkomst.

Tidlig på 1800-tallet utgjorde métis-befolkningen et aktivt element som mellommenn i pelshandelen, og hadde høyere status enn indianerne. Siden mange av dem behersket et indiansk språk, særlig algonkin, i tillegg til fransk og/eller engelsk, fikk de stor betydning både for indianere og hvite. I perioden 1820–60 spilte de f.eks. en viktig rolle i den historiske utviklingen i området omkring De store sjøene (Great Lakes). Her fungerte de ofte i en dobbeltrolle som forhandlere og handelsagenter, og de var tolker og assistenter for landmålere, misjonærer og oppdagelsesreisende.

Flertallet av métis befant seg i ojibwa- og cree-områdene nord og vest for Lake Superior. Her fantes de i alle indianske bosetninger, og flere steder var de så tallrike at de samlet seg i egne landsbyer. I senere tid har métis, særlig i de nordlige områdene, krevd anerkjennelse som egne lokalsamfunn. Se også mestis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.