Métis, mestis, 'blandet'. Ordet ble opprinnelig brukt av den fransktalende befolkningen i Canada om personer med indiansk og fransk opphav, dvs. folk som andre steder på det vestlige slettelandet ble kalt half-breed. Mange métis var for øvrig av irsk og skotsk herkomst.

Tidlig på 1800-tallet utgjorde métis-befolkningen et aktivt element som mellommenn i pelshandelen, og hadde høyere status enn indianerne. Siden mange av dem behersket et indiansk språk, særlig algonkin, i tillegg til fransk og/eller engelsk, fikk de stor betydning både for indianere og hvite. I perioden 1820–60 spilte de f.eks. en viktig rolle i den historiske utviklingen i området omkring De store sjøene (Great Lakes). Her fungerte de ofte i en dobbeltrolle som forhandlere og handelsagenter, og de var tolker og assistenter for landmålere, misjonærer og oppdagelsesreisende.

Flertallet av métis befant seg i ojibwa- og cree-områdene nord og vest for Lake Superior. Her fantes de i alle indianske bosetninger, og flere steder var de så tallrike at de samlet seg i egne landsbyer. I senere tid har métis, særlig i de nordlige områdene, krevd anerkjennelse som egne lokalsamfunn. Se også mestis.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.