British Columbia er Canadas vestligste provins og har landets kystlinje mot Stillehavet.

Den fjellrike provinsen grenser i nordvest til Alaska, i nord til Yukon Territory og Northwest Territories, i øst til provinsen Alberta og i sør til USA. Arealet er 944 735 kvadratkilometer (landareal: 925 186 kvadratkilometer) og utgjør omkring 10 prosent av Canadas samlede landareal. Det er 4 777 157 innbyggere (2017). Hovedstad er Victoria og største by er Vancouver.  

Navnet British Columbia ble gitt i 1858 etter Storbritannias dronning Victoria.

British Columbia har noen av de mektigste fjellpartier i Nord-Amerika. Fire hovedkjeder løper parallelt i retning nord–sør. Mellom kystfjellene (Coast Mountains) og Rocky Mountains ligger et platåland. Mer enn 3/4 av arealet er høyere enn 900 meter over havet. Høyeste punkt er Mount Fairweather, 4663 meter over havet, i Saint Elias Mountains på grensen til Alaska.

Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, hvorav Fraser River med en lengde på 1399 kilometerer den lengste. Deretter følger Kootenay River, Thompson River og Columbia River. Langs enkelte av elvene er det fruktbare daler. Tre prosent av arealet utnyttes til jordbruk. I nordøst når store kanadiske sletter inn i provinsen.

Kysten, som er innskåret av mange fjorder, er totalt 27 000 kilometer lang. Den er formet av istidens breer og har mange øyer. De største er Vancouver Island (32 137 kvadratkilometer) og øygruppen Haida Gwai (tidligere Queen Charlotte Islands). Cirka 60 prosent av arealet har barskog. Canadas høyeste fossefall, Della Falls (440 meter), er på Vancouver Island. Williston Lake på 1761 kvadratkilometer er den største innsjøen. Langs kysten finnes verdens største tempererte regnskog

British Columbia har en rekke nasjonalparker, Gwaii Haanas, Kootenay, Mount Revelstoke, Yoho, Wapusk med flere.

I januar er gjennomsnittstemperaturen ved vestkysten over 0 oC, noe som gir det mildeste klimaet i Canada. Ved kysten i nord er det gjennomsnittlig 15 oC i nord og 18C i sør. Det indre preges av kalde luftmasser fra Alaska og Yukon. I januar er gjennomsnittstemperaturen her mellom -10 og -15 oC.

Det er regner mye ved kysten, særlig høst og vinter. Vestlige sider av Vancouver Island har mer enn 2500 millimeter og kystens lavland 700-1000 millimeter årlig nedbør; østlige sider av øya har 700-1000 millimeter årlig nedbør. På vestlige kystfjell faller 700-1000 millimeter årlig nedbør, mye av den som snø. 

Mange har opphav fra De britiske øyer. Andre større etniske grupper er tyskere, kinesere og franskmenn. 129 420 personer regner sitt opphav som norsk og delvis norsk, og utgjør 3,2 prosent av befolkningen (2006). British Columbia er den av landets provinser som har størst tilflytting fra andre deler av Canada. Innbyggertallet øker også fordi svært mange av Canadas innvandrere fra den tredje verden bosetter seg i Vancouver-området. Provinsen har Canadas høyeste andel av befolkning med asiatisk herkomst. Den er på 20,2 prosent, hvorav kinesere utgjør 10,6 prosent (2006). Andelen som regner seg til urbefolkningen er på 4,8 prosent (130 000 nordamerikanske indianere og 59 500 métiser (2006).

Befolkningstettheten er lav og med en sterk konsentrasjon i den sørvestlige delen av British Columbia. I  Greater Vancouver-regionen bor cirka 51 prosent av provinsens befolkning (2006). Andre befolkningssentra i vekst er Okanagan Valley og Kamloops-regionen. Største byer (med forsteder) er Vancouver og Victoria.

British Columbia har en moderne og velstående økonomi basert på rike naturressurser og billig vannkraft.

Ved kysten drives fiske etter laks og sild. I den sørlige delen av provinsen finnes et allsidig jordbruk, med vekt på meieriprodukter, korn og frukt og bær. Okanagandalen er kjent for sine epler. De mineralske forekomstene er betydelige. Det er stor produksjon av bly og sink rundt Kimberley, videre utvinnes blant annet kobber (Highland Valley), kull (Vancouver Island), kvikksølv, gull, sølv, molybdenjern og petroleum. I Peace River-lavlandet nordøst for Rocky Mountains utvinnes petroleum, naturgass og kull.

Industrien er seg i stor grad i Vancouver-området. Skogsindustri (tømmer, trevirke og tremasse) dominerer. Viktige er også petrokjemisk, metall- og aluminiumsindustri (Kitimat). Nye høyteknologiske industrier er i vekst og omfatter informasjonsteknologi, bioteknologi og produksjon av medisinske apparater og brenselceller. Det drives omfattende forskning på miljøvennlig teknologi. Flere mindre skipsverft produserer fartøyer fra kajakker og kanoer til luksusyachter.

Vancouver er den største havnen i Canada og betjener prærieprovinsene og Yukon Territory. Vancouver er også et svært viktig knutepunkt for flytrafikken mellom Asia og Nord-Amerika.

Turisme utgjøres blant annet av skiidrett, camping og hvalsafari.

Kysten av British Columbia ble utforsket av Vitus Bering i 1741 og Kaptein James Cook kom til Nootka Counda i 1778. Det er anslått at befolkningen av nordamerikansk urbefolkning var på cirka 80 000 på den tiden. Britiske og amerikanske pelshandlere var de første som «utforsket» større områder. USA gjorde krav på Vancouver Island, som 1821 ble en del av Hudson's Bay Companys territorium. Øya ble britisk kronkoloni i 1849 og i 1858 ble kronkolonien British Columbia dannet. I 1862 døde cirka 14 000 mennesker fra urbefolkningen mellom Vancouver og Alaska av kopper. De to koloniene ble forent i 1866 og ble en kanadisk provins i 1871.

Med fullføringen av den transkontinentale jernbanen i 1885 begynte en blomstringsperiode innen gruve- og skogsdrift som varte frem til første verdenskrig. I 1903 ble grensen mellom British Columbia og Alaska fastlagt. Etter 1945 opplevde British Columbia, med sine store naturrikdommer, et nytt økonomisk oppsving. bortsett fra resesjoner tidlig i 1980-årene og tidlig på 1990-tallet.

I 1986 ble verdensutstillingen Expo 86 arrangert i Vancouver. Det kom mange immigranter til British Columbia etter at Hongkong ble innlemmet i Kina i 1997. I 2010 ble vinter-OL arrangert i Vancouver og Whistler. 

Ved valget i 2017 seiret British Columbia Liberal Party med 44,1 prosent av stemmene og Christy Clark fortsatte som førsteminister.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.