Canadas vestligste provins, omfatter hele Canadas kystlinje mot Stillehavet, grenser i nordvest til Alaska, i nord til Yukon og Northwest Territories, i øst til Alberta og i sør til USA; 944 735 km2 (landareal: 925 186 km2) med 4 113 500 innb. (2006). Hovedstad: Victoria.

British Columbia er et fjelland, med noen av de mektigste fjellpartier i Nord-Amerika. Fire hovedkjeder løper parallelt med hverandre i retning nord–sør. Mellom kystfjellene (Coast Mountains) og Rocky Mountains ligger et platåland. Mer enn 3/4 av arealet ligger høyere enn 900 moh. Høyest når Mount Fairweather (4663 moh.) i Saint Elias Mountains på grensen til Alaska. Fjellene er gjennomskåret av en rekke elver, hvorav Fraser, Kootenay, Thompson og Columbia er de største. Langs enkelte av elvene finnes fruktbare daler. I nordøst når de store kanadiske sletter inn i provinsen. Kysten er oppskåret av mange fjorder, formet av istidens breer, og oppløst i en rekke øyer. De største er Vancouver Island (32 137 km2) og øygruppen Queen Charlotte Islands. Store barskogarealer. Canadas høyeste fossefall, Della Falls (440 m), på Vancouver Island. British Columbia har en rekke nasjonalparker (Gwaii Haanas, Kootenay, Mount Revelstoke, Yoho, Wapusk m.fl.).

Mange har opphav fra de britiske øyer. Andre større etniske grupper er tyskere, kinesere og franskmenn. 15 300 personer regner sitt opphav som norsk mens ytterligere 96 700 regner sitt opphav som delvis norsk (2001). British Columbia har ikke lenger netto tilflytting fra andre deler av Canada. Likevel øker innbyggertallet fordi svært mange av Canadas innvandrere fra den tredje verden, velger å bosette seg i Vancouver-området. Provinsen har Canadas høyeste andel befolkning med asiatisk herkomst (22 %, hvorav kinesernes andel er 10 %, 2006). Andelen som anser seg tilhørende urbefolkningen, er 4,8 % (130 000 nordamerikanske indianere og 59 500 métis, 2006). Befolkningstettheten er lav, men med sterk konsentrasjon til den sørvestlige delen. I regionen som omfatter Vancouver og det sørlige Vancouver Island bor 2,7 mill. mennesker. Andre befolkningssentra i vekst er Okanagan Valley og Kamloops-regionen. Største byer (med forsteder) er Vancouver og Victoria.

British Columbia har en moderne og velstående økonomi, basert på rike naturressurser og billig vannkraft. Langs kysten drives fiske etter laks og sild. I den sørlige delen av provinsen finnes et allsidig jordbruk, med vekt på meieriprodukter, korn og frukt. Okanagandalen er kjent for sine epler. De mineralske forekomstene er betydelige. Stor produksjon av bly og sink rundt Kimberley, videre utvinnes kobber (Highland Valley), kull (Vancouver Island), kvikksølv, gull, sølv og petroleum. Viktigste næringsvei er industrien, som særlig er konsentrert til Vancouver-området. Skogsindustrien (tømmer, trevirke, tremasse) dominerer, viktige er også petrokjemisk, metall- og aluminiumsindustri (Kitimat). Nye høyteknologiske industrier er i vekst og omfatter informasjonsteknologi med produksjon av medieutstyr og telekommunikasjonsapparater, bioteknologi, medisinske apparater, ny brenselcelleteknologi og annen forskning innen miljøvennlig teknologi. Flere mindre skipsverft produserer alt fra luksusyachter til kajakker og kanoer. Vancouver er den største havnen i Canada, og betjener prærieprovinsene og Yukon. Vancouver er også et svært viktig knutepunkt for flytrafikken mellom Asia og Nord-Amerika.

Kysten av British Columbia ble først besøkt av spaniere 1774, senere av kaptein James Cook. Det er anslått at det bodde ca. 80 000 indianere i området på denne tiden. Britiske og amerikanske pelshandlere var de første som «utforsket» området. USA gjorde krav på Vancouver Island, som 1821 ble en del av Hudson's Bay Companys territorium, britisk kronkoloni 1849. Resten av territoriet ble 1858 kronkolonien British Columbia. De to kolonier ble forent 1866 og innlemmet i Canada 1871. Med den transkontinentale jernbanen 1885 begynte en blomstringsperiode innen gruve- og skogsdrift som varte frem til første verdenskrig. Etter 1945 har British Columbia, med sine store naturrikdommer, opplevd et nytt økonomisk oppsving.

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.