Rot. Av /Shutterstock. Begrenset gjenbruk

rot (botanikk)

Roten fester planten til jorden. Den er også viktig for plantens opptak av vann og næringsstoffer.

Røtter fester planten til jorden.

Gressrøtter
Av /Shutterstock.

Artikkelstart

Rot er det planteorganet som normalt utvikles nede i jorden. Roten fester planten til jorden og er viktig for at planten skal ta opp vann og løste næringssalter. Roten er dessuten et viktig lager for organiske stoffer.

Rotens bestanddeler

I en rotspiss kan det skjelnes mellom flere soner:

  • ytterst en rothette som beskytter roten under dens vekst i jorden,
  • deretter en delingssone (apikalmeristem) med livlig celledeling,
  • en strekningssone hvor det meste av lengdeveksten foregår,
  • og en rothårsone hvor epidermiscellene poser seg ut til lange og tynne rothår.

Det meste av plantens vannopptak foregår gjennom rothårene. Disse fungerer bare en viss tid og visner deretter bort. Samtidig dannes det stadig nye rothår. I rothårsonen foregår differensiering av andre celler til celler med ulike, spesialiserte funksjoner, blant annet ledningsvevene (vedvev og silvev).

Rotvevets oppbygning

I et tverrsnitt av en rot kan man se fordelingen av de enkelte cellevevene. I det sentrale partiet, sentralsylinderen, ligger ledningsvevet. Det er hos roten oppsplittet i atskilte og vekslende vedstrenger og silstrenger.

Omkring ledningsvevet ligger pericykelen, et tynnvegget, levende cellevev. Fra dette laget dannes siderøtter, og dessuten kork som beskytter eldre røtter utad.

På grensen mellom sentralsylinderen og rotbarken (primærbark) ligger et énlaget vev, endodermis, med karakteristisk bygning og funksjon.

Rotbarken består av parenkym, og her lagres organiske stoffer (mest stivelse) ofte i store mengder. Unge røtter er ytterst omgitt av epidermis (overhud). I eldre røtter er epidermis, rotbark og endodermis falt bort, slik at pericykelen med korklaget ligger ytterst. I røtter med sekundær tykkelsesvekst dannes et kambium mellom vedstrengene og silstrengene. Tykkelsesveksten foregår da på samme måte som i stengler.

Rotsystem

Hos nakenfrøede og de fleste tofrøbladede vokser plantens første rot, kimroten, ut til en hovedrot. Med sine siderøtter danner den et rotsystem som hos store trær kan strekke seg over et stort areal.

Hos enfrøbladede planter dør hovedroten tidlig og erstattes av en knipperot, det vil si mange omtrent jevntykke røtter, birøtter, som skyter ut fra grunnen av stengelen.

Typer røtter

Noen sumpplanter utvikler såkalte pneumatoforer. Det er røtter som stikker opp av jorden for å få tilgang til luft.
Pneumatofor
Av /Shutterstock.

De fleste karplanter har ekte røtter, det er bare noen få som mangler røtter, for eksempel blærerot og korallrot. Noen planter utvikler spesielle typer rot.

Tropiske epifytter, spesielt orkideer, har luftrøtter som henger fritt i luften og tar opp vann fra denne. Noen tropiske sumpplanter har ånderøtter (pneumatoforer) som stikker opp av jorden. Hos bergflette og noen andre klatrende planter finnes klatrerøtter. Noen fikentrær og palmer danner støtterøtter som går ned til jorden fra stammer og grener.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg