De tradisjonelle religiøse forestillingene hos de amerikanske urfolkene fremviser like stor variasjon som andre kulturelementer. Likevel er det mulig å peke på enkelte fellestrekk, blant annet den nære forbindelsen mellom religion, natur, mennesker og dyr. Religionen spilte en svært viktig rolle hos mange folk, og den fikk stadig sin posisjon befestet gjennom til dels omfattende seremonier og ritualer.

I Nord-Amerika stod oppfatningen om en drivende, mana-lignende kraft, ofte omtalt som manitu, sentralt. Ved riktig behandling, som gjerne innebar magiske rutiner utført av religiøse spesialister kunne kraften påvirkes til å bli til velsignelse for menneskene. Forestillinger av denne art var koblet sammen med en gjennomført respektfull holdning til allnaturen, en innstilling som i sin konsekvens virket ressursbevarende. Rituelt kom troen på naturåndene til uttrykk ved ofring og bønn til den kraft eller det vesen som styrer viltflokkene (for eksempel reinsdyrånden hos naskapiene). Hos enkelte grupper, som pueblofolkene og slettelandsfolkene, forekom det også tilbedelse av Solen. I noen områder opptrer vesener som tordenfuglen og den hornete slange.

Et utbredt og karakteristisk trekk var fremmaningen av den personlige skytsånd under en visjon i ødemarken. Man måtte dra ut i skogen eller fjellet og faste og be i ensomhet for å søke et drømmesyn av den dyreånd eller det fabeldyr som ville komme til hjelp når det var påkrevd.

Mange av de fastboende jordbruksfolkene, ikke minst pueblofolkene, hadde en rik historie-tradisjon, en kompleks filosofi og et omfattende presteskap som utførte danser og innviklede seremonier til beste for fellesskapet.

I Mesoamerika kjennetegnes religionen blant annet av hierarkisk ordnede gudegallerier på ulike kosmiske nivåer, oververdener og underverdener. De religiøse spesialistene var samtidig matematikere, astronomer og astrologer. Ved omfattende ritualer og ofringer – også menneskeofringer – i årets løp og ved bestemte tidsintervaller sørget de rituelle spesialistene for at solen fulgte sin bane, slik at kosmos ble vedlikeholdt. Se aztek.

I Sør-Amerika har Amazonas-folkenes religiøse forestillinger alltid vært nært knyttet til naturen og ulike slags åndevesener. Andes-kulturenes religion var preget av forfedrene, kulturbringere og den guddommelige herskere, og dessuten av en sentralisert, offentlig kult i store tempelanlegg. Se inka.

Selv om kristen misjon har øvd sin innflytelse i fem hundre år, har en rekke urfolk bevart mange av tradisjonelle religiøse forestillinger, og disse utgjør en viktig del av kulturell identitet.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer (1)

skrev oluf berntsen

hei, hvorfor har dere ikke info om våpnene til religion demmes?

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg