Virginia

Plassering

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Virginia.

.
Lisens: Begrenset gjenbruk

Artikkelstart

Virginia er en delstat i USA, midt på østkysten. Delstaten har et areal på 110 792 kvadratkilometer og 8 631 393 innbyggere (US Census, 2020). Hovedstaden er Richmond.

Faktaboks

Uttale
vədʒˈinjə
Etymologi
av engelsk «jomfru», kalt slik til ære for dronning Elizabeth 1 i 1584 eller 1585, sikter til dronningens ugifte stand
Også kjent som

forkortet VA og Va.

Virginia blir også kalt The Old Dominion State fordi Karl 1 ga området status som dominion.

Natur og klima

Great Falls er en rekke stryk og fosser i elven Potomac, på grensen til Maryland.
.
Lisens: CC BY 2.0

Kystsletta, Atlantic Costal Plain, er sterkt innskåret innenfor Chesapeake Bay, og dreneres av James River og Potomac River ved grensen mot Maryland i nord. Vestover hever landet seg mot Appalachenes parallelle fjellrygger og daler, blant annet tett skogbevokste Blue Ridge (1746 meter over havet) og den fruktbare Shenandoah Valley. Lengst vest, ved grensen mot Kentucky, nås Cumberlandplatået, platålandet vest for Great Appalachian Valley.

Klimaet er temperert i innlandet; subtropisk i de sørøstlige kystområder. Richmond har 26 °C middeltemperatur i juli, 4 °C i januar og 1065 millimeter nedbør. Kystområdene i sørøst er myrlendte, med vegetasjon av myrt og sypresser. Lenger vest vokser løvfellende trær som eik, ask, hickory og trollhegg; i Appalachene mye bøk og gran.

Befolkning

Av befolkningen regnes 69,4 prosent som hvite (inkludert 9,8 prosent hispanic) og 19,9 prosent som svarte (US Census, 2020).

Folketallet vokste med 15 prosent fra 1970 til 1980, 15,7 prosent i perioden 1980–1990, 14,4 prosent i perioden 1990–2000, 12,7 prosent i perioden 2000-2010 og 7,5 fra 2010 til 2020. 75,5 prosent av befolkningen bor i byer (2010). De største byene i Virginia er Virginia beach med 459 470 innbyggere og Norfolk med 242 803 innbyggere. I hovedstaden Richmond bor det 204 214 mennesker (Census 2020).

Delstaten har mange universiteter og institusjoner for høyere utdannelse; de største er Virginia Polytechnic Institute i Blacksburg (grunnlagt 1872), Virginia Commonwealth University i Richmond (1838) og University of Virginia (1819) i Charlottesville. Det mest kjente universitetet er The College of William and Mary i Williamsburg, et statsuniversitet grunnlagt i 1693, nasjonens nest eldste college. De største kirkesamfunnene er baptistene og metodistene.

Virginia sender to senatorer og elleve representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Næringsliv

På kystsletta dyrkes tobakk, mais og peanøtter, i nordvest (Shenandoah Valley) dyrkes mye frukt (epler, ferskener). Storfe- og svineavl dominerer husdyrholdet. Kull er viktigste bergverksproduktet, dessuten utvinnes bly-, sink og titanmalm. Tobakks-, kunststoffindustri og skipsbygging er de viktigste industrigrenene. Det store antall militære installasjoner i Virginia gjør forsvaret til en av statens største arbeidsgivere. Delstaten har også betydelige inntekter fra turisme.

Virginia står for 2,5 % av USAs samlede brutto nasjonalprodukt, noe som er 14. størst av statene i USA (U.S. Department of Commerce, 2021).

Februar 2022 var den sesongjusterte arbeidsledigheten i Pennsylvania på 3,2 % mot 3,8 % på landsbasis. Dette var en nedgang i staten på 1,3 % fra året før (Bureau of Labor Statistics, 2022).

Historie

De første menneskene slo seg ned i området som i dag kjennes som Virginia for rundt 12 000 år siden. Dette var jegere og fiskere som holdt til langs elvene. Ved ankomsten av europeiske settlere mot slutten av 1500-tallet og begynnelsen på 1600-tallet holdt flere urfolk til i området. Disse hørte blant annet til språkgruppen Algonkin.

Virginia ble den 10. staten i USA i 1788. Allerede i 1583–1588 gjorde Sir Walter Raleigh det første forsøket på å grunnlegge en engelsk koloni i Nord-Amerika. Området han valgte, kalte han Virginia (jomfrulandet) til ære for «jomfrudronningen» Elizabeth 1.

Etter dette mislykte koloniseringsforsøket kom den første permanente bosetningen i stand i 1607 med grunnleggelsen av Jamestown ved utløpet av James River. Virginia ble kronkoloni i 1624, og baserte sin vekst på tobakksdyrking og slavehold. Etter Cromwells maktovertagelse i England i 1650-årene flyttet også mange aristokrater til Virginia. Området var et sentrum for motstanden mot den britiske beskatningen av koloniene, og flere av lederne i den amerikanske frigjøringskampen kom herfra.

Virginia spilte en betydelig rolle i unionens første år. Fire av USAs fem første presidenter kom fra Virginia. Den største, østlige delen av Virginia brøt ut av unionen i 1861, og Richmond ble gjort til de konføderertes («sørstatenes») hovedstad. Virginia ble en sentral krigsskueplass i borgerkrigen i perioden 1861–1865. Den vestlige delen av Virginia valgte imidlertid «nordstatenes» parti, og ble i 1863 opptatt i unionen som staten West Virginia. Virginia ble gjenopptatt i unionen i 1870.

På 1900-tallet har Virginia, som andre sørstater, opplevd raseproblemer. I 1988 valgte Virginia USAs første svarte guvernør, demokraten Douglas Wilder.

Les mer i Store norske leksikon

Eksterne lenker

Kommentarer

Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg