Plassering
KF-bok. Begrenset gjenbruk
Virginia.
Geoatlas. Begrenset gjenbruk
Kystsletta, Atlantic Costal Plain, er sterkt innskåret innenfor Chesapeake Bay, og dreneres av James River og Potomac River ved grensen mot Maryland i nord. Vestover hever landet seg mot Appalachenes parallelle fjellrygger og daler, blant annet tett skogbevokste Blue Ridge (1746 moh.) og den fruktbare Shenandoah Valley. Lengst vest, ved grensen mot Kentucky, nås Cumberlandplatået, platålandet vest for Great Appalachian Valley.
Klimaet er temperert i innlandet; subtropisk i de sørøstlige kystområder. Richmond har 26 °C middeltemperatur i juli, 4 °C i januar og 1065 mm nedbør. Kystområdene i sørøst er myrlendte, med vegetasjon av myrt og sypresser. Lenger vest vokser løvfellende trær som eik, ask, hickory og trollhegg; i Appalachene mye bøk og gran.
Av befolkningen regnes 69,7 prosent som hvite (inkludert 9,4 prosent hispanic) og 19,8 prosent som svarte (US Census, 2017). Folketallet vokste med 15 prosent fra 1970 til 1980, 15,7 prosent 1980–90 og 14,4 prosent 1990–2000. 75,5 prosent av befolkningen bor i byer (2010), de viktigste er Norfolk og hovedstaden Richmond. Delstaten har mange universiteter og institusjoner for høyere utdannelse; de største er Virginia Polytechnic Institute i Blacksburg (grunnlagt 1872), Virginia Commonwealth University i Richmond (1838) og University of Virginia (1819) i Charlottesville. Det mest kjente universitetet er The College of William and Mary i Williamsburg, et statsuniversitet grunnlagt i 1693, nasjonens nest eldste college. De største kirkesamfunnene er baptistene og metodistene.
Virginia sender to senatorer og elleve representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.
På kystsletta dyrkes tobakk, mais og peanøtter, i nordvest (Shenandoah Valley) dyrkes mye frukt (epler, ferskener). Storfe- og svineavl dominerer husdyrholdet. Kull er viktigste bergverksproduktet, dessuten utvinnes bly-, sink og titanmalm. Tobakks-, kunststoffindustri og skipsbygging er de viktigste industrigrenene. Det store antall militære installasjoner i Virginia gjør forsvaret til en av statens største arbeidsgivere. Delstaten har også betydelige inntekter fra turisme.
Virginia ble den 10. staten i USA i 1788. Allerede i 1583–1588 gjorde Sir Walter Raleigh det første forsøket på å grunnlegge en engelsk koloni i Nord-Amerika. Området han valgte, kalte han Virginia (jomfrulandet) til ære for «jomfrudronningen» Elizabeth 1.
Etter dette mislykte koloniseringsforsøket kom den første permanente bosetningen i stand i 1607 med grunnleggelsen av Jamestown ved utløpet av James River. Virginia ble kronkoloni i 1624, og baserte sin vekst på tobakksdyrking og slavehold. Etter Cromwells maktovertagelse i England i 1650-årene flyttet også mange aristokrater til Virginia. Området var et sentrum for motstanden mot den britiske beskatningen av koloniene, og flere av lederne i den amerikanske frigjøringskampen kom herfra.
Virginia spilte en betydelig rolle i unionens første år. Fire av USAs fem første presidenter kom fra Virginia. Den største, østlige delen av Virginia brøt ut av unionen i 1861, og Richmond ble gjort til de konføderertes («sørstatenes») hovedstad. Virginia ble en sentral krigsskueplass i borgerkrigen i perioden 1861–1865. Den vestlige delen av Virginia valgte imidlertid «nordstatenes» parti, og ble i 1863 opptatt i unionen som staten West Virginia. Virginia ble gjenopptatt i unionen i 1870.
På 1900-tallet har Virginia, som andre sørstater, opplevd raseproblemer. I 1988 valgte Virginia USAs første svarte guvernør, demokraten Douglas Wilder.
Kommentarer
Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?
Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.
Du må være logget inn for å kommentere.