ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk

ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO- 169) ble vedtatt på ILOs 76. arbeidskonferanse i Genève i juni 1989. Kon­vensjonen ble ratifisert av Norge som første stat 20. juni 1990.

Urfolkenes medinnflytelse og beslutningsmyndighet i saker som angår dem er kjerneelementer i ILO-169. Det blir lagt vekt på å anerkjenne urfolks ønskemål om kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling. Videre skal man med denne konvensjonen sikre ur­folkene muligheter til å opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin religion innen rammen av de stater de lever i.

Man kan si at hovedmålsettingen til ILO-169 er å gi urfolk rett til å bevare sin identitet som folkegruppe, og at de skal ha rett til å bevare og videreutvikle sin livs­form og sin kultur på deres egne premisser, og at myndighetene skal ha plikt til aktivt å støtte dette arbeidet. ILO-169 er i tillegg det viktigste in­ternasjonalt bindende instrument som gjelder urfolks landrettigheter.

Norges ratifikasjon av ILO-169 har vært viktig for samenes rettsstilling.

 

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.