ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk

ILO-konvensjonen om urfolk og stammefolk i selvstendige stater (ILO- 169) ble vedtatt på ILOs 76. arbeidskonferanse i Genève i juni 1989. Kon­vensjonen ble ratifisert av Norge som første stat 20. juni 1990.

Urfolkenes medinnflytelse og beslutningsmyndighet i saker som angår dem er kjerneelementer i ILO-169. Det blir lagt vekt på å anerkjenne urfolks ønskemål om kontroll over sine egne institusjoner, sin livsform og økonomiske utvikling. Videre skal man med denne konvensjonen sikre ur­folkene muligheter til å opprettholde og videreutvikle sin identitet, sitt språk og sin religion innen rammen av de stater de lever i.

Man kan si at hovedmålsettingen til ILO-169 er å gi urfolk rett til å bevare sin identitet som folkegruppe, og at de skal ha rett til å bevare og videreutvikle sin livs­form og sin kultur på deres egne premisser, og at myndighetene skal ha plikt til aktivt å støtte dette arbeidet. ILO-169 er i tillegg det viktigste in­ternasjonalt bindende instrument som gjelder urfolks landrettigheter.

Norges ratifikasjon av ILO-169 har vært viktig for samenes rettsstilling.

 

 

 

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål om eller kommentarer til artikkelen?

Kommentaren din vil bli publisert under artikkelen, og fagansvarlig eller redaktør vil svare når de har mulighet.

Du må være logget inn for å kommentere.