Nordamerikanske urfolk fra sørøstområdet er en fellesbetegnelse for urfolkene som holdt til i de sørøstlige jordbruksstatene i Nord-Amerika, av antropologene kalt det sørøstlige kulturområdet.

Faktaboks

Også kjent som

sørøstfolk

Dette området strakte seg fra skogsfolkenes sørgrense til Mexicogolfen, fra atlanterhavskysten til Texas og nordover mot slettelandsfolkenes territorium. Opprinnelig var hele området skogdekket med utpreget løvtrevegetasjon. Klimaet er temperert til subtropiskFloridahalvøya, men i de nordlige distriktene er vinteren streng med til dels store snøfall. Området er fruktbart, med rikelig nedbør. I den sørlige delen er vekstsesongen lang og velegnet for mais og andre vekster av subtropisk opprinnelse, noe som gav mulighet for intensivt jordbruk og fast bosetning i større landsbyer.

Historikk og levesett

På et relativt tidlig tidspunkt vokste det frem sentraliserte høvdingdømmer, statsdannelser og større allianser. Minner fra tidlig bosetning eksisterer i form av rundtoppede gravhauger datert til mellom 1000 fvt. og 700 evt. Fra denne tiden stammer de såkalte mounds eller hauger, som dels har form av koniske eller rektangulære pyramider (tempelplattformer) og dels er utformet som slangelignende voller. Forbindelsen mellom disse byggverkene og de historisk kjente nasjonene i området er ikke klarlagt, men det synes klart at så vel byggverkene som etterkommerne av de folkene som bygde dem har fått impulser fra det mesoamerikanske kjerneområdet i sør.

Nettopp fordi området var fruktbart og lett tilgjengelig for de første europeerne, ble sørøstfolkene tidlig utsatt for erobring og overgrep. Bortsett fra cherokee, som ennå eksisterer som en etnisk enhet av en viss størrelse, er de fleste folkene forsvunnet som intakte grupper. Seminolene utgjør et særtilfelle, idet de fremdeles eksisterer som gruppe omtrent der hvor de først ble kjent, men da som en ny sammenslutning av flere fordrevne og desimerte rester av andre stammer. Vår kunnskap om sørøstfolkene er nokså fragmentarisk og mangelfull, men det finnes beskrivelser av enkelte folk som gir et visst inntrykk av samfunn og kultur på 1600- og 1700-tallet. Dette gjelder for eksempel natchez, foruten cherokee, chickasaw, choctaw, creek og seminol, de såkalte «fem siviliserte stammer».

Sørøstfolkene var stort sett elvefolk. De bodde langs elver og større bekker som gav mulighet for dyrking på breddene og elveterrassene. Redskapene var enkle, men jordbruket var likevel svært produktivt. I tillegg utnyttet de skogens rikdommer av spiselige planter og vilt. Både i sin organisasjonsform, kalt tilnærmet «teokratisk», og i sin krigføring og ritualene omkring denne (blant annet kannibalisme) oppviste sørøstfolkene en viss likhet med mesoamerikanske folk.

Språk

Språklig kan de hovedsakelig regnes til to språkfamilier, nemlig muskogean (blant annet chickasaw, choctaw og creek) og irokesisk (blant annet cherokee); se amerikanske urfolkspråk.

Les mer i Store norske leksikon

Kommentarer

Kommentarer til artikkelen blir synlig for alle. Ikke skriv inn sensitive opplysninger, for eksempel helseopplysninger. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan. Det kan ta tid før du får svar.

Du må være logget inn for å kommentere.

eller registrer deg