Comanche, indianerstamme på det sørlige slettelandet i USA, kjent bl.a. fra western-bøker og -filmer. Opprinnelig hørte de hjemme i det sørlige Wyoming. De utgjorde en gren av shoshonistammen og snakket samme dialekt av shoshoni, som tilhører den uto-aztekiske språkfamilien. Selv kalte de seg nuumu, 'folket'.

Under presset fra slettelandsindianerne ble shoshoniene drevet mot fjellene og comanchene sørover, og etter hvert overtok de kulturtrekk som bisonjakt til hest. Noen folkerik stamme var de aldri, men de var likevel fryktet som motstandere. I ca. 200 år lå de stadig i strid med spanierne og senere meksikanerne. Overfor amerikanerne i sin alminnelighet var de vennligsinnet, men texanerne, som tok fra dem de beste jaktmarkene, ble deres bitreste fiender. Fra omkring 1795 var de alliert med kiowaene. I 1835 inngikk de sin første avtale med den amerikanske regjeringen, og i 1867 gikk de med på å bosette seg på et reservat i det sørvestlige Oklahoma. Men det var først etter en oppstand i 1874–75 at comanchene, sammen med kiowaene og apachene, endelig slo seg ned på dette området.

Stammens hovedkvarter befinner seg nord for Lawton, og ca. 60 % av medlemmene bor i dette området, mens resten er spredt over hele USA. Reservatet ble oppløst av myndighetene i 1878 og delt opp i individuelle parseller, noe som ganske snart førte til jordmangel. Omkring 1900 ble befolkningen anslått til 1500. Midt i 1990-årene var tallet ca. 8500, hvorav mange såkalte mixed blood. Språket står i fare for å dø ut, men det er satt i gang opplæringsprogrammer. Under den annen verdenskrig tjenestegjorde flere comancher i den amerikanske sambandstjenesten gjennom å bruke språket som «kode».

Foreslå endringer i tekst

Foreslå bilder til artikkelen

Kommentarer

Har du spørsmål til artikkelen? Skriv her, så får du svar fra fagansvarlig eller redaktør.

Du må være logget inn for å kommentere.