Arkansas

Arkansas består av to geografiske hovedområder. Den nordvestlige delen er et høyland, som deles av Mississippielvens seilbare bielv Arkansas i Ozarkplatået i nord og Ouachita Mountains i sør. Fjellene når opp i 700–800 meters høyde. Sør og øst for høylandet ligger et fruktbart sletteland som ofte er utsatt for oversvømmelser fra Mississippi. På slettelandet er klimaet fuktig og subtropisk, og påvirkes av varme luftmasser over Mexicogolfen.

Av befolkningen regnes 79,3 prosent som hvite og 15,7 prosent som svarte/afroamerikanere – mot 25 prosent i 1860. 7,6 prosent er av spansk herkomst (US Census, 2017). Den afroamerikanske befolkningen er i majoritet i områdene langs Mississippi, mens Ozarkplatået har en tilnærmet hvit befolkning. Litt over 56 prosent av befolkningen bor i byer eller tettbygde strøk. De største byene er hovedstaden Little Rock med 198 606 innbyggere, Fort Smith med 88 037 innbyggere og universitetsbyen Fayetteville 85 257 innbyggere (US Census, 2017).

Arkansas velger to senatorer og fire representanter til den føderale kongressen i Washington D.C.

Selv om næringslivet i Arkansas ikke lenger domineres av jordbruk spiller jordbruket fortsatt en stor rolle. Delstaten er den største såvel risprodusenten som kylling- og kalkunprodusenten i USA. Staten er også USAs tredje største bomullsprodusent.

Omtrent halvparten av arealet er dekket av skog (eik, hickory, sypress), noe som gir grunnlag for en omfattende skogsdrift og treforedlingsindustri. Den øvrige industrien har vist en sterk stigning i de siste årtier og er særlig knyttet til foredling av jordbruksprodukter og delstatens egen mineralproduksjon. 95 prosent av USAs bauxitt utvinnes i Arkansas, som også er den største produsent av brom og vanadium. Arkansas har dessuten stor industri knyttet til olje og naturgass. Verdens største detaljhandel – Walmart – har sitt hovedkvarter i Bentonville, Arkansas. Staten har en stor turisttrafikk til de mange kurstedene med varme kilder.

Arkansas var befolket av urfolk, blant annet quapaw og stammer innen caddo og osage, som kjempet mot de første europeere som utforsket området. Blandt de første var spanske Hernando de Soto i 1541, og franskmennene Jacques Marquette og Louis Jolliet i 1673. I 1681 gjorde Robert La Salle og Henri de Tonti en omfattende reise i området, og de Tonti opprettet Arkansas Post øst i nåværende Arkansas som den første kolonien i 1686. I 1762 avstod Frankrike området til Spania, men fikk det tilbake i 1800.

Arkansas utgjorde en del av kolonien Louisiana, som Frankrike (Napoleon) solgte til USA i 1803 (Louisiana-kjøpet). Området ble skilt ut som eget territorium 4. juli 1819. I årene som kom var slaveriet en sentral sak i territoriets politikk og fremtid, der folk i de vestlige områdene – hvor det var utstrakt bomullsdyrking – var for slaveri, mens befolkningen i de mer kuperte områdene i vest, hvor annet jordbruk dominerte, var motstandere. Da administrasjonen i Washington i 1836 endelig aksepterte Arkansas som USAs 25. stat opptatt i unionen i 1836, ble den unionens 13. slavestat – stater der slaveri var lovlig med visse begrensninger.

Arkansas trådte ut av unionen igjen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen, hvor staten med sin kontroll av Mississippielven var en viktig partner. Etter den amerikanske borgerkrigen ble Arkansas gjenopptatt som stat i unionen i 1868. Staten opprettholdt helt til 1957 et strengt raseskille, blant annet innen skolesektoren, og det var først i 1959 at alle skoler var åpne for alle.

• USA
• USAs historie
• Oversikt over USAs historie
• USAs politiske system
• Delstater i USA

• United States Census Bureau, QuickFacts: Arkansas.