Arkansas var befolket av urfolk, blant annet quapaw og stammer innen caddo og osage, som kjempet mot de første europeere som utforsket området. Blandt de første var spanske Hernando de Soto i 1541, og franskmennene Jacques Marquette og Louis Jolliet i 1673. I 1681 gjorde Robert La Salle og Henri de Tonti en omfattende reise i området, og de Tonti opprettet Arkansas Post øst i nåværende Arkansas som den første kolonien i 1686. I 1762 avstod Frankrike området til Spania, men fikk det tilbake i 1800.
Arkansas utgjorde en del av kolonien Louisiana, som Frankrike (Napoleon) solgte til USA i 1803 (Louisiana-kjøpet). Området ble skilt ut som eget territorium 4. juli 1819. I årene som kom var slaveriet en sentral sak i territoriets politikk og fremtid, der folk i de vestlige områdene – hvor det var utstrakt bomullsdyrking – var for slaveri, mens befolkningen i de mer kuperte områdene i vest, hvor annet jordbruk dominerte, var motstandere. Da administrasjonen i Washington i 1836 endelig aksepterte Arkansas som USAs 25. stat opptatt i unionen i 1836, ble den unionens 13. slavestat – stater der slaveri var lovlig med visse begrensninger.
Arkansas trådte ut av unionen igjen i 1861 og sluttet seg til Sørstatskonføderasjonen, hvor staten med sin kontroll av Mississippielven var en viktig partner. Etter den amerikanske borgerkrigen ble Arkansas gjenopptatt som stat i unionen i 1868. Staten opprettholdt helt til 1957 et strengt raseskille, blant annet innen skolesektoren, og det var først i 1959 at alle skoler var åpne for alle.
Kommentarer
Kommentaren din publiseres her. Fagansvarlig eller redaktør svarer når de kan.
Du må være logget inn for å kommentere.