Mississippi – elv

Mississippi, største elv i Nord-Amerika, og Jordens fjerde lengste elv når den måles fra Missouris kilder; offisielt målt til 5971 km. Enkelte andre målinger viser en lengde på over 6000 km, og Mississippi–Missouri regnes ifølge disse målingene som verdens fjerde lengste elv. Lengden av Mississippi fra dens egen kilde er 3766 km; nedbørfeltet er ca. 3 221 000 km².

Man regner Mississippis utspring fra Lake Itasca i nordvestlige Minnesota, 445 moh. Den renner i begynnelsen gjennom et skog- og myrland, rikt på sjøer, og har fosser og stryk. Ved Minneapolis danner den de til sammen 21 m høye St. Anthony-fossene, og deretter er den seilbar like til munningen, da de små stryk den danner lenger nede, er gjort farbare. Litt nord for St. Louis forener den seg med Missouri, som er mindre vannrik, og ved Cairo med Ohio, som har større vannføring enn Mississippi og Missouri til sammen. I tertiær nådde en vik av Mexicogolfen inn i Mississippidalen omtrent til Ohios munning. Denne er senere fylt opp av Mississippis deltaavleiringer og danner nå en kolossal elveslette. I dette området er Mississippis fall meget lite, 1:20 000, og elven slynger seg frem i store meandrer. Her er også elveleiet høyere enn landet omkring, sideelvene har derfor vanskelig for å bli forent med hovedelven så de løper parallelt med denne lange strekninger, f.eks. Yazoo River. Langs bredden er det bygd diker for å beskytte det lavere land omkring. I storflommer kan likevel vannet bryte seg igjennom. Dette skjedde blant annet i 1993 og 1997, da det oppstod to av de største flommer i nyere tid. I 1993 ble omkring 40 000 km² oversvømt.

Mississippi danner et veldig delta med mange grener ut i Mexicogolfen. Hovedgrenen deler seg i fire munningsarmer, passes. Deltaet er kanalisert.

Vannføringen ved utløpet kan gjennomsnittlig settes til 17 000 m³/s, men den skifter mye, slik at vannstanden ved Vicksburg kan variere med opptil 17 m. Ved New Orleans er Mississippi 2,4 km bred. Av dens mange bielver (inntil Missouris munning) kan nevnes Minnesota og Des Moines (begge fra vest), Chippewa, Wisconsin og Illinois (alle fra øst). Nedenfor Missouri er dens viktigste bielver (foruten Ohio) Arkansas og Red River (begge fra vest). Disse bielvene er seilbare på lange strekninger. Til sammen er Mississippi med sine bielver seilbar ca. 22 000 km. Elveskipsfarten var betydelig inntil den ble utkonkurrert av jernbanene i annen halvdel av 1800-tallet. Det er imidlertid fremdeles stor lektertrafikk, og elven er også nå en meget viktig transportåre. I nederste del er trafikken av havgående skip betydelig (New Orleans, Baton Rouge).

Mississippi (det nedre løp) ble oppdaget 1541 av Hernando de Soto; muligens kom alt 1519 Alonso Alvarez de Pineda til elven. Imidlertid ble de Sotos oppdagelse uten betydning i mange år; først de to franskmenn Joliet og Marquette gjorde Mississippi kjent i vår kulturkrets, idet de 1673 reiste nedover fra munningen av Wisconsin til munningen av Arkansas. I 1680 utforsket Hennepin elven fra munningen av Illinois til St. Anthony-fossene, hvor nå Minneapolis ligger, og to år senere fulgte La Salle elvens løp like til munningen i Mexicogolfen og krevde hele Mississippidalen for Frankrike. Etter franske avståelser 1762 og 1763 ble Mississippi grense mellom spaniere i vest og briter i øst. 1783 USAs vestgrense, men munningen ble kontrollert av Spania, som ved traktat 1795 garanterte fri skipsfart. Ved Louisiana-kjøpet 1803 fikk USA kontroll over den vestlige del av Mississippidalen.

På tross av flomsikringstiltak har Mississippi flere ganger forårsaket alvorlige flomkatastrofer, bl.a. i 1973, 1982 og særlig 1993, da vannstanden ved St. Louis stod 14 m over normal vannstand.